Forholdet mellom revisors og styrets ansvarsområder
Hvor går grensen mellom styrets og revisors ansvarsområder? Hvilke situasjoner kan spørsmålet om ansvarsfordeling mellom styret og revisor føre til? Og hvordan skal erstatningsansvaret fordeles dersom både revisor og styremedlemmene kan holdes ansvarlig for at det har oppstått et tap? Disse spørsmålene belyses nærmere i artikkelen.
Det har vært en økende utvikling i antall erstatningskrav mot revisor de siste årene. Dette har også medført at spørsmålet om hvordan ansvaret skal fordeles mellom revisor og styret, har blitt stadig mer aktuelt. Det har vært avsagt flere dommer om temaet ? den siste i april 2018.
Det er en klar tendens til at selskapets aksjonærer og kreditorer velger å fremsette erstatningskrav mot revisor når det skjer en feil, fremfor å gå mot selskapets egne styremedlemmer. I tillegg forsøker også styremedlemmene i stadig større grad å velte sitt ansvar videre over på revisor. Styremedlemmenes ansvar ble skjerpet ved vedtakelsen av den siste aksjeloven,* Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 («aksjeloven»). hvilket tydelig gjenspeiles i rettspraksis.* Olav Fr. Perland «Styremedlemmers erstatningsansvar», Praktisk Økonomi & Finans 2013 nr. 2, s. 21. Dette har medført at styremedlemmene har fått et økt behov for å skyve sitt ansvar videre over på andre, og flere regresskrav mot revisor.
Kjernen i revisors og styrets ansvarsområder – funksjonsfordelingen
Styret og revisor har som utgangspunkt ulike funksjoner de skal ivareta. Det er behov for å avklare hvilke arbeidsoppgaver som tilligger henholdsvis styret og revisor, for å kunne klarlegge deres rettslige plikter og ansvarsområder. En slik kartlegging er relevant for å vurdere om de kan holdes erstatningsansvarlige overfor den som krever erstatning. De rettslige pliktene vil også være relevante ved vurderingen av hvordan erstatningsansvaret skal fordeles mellom revisor og styret, ettersom dette har betydning for hva de må kunne forvente av hverandre.
Den finansielle revisjonen av årsregnskapet er selve kjernen i revisors arbeid, og det er særlig i denne forbindelse at revisor pådrar seg erstatningsansvar.
Helt overordnet kan man si at styret har ansvaret for driften og forvaltningen av selskapet, mens revisor først og fremst er ansvarlig for å kvalitetssikre informasjonen som selskapet presenterer i årsregnskapet.
Revisors ansvarsområder
Den finansielle revisjonen av årsregnskapet er selve kjernen i revisors arbeid, og det er særlig i denne forbindelse at revisor pådrar seg erstatningsansvar.* Revisjonens innhold og revisors plikter fremgår av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999 nr. 2 («revisorloven») § 5-1 og § 5-2. I tillegg til revisjonen av årsregnskapet er revisor også ansvarlig for å gjennomføre en forvaltningsrevisjon. * Revisorloven § 5-1 (2). Dette er ikke en form for revisjon i egentlig forstand, men innebærer en plikt til å gjøre en analyse av hvordan formuesforvaltningen er innrettet og til å rapportere om kritikkverdige forhold i tilknytning til forvaltningen av selskapet som revisor blir kjent med ved revisjonen av årsregnskapet. Ansvaret har dermed karakter av å være et overordnet «kontrollansvar».
Videre har revisor ansvaret for å avgi revisorbekreftelser. Slike bekreftelser kan enten være lovpålagte, slik som særattestasjoner ved kapitalendringer og fusjoner/fisjoner,* Se f.eks. aksjeloven § 2-6 (2).men selskapet selv eller tredjemann kan også avtale med revisor at det skal foretas kontroll av f.eks. enkelte regnskapsposter eller deler av et regnskap. I tillegg kan revisor velge å påta seg rene rådgivningsoppdrag. Ettersom det ikke alltid er klart om revisor har påtatt seg et rådgivningsoppdrag eller ikke, byr dette på mange utfordringer i praksis når ansvaret skal fordeles mellom revisor og styret.
Dette handler artikkelen om
Styret og revisor skal i utgangspunktet ivareta ulike funksjoner, men flere av ansvarsområdene overlapper hverandre. Når erstatningsansvaret skal fordeles, er det viktig å ha klart for seg hva som er revisors og hva som er styrets arbeidsoppgaver. Fordelingen av ansvaret, hvis de generelle erstatningsvilkårene er oppfylt, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering hvor flere momenter inngår.
Det sentrale spørsmålet er hvem som er nærmest til å bære ansvaret for tapet som har oppstått. Det er da sentralt hvem som har primæransvaret for de aktuelle arbeidsoppgavene tapet knytter seg til, og hvem som kun har et overordnet kontrollansvar.
Det er særlig ved feil i forbindelse med revisjonen av årsregnskapet at revisor pådrar seg erstatningsansvar. Ettersom styret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet, kan styret derfor ikke i ethvert tilfelle velte hele erstatningsansvaret for tap som følge av feil i årsregnskapet over på revisor.
Feil i årsregnskapet kan også oppstå som følge av at styret ikke fører betryggende kontroll med formuesforvaltningen, slik at feil og misligheter ikke oppdages. Ettersom styret har primæransvaret for å føre kontroll med selskapets organisasjon og formuesforvaltning, må styremedlemmene ofte bære hele eller en betydelig del av et eventuelt erstatningsansvar, selv om det viser seg at revisjonen har vært mangelfull.
Dersom misligheter ikke har ledet til feil i årsregnskapet, men revisor kun kritiseres for brudd på forvaltningsrevisjonen, vil ansvaret i de fleste tilfellene måtte bæres av styremedlemmene alene.
Ved avgivelse av revisorbekreftelser vil fordelingen av ansvaret i stor grad avhenge av hva slags feil det dreier seg om. Styret kan ikke fri seg fra ansvaret for sine arbeidsoppgaver ved å vise til at revisor har bekreftet vurderingene.
En annen utfordring i forbindelse med revisorbekreftelsene er at revisor kan få kunnskap om forhold som medfører en plikt til å gi råd om f.eks. skattemessige konsekvenser. Dette gjelder selv om revisor ikke eksplisitt har påtatt seg et rådgivningsoppdrag. Ettersom det ikke alltid er klart hva revisor har plikt til å gi råd om, byr også de rene rådgivningsoppdragene på mange utfordringer i praksis når ansvaret skal fordeles mellom styret og revisor.
Ansvaret for tap som oppstår i forbindelse med forvaltningen av selskapet, må imidlertid i de aller fleste tilfellene bæres av styremedlemmene alene.
I artikkelen foretas en gjennomgang av de sentrale dommene på området. Det gis også noen tips til hva man bør huske på i de ulike potensielle ansvarssituasjonene.
Styrets ansvarsområder
Når det gjelder styrets ansvarsområder, er styret som nevnt ansvarlig for forvaltningen av selskapet.* Aksjeloven § 6-12 (1). Styret har det overordnede ansvaret for å lede og drive virksomheten, hvilket blant annet innebærer å fatte forretningsmessige beslutninger og fastsette retningslinjer for virksomheten.* Aksjeloven § 6-12 (2).
Styret har også et tilsynsansvar, som medfører at styremedlemmene skal føre kontroll med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet.* Aksjeloven § 6-13 (1). Dette innebærer en plikt til å påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.* Aksjeloven § 6-12 (3). Videre har styret en opplysningsplikt, og kjernen i opplysningsplikten relaterer seg til avleggelsen av selskapets årsregnskap.* Styret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet, jf. lov om årsregnskap m.v. av 17. juli 1998 nr. 56 («regnskapsloven») § 3-1. I tillegg har styret enkelte andre lovbestemte og ulovfestede plikter, som f.eks. plikten til å vurdere om selskapet til enhver tid har en forsvarlig egenkapital.* Aksjeloven § 34 jf. 3-5 (1). Se også f.eks. aksjeloven § 3-7 (2) jf. § 3-6 om ulovlige utdelinger, og § 8-11 (2) jf. §§ 8-7 til 8-10 om ulovlig kreditt og sikkerhetsstillelse.
