Revisor og regnskapsfører skal gjennomføre risikoanalyse
Det kreves god faglig og operativ innsikt for å kunne identifisere trusler og risikoer. Risikovurdering og tiltak skal tilpasses virksomheten til den enkelte rapporteringspliktige.
Et spørsmål er stilt av kursholderen på DnR-konferansen 2017:
Hvordan ville du ha hvitvasket fem millioner kroner?
Den rapporteringspliktiges ansvar
Hvitvaskingsregelverket deles gjerne inn i tre hovedplikter:
Plikt til å foreta risikobasert kundekontroll og plikt til å påvise dette i ettertid,
plikt til å foreta løpende oppfølging, samt plikt til å rapportere og undersøke mistenkelige transaksjoner, og
plikt til å etablere forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner, samt opplæringsprogrammer.
Prinsippet om risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging er i dag beskrevet i hvitvaskingslovens §5. Loven krever at rapporteringspliktige skal gjennomføre kundekontroll basert på en vurdering av en antatt risiko for gjennomføring av transaksjoner relatert til hvitvasking og terrorfinansiering. Ved å benytte seg av en risikobasert tilnærming har myndighetene lagt ansvaret for å definere og vurdere risikoen over på de rapporteringspliktige.
Risikovurderinger og risikobasert tilnærming er blitt vektlagt ytterligere i forslag til ny hvitvaskingslov (NOU 2016:27)* https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---hvitvaskingslovutvalgets-utredning-nou-2016-27/id2525022/ der EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv er implementert. Utvalget bak det nye lovforslaget har blant annet foreslått at tilsynsmyndigheter kan pålegge administrative forvaltningstiltak og sanksjoner ved overtredelser av lovens forpliktelser. Vi har allerede sett at varslede administrative forvaltningstiltak og sanksjoner har medført en holdningsendring hos rapporteringspliktige, som har økt eget fokus på å etterleve nåværende og fremtidige lovkrav.
Det er forventet at ny hvitvaskingslov vil bli gjeldende like før sommeren i 2018.
