Bevissikring – skatteetatens nye boksehansker
Fra 1. juli gis skatteetaten anledning til å innhente bevis i skattesaker ved tvang. Bestemmelsen er forutsatt brukt ved alvorlig skattekriminalitet. Ved første øyekast kan bestemmelsen fremstå som anvendelig i mye større omfang.
Bakgrunn
Innføringen av en egen bevissikringshjemmel for skatteetaten har sitt utspring i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.* Januar 2015, revidert 13. februar 2017. Det fremgår av strategien at et karakteristisk trekk ved arbeidslivskriminalitet er «innslaget av multikriminalitet», dvs. overtredelser av en rekke lovpålagte plikter som skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og bokføringsregler, konkurskriminalitet, hvitvasking, valutasmugling, menneskehandel, trygdesvindel osv. En av strategiene for bekjempelse er bedre informasjonsutveksling mellom offentlige kontrolletater. Som ledd i dette ble det fremmet forslag om at skatteetaten skulle kunne foreta bevissikring.
Finansdepartementet utarbeidet et høringsnotat i 2018. Flere instanser hadde innvendinger mot utformingen av forslaget, men den endelige regelen er stort sett i samsvar med forslaget.
I det følgende skal vi gjennomgå vilkårene for bevissikring, og prosedyren for vedtakelse og gjennomføring. Skattedirektoratet vil utarbeide en retningslinje for gjennomføring av bevissikring, som vil bli publisert i den elektroniske utgaven av Skatteforvaltningshåndboken.






