Hvitvaskingsloven – undersøkelses- og rapporteringsplikt
Finanstilsynet ga 25. april 2017 ut et nytt rundskriv1 om revisors plikter etter hvitvaskingsloven. Rundskrivet gir veiledning om etablering av rutiner, opplæringstiltak, hvitvaskingsansvarlig i virksomheten, kundekontroll og plikten til å undersøke og rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim.
Rundskrivet endrer ikke revisors plikter etter hvitvaskingsloven i forhold til undersøkelses- og rapporteringsplikten. Finanstilsynet ønsker med rundskrivet å gi veiledning gjennom å eksemplifisere forhold som kan medføre mistanke, og som igjen utløser revisors plikt til videre undersøkelser og eventuelt rapportering av mistenkelige transaksjoner. I denne artikkelen vil jeg forsøke å utdype noen av eksemplene i rundskrivets kapittel 7.1.* Rundskriv 3/2017 – Veiledning om revisors og revisjonsselskapers etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.
Er det noen realitetsendringer knyttet til utgivelse av dette nye rundskrivet eller om det er ment å klargjøre og veilede allerede akseptert praksis ved etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.
Videre vil jeg gå inn på selve undersøkelsesplikten, når inntreffer den og hva innebærer dette? Hva sier loven, og gir rundskrivet god veiledning?
Undersøkelses- og rapporteringsplikten
I hvitvaskingsloven er kravet til undersøkelser og rapportering splittet i to bestemmelser.* Hvitvaskingsloven §§ 17 og 18. Slik er det også fremstilt i rundskrivet.* Rundskriv 3/2017 kapittel 7.2 og 7.4. Dette er for å understreke at de to pliktene ses på som separate plikter etter loven. En del revisorer vurderer i dag kun om et forhold skal rapporteres eller ikke, uten å gå via plikten til å gjøre forutgående undersøkelser. Mye av årsaken til dette er nok at revisor har en utvidet undersøkelsesplikt etter revisorloven dersom det er forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter.* Revisorloven § 5-3 første ledd annet pkt. Forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter eller feil, skal kunne dokumenteres særskilt med angivelse av hva revisor har foretatt seg i den anledning. Denne vil i stor grad dekke undersøkelsesplikten etter hvitvaskingsloven.* Hvitvaskingsloven § 17.
Etter hvitvaskingsloven er det tilstrekkelig at man har «en vag mistanke» for at undersøkelsesplikten skal inntre. Hensikten med undersøkelsene er å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Det er derfor ikke grunn til å stille strenge krav til mistanke før undersøkelsesplikten inntrer. Mistanken trenger heller ikke være knyttet til hvilken straffbar handling som eventuelt skulle ha vært begått for at det skal oppstå undersøkelsesplikt.
Transaksjonsbegrepet
Når det gjelder undersøkelsesplikten, får gjerne Revisorforeningen spørsmål om betydningen av lovens ordlyd når det gjelder transaksjonsbegrepet: «Dersom en rapporteringspliktig har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling...».
Transaksjonsbegrepet skal ut fra forarbeidene tolkes vidt. Ser vi hen til forslag om ny hvitvaskingslov, er forhold som medfører undersøkelsesplikt endret fra «mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller terrorfinansiering»* Hvitvaskingsloven § 17 første ledd. i gjeldende lov, til «avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering».* Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (NOU 2016:27) § 20 første ledd. I utredningen til den nye loven skriver utvalget at «den rapporteringspliktige kan for alle praktiske formål legge til grunn at all befatning med utbytte av straffbar handling kvalifiserer som «hvitvasking» i lovens forstand».* NOU 2016: 27 kapittel 2.3.4.2 Definisjon av hvitvasking. Med en slik tolkning inntrer undersøkelses- og eventuelt rapporteringsplikt for revisor for alle praktiske formål allerede når det foreligger mistanke om at midler er utbytte fra straffbare handlinger. Dette kan indikere at det ikke bør ha vesentlig betydning om det har skjedd en etterfølgende «transaksjon». Etter min vurdering forutsetter både gjeldende og ny lov at undersøkelses- og rapporteringsplikten er knyttet til en håndtering av det kriminelle utbyttet. Det skal imidlertid ikke mye til før en håndtering av midlene er transaksjon (gjeldende lov) eller kan være hvitvasking (lovforslaget). Plikt til å foreta undersøkelser og rapportering går lenger enn det man som oftest forbinder med hvitvasking.
Etter hvitvaskingsloven er det tilstrekkelig at man har «en vag mistanke» for at undersøkelsesplikten skal inntre.
%20(1).png)
