Revisors risiko for erstatningansvar i millionklassen
I artikkelen kommer jeg med noen tanker om hvordan vi som praktiserende revisorer med noen få enkle grep kan redusere risikoen for å pådra oss erstatningsansvar i millionklassen for mangelfull utført revisjon.
De siste tre årene har det vært flere dommer mot små revisjonsselskaper hvor revisor har blitt dømt til å betale erstatning på over ti millioner kroner. I enkelte av dommene har sågar erstatningsbeløpet vært større enn revisors forsikringsdekning. At revisor blir dømt, betyr også at noen av brukerne av årsregnskapet faktisk har lidd et økonomisk tap som følge av mangelfult utført revisjon. At noen kan lide tap som følge av mangler i revisjonsutførelsen vår, er noe vi som allmennhetenes tillitsperson aldri må glemme.
I artikkelen gjennomgås først fire dommer mot revisor, før jeg ser nærmere på hvilke revisjonsmessige grep man bør ta som følge av disse. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at to av dommene er anket.
Dom 1 – Andersens Emballasje og Design AS
Andersens Emballasje og Design AS drev med salg av emballasjeprodukter. Selskapet slet med anstrengt likviditet, noe som gjorde banken bekymret for verdien av det store varelageret. Banken krevde derfor at en annen revisor enn selskapets valgte revisor foretok en kontrolltelling. Resultat av denne varetellingen viste at varelaget som var bokført til 75 millioner kroner, kun var verdt 17 millioner kroner. Banken besluttet derfor å si opp sitt engasjement med Andersens Emballasje og Design AS, noe som medførte at selskapet meldte oppbud i desember 2013.
Banken saksøkte så revisor for mangelfull revisjon av varelageret.
Rettens vurdering
De siste seks årene før konkursen hadde ikke selskapet foretatt noen fullstendig varetelling ved årets slutt. I stedet hadde man beregnet seg frem til en teoretisk varelagerverdi basert på antatt bruttofortjeneste med samme sats for alle varer. Retten la til grunn at kravet til revisors kontroll skjerpes når selskap anvender alternative verdsettelsesmetoder og klandret revisor for å ha lagt til grunn den bruttofortjenesteprosenten som ble oppgitt fra ledelsen, uten ytterligere kontroll. Ifølge retten burde revisor ha kontrollert den kalkulerte varelagerverdien på varegruppenivå siden en slik kontroll ville ha avdekket at varelagerverdien var langt lavere enn det som var bokført.
I april 2016 ble revisor dømt i Tingretten til å erstatte bankens tap på 9,7 millioner kroner, mens hver av partene måtte dekke sine egne saksomkostninger. Det var imidlertid ikke bare banken som saksøkte revisor. I oktober 2017 ble revisor på nytt dømt i Tingretten. Denne gangen til å erstatte hovedleverandørens tap på 10,5 millioner kroner, samt dekke denne sine saksomkostninger på 3,0 millioner kroner.
Det kan også nevnes at banken innrapporterte revisor til Finanstilsynet som så gjennomførte stedlig tilsyn hos revisor med gjennomgang av det aktuelle revisjonsoppdraget. Konklusjonen på Finanstilsynets gjennomgang var at revisor ikke hadde innhentet tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis. Finanstilsynet ga også oppdragsansvarlig revisor kritikk for at hans kvalitetskontroll i stor grad syntes å være en overordnet gjennomgang som først skjedde i forbindelse med avslutningen av revisjonen.
