Tollrådgiver

Helene Hval

Senior Manager BDO Advokater

Tollrådgiver

Cato Huseby

Senior Manager, BDO Advokater

Fokus på tollbehandling

I en artikkelserie vil vi sette søkelys på spørsmål knyttet til tollbehandling av varer. Artiklene vil blant annet omfatte import- og eksportprosedyrer, regelverket knyttet til frihandelsavtaler, særavgifter og tiltak i forbindelse med Brexit. Forfatterne er tollrådgivere ved BDO Advokater AS.

Vanlige fallgruver i tollbehandlingen

I tollbehandlingen er det mange viktige regler og fallgruver, og konsekvensene kan være betydelige for virksomheten. Vi ser på en del av de vanligste fallgruvene.

Alle varer skal klassifiseres i tollvesenets tarifferingssystem.

Da Norge er utenfor EU, må alle varer som skal til og fra Norge tolldeklareres med en tolldeklarasjon som må godkjennes av tollvesenet. Selskapene benytter i hovedsak en speditør til å fortolle varene for seg og speditøren fortoller varene på bakgrunn av fremlagt handelsfaktura. Hvis fakturaen er mangelfull eller unøyaktig, vil det være en risiko for at varene blir fortollet feil. Det er derfor viktig at importører og eksportører av varer har egne interne kontrollsystemer som kontrollerer at tolldeklarasjonene blir fortollet korrekt av speditør da det er selskapene som er ansvarlige for å deklarere korrekt.

Nedenfor har vi laget en oversikt over de vanligste fallgruvene:

  • Feil klassifisering av varer

Alle varer skal klassifiseres i tollvesenets tarifferingssystem. Tarifferingsnummeret består av ti siffer i EU, mens det i Norge består av åtte siffer, hvorav de seks første sifrene er like. Tarifferingsnummeret er avgjørende for hvilke tollsatser som skal deklareres, for særavgifter og også om det er restriksjoner på varene. Det er derfor viktig å ha kontroll over tarifferingsnummeret og søke tollvesenet om bindende klassifiseringsavgjørelse hvis det er tvil.

I Norge er det særlig viktig med korrekt tarifferingsnummer for tekstilbransjen og mat/drikkevare-import da disse varene er tollbelagte. Mat/drikkevare-bransjen kan også være særavgiftsbelagte. Sukker/sjokoladeavgiften er for eksempel knyttet opp mot bestemte tarifferingsnumre. Feil tarifferingsnummer kan også forårsake feil toll på eksport av varer til EU eller til andre land der det tollbelagte vareomfanget er mer omfattende enn i Norge.

  • Feil deklarering av tollverdi

I utgangspunktet skal den faktiske prisen som er betalt for varene, inkludert frakt/forsikring til grensen, deklareres som avgiftsgrunnlag for import-mva og for eventuell toll. Hvis prisen er påvirket av avhengighetsforholdet mellom selger og kjøper ved salg mellom mor/datterselskap, må det benyttes andre metoder. Hvis det leveres administrative tjenester som kan knyttes til de importerte varene, kan det være en risiko for at noen av disse kostnadene skal medtas i den deklarerte prisen for varene. Hvis prisen ikke er kjent på importtidspunktet, kan det være vanskelig å deklarere korrekt verdi. Det kan da avtales med tollvesenet om å avstemme ved årets slutt og eventuelt etterdeklarere hvis det er deklarert for lite eller for mye i løpet av året.

  • Manglende opprinnelsesdokumentasjon

Ofte kan det mangle opprinnelsesdokumentasjon ved innførselen av varen, noe som kan medføre at importør betaler for mye toll. For eksempel er Kina regnet som et land der importør av tekstiler/klær til Norge kan få nedsatt toll innen bestemte tariffnumre hvis eksportør har utstedt godkjent opprinnelsesdokumentasjon. Da EU ikke har avtaler om nedsatt tollsats ved utstedelse av opprinnelsesdokumentasjon fra Kina, vil ofte kinesiske eksportører ikke kjenne til at det kan være viktig ved eksport til Norge.

Tilsvarende gjelder for norske eksportører/produsenter av varer til utlandet der utenlandsk importør må betale for mye toll hvis det ikke er utstedt gyldig opprinnelsesdokumentasjon for opprinnelsesvarer av den norske eksportøren.

For eksportører av varer fra Norge er det viktig å sette seg inn i Norges frihandelsavtaler for å se om det er mulig å utstede opprinnelsesdokumentasjon for varene slik at de kan oppnå tollreduksjon av varene i importlandet. Mange varer er tollbelagte inn til EU og til andre land og kan oppnå tollreduksjon ved fremvisning av opprinnelsesdokumentasjon. Det er tollvesenets tarifferingsnummer i samsvar med opprinnelsesreglene som bestemmer om eksportør har anledning til å utstede opprinnelsesdokumentasjon. Konsekvensene ved å utstede feil opprinnelsesdokumentasjon kan være regresskrav fra den utenlandske kjøperen og i verste fall også sanksjoner fra tollvesenet og politianmeldelse.

  • Feil deklarering av import-mva i Mva-meldingen

Vi har sett at det gjøres feil i rapporteringen av import-mva i Mva-meldingene. Fra 2017 behøver ikke lenger mva-registrerte importører å betale import-mva til Tollvesenet og senere få fradragsført den i Mva-meldingen. Dette har medført bedring av likviditeten til selskapene og de trenger ikke lenger å ha tollkreditt for import-mva. Det vil fremdeles være en fordel å ha tollkreditt ved import av tollpliktige varer som tekstiler og mat/drikke varer.

Mva-registrerte importører må nå postere import-mva-beløpene i Mva-meldingene på bakgrunn av det som er deklarert til tollvesenet. Da speditører ikke lenger oppgir selve import-mva-beløpet i tolldeklarasjonene, men kun mva-grunnlagene, stilles det større krav til importørenes interne kontrollrutiner. De må selv finne import-mva-grunnlagene og dette medfører risiko for feil.

De vanligste feilene vi har sett er:

Benyttet bokført varekjøpskonto fra utenlandsleverandører som grunnlag istedenfor deklarert tollverdi, ikke inkludert toll og særavgifter som er deklarert i mva-grunnlaget, feil postering av midlertidig import, problemer med å skille postering av import-mva med lav og høy sats for importører med import av ordinære varer og mat/drikkevarer, import-deklarasjoner på feil kunder og det er glemt å fradragsføre import-mva-beløpet i Mva-meldingen når varene er til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet, slik at import-mva-beløpet blir en kostnad.

Særavgifter

Innkreving av særavgifter er fra 2017 overført fra tollvesenet til Skatteetaten for særavgiftspliktige importører og produsenter. Særavgiftsregistrerte virksomheter betaler og deklarerer særavgiften innen 18. i påfølgende måned i ELSÆR til Skatteetaten.

Det er viktig å ha gode interne kontrollrutiner for å deklarere særavgiftene korrekt. De viktigste bransjene som er omfattet av særavgifter, er oljebransjen, produsenter/importører av alkoholholdige og ikke alkoholholdige drikkevarer, sjokolade/sukkervarer, bilbransjen og NOx-avgift for skipstrafikken.

Særavgiftssatsene og eventuelle endringer vedtas av Stortinget og endres hovedsakelig en gang i året, 1. januar.