Beskatning av grunnrente
I artikkelen ser vi på prinsippene som er lagt til grunn ved utformingen av dagens regler for grunnrentebeskatning av vannkraft. Videre har vi knyttet noen kommentarer til grunnrente innenfor havbruk. Grunnrentebeskatning av petroleum er ikke omhandlet i artikkelen.
Ekstraordinært høy avkastning ved utnyttelse av naturressurser har gitt grobunn for ekstra beskatning av de mest lønnsomme næringene, slik at en større del av avkastningen ved utnyttelsen av naturressursene skal tilfalle fellesskapet som stiller naturressursene til disposisjon.
Grunnrentebeskatning har så langt vært forbeholdt petroleums- og vannkraftnæringene, men Skauge-utvalget (NOU 2014:13) foreslo å utrede grunnrenteskatt også for andre næringer (havbruk, fiskeri, skogbruk og frekvensressurser).
Regjeringen har nå varslet at den utreder grunnrenteskatt for havbruk.* Pressemelding 27.04.2018 og Meld. St. 2 (2017–2018), side 58–60 – Revidert nasjonalbudsjett 2018. Forslaget om grunnrenteskatt for havbruk må ses i sammenheng med forslaget om innføring av produksjonsavgift fra SV i Dokument 8: 192 S (2017–2018).
Hva grunnrenteskatt er
Grunnrenteskatt er tradisjonelt en ekstra overskuddsskatt som er ilagt næringer som har mulighet for ekstraordinær avkastning som følge av tilgang til å utnytte en begrenset naturressurs. Slike naturressurser har typisk blitt omtalt som et fellesskapsgode.
Finansdepartementet har uttalt at grunnrenteinntekt er ekstraordinær avkastning som følge av forvaltning av en naturressurs. Det vil si næringer som har potensial for avkastning utover det som tilsvarer normal avlønning til arbeidskraft og normal avkastning på kapital.* Ot.prp. nr. 23 (1995–1996).
Det er altså den ekstraordinære avkastningen som skal være gjenstand for ekstra beskatning. For å skjerme normalavkastningen fra grunnrentebeskatning er det derfor vedtatt at en såkalt friinntektsrente skal benyttes på skattemessig investert kapital.
%20(1).png)
