Arv og generasjonsskifte i familieeide bedrifter
Artikkelen tar for seg generasjonsskifte i familier hvor det drives økonomisk virksomhet, med hovedfokus på virksomhet som drives i aksjeselskaps form. Generasjonsskifte i jordbruksvirksomhet, samt overdragelse av bolig- og fritidseiendommer omhandles ikke.
Generasjonsskifte i bedrifter kan skje både mens senior fremdeles lever eller ved seniors bortgang. Gjennomføring av et generasjonsskifte som skjer etter seniors død, altså ved arv, byr på en rekke særskilte spørsmål knyttet til arvelovens regler. Nedenfor vil vi ta for oss noen av de mest sentrale arverettslige begrensningene man som senior må ta i betraktning. Videre vil artikkelen ta for seg de sentrale skatterettslige problemstillingene, samt de mulighetene som finnes i regelverket.
Det er lurt å ha de arverettslige problemstillingene i tankene i kombinasjon med et ønske om å gjennomføre generasjonsskifte i live. Selv om man har for øye å gjennomføre generasjonsskifte i live bør man, for tilfellet av et uventet dødsfall, så langt det lar seg gjøre tilrettelegge situasjonen og foreta nødvendige disposisjoner som kan lette gjennomføringen av generasjonsskifte ved seniors eventuelle uventede bortgang.
Hvem, når, hvordan?
Familieeide bedrifter vil før eller senere stå overfor problemstillingen om hvem i neste generasjon som skal overta. Et annet spørsmål vil være: Når skal bedriften overføres til neste generasjon? Denne siste problemstillingen vil også være avhengig av spørsmålet om hvordan overføring skal finne sted, dvs. hvilken fremgangsmåte balanserer de kryssende hensyn på en fornuftig og akseptabel måte for alle involverte. Når man skal besvare problemstillingene, må hensynet til bedriften som sådan ivaretas; hvem i neste generasjon har evner, interesser, kapasitet og ønske om å videreføre og utvikle det seniorgenerasjonen har skapt. I tillegg har problemstillingen en familiær side; alle deler av familien skal kunne oppleve løsningen som rettferdig.
En del av avgjørelsene vil den enkelte familie selv måtte finne ut av, men for en del spørsmål vil det kunne være formålstjenlig å ha noen utenforstående, profesjonelle som kan gi innspill til løsninger som det er vanskelig å komme opp med selv. Det finnes firmaer som har en egen metodikk for fasilitering og rådgivning i slike prosesser. Generasjonsskifte har både en «hard» (jus og økonomi) og en «myk» (fasilitering) side. Vi vil i denne artikkelen hovedsakelig fokusere på den «harde» siden, og da primært mot de juridiske aspektene.
Både bedrifter, familier og de enkelte medlemmene av familier er ulike. Spørsmålet om hvem som bør, eller skal overta bedriften, er det derfor vanskelig å si noe generelt om. Avgjørelsen må tas ut fra forretningsmessige vurderinger, men også slik at familiefreden ivaretas. For noen vil det kanskje være ønskelig at flere i juniorgenerasjonen overtar bedriften sammen, eventuelt kan man etter nærmere vurdering komme til at ingen skal overta – hva gjør man da?
Uavhengig av hvem i familien som skal overta, vil det være fornuftig å ha en formening både om når overdragelsen skal skje, og ikke minst hvordan dette skal skje.
Eksempelvis forekommer det at en av arvingene, som er aktiv i familiebedriften, har overtatt en god del av eierskapet til bedriften, med sine søsken i diverse minoritetsposisjoner, uten at disse deltar aktivt i familieforetagendet. Dette kan oppleves som utfordrende, både for senior, men ikke minst også for de passive søsknene og den aktive broren eller søsteren. Ofte ønsker senior å dele sine verdier likt mellom sine arvinger, men i en slik situasjon, hvor kun en av arvingene er aktiv i virksomheten, vil incitamentet for å legge ned den ekstrainnsatsen som kreves for å utvikle virksomheten videre, ikke være til stede i tilstrekkelig grad for den som er tiltenkt lederposisjonen i juniorgenerasjonen. Ofte vil det da være ønskelig at en av arvingene overtar virksomheten i sin helhet. I en slik situasjon må hensynet til rettferdighet i familien (alle skal få sin rettferdige del av kaken), veies mot muligheten for at rette arving overtar virksomheten på en fornuftig måte.
