Egenutvikling av immaterielle eiendeler
Utvikling av programvare blir relevant for stadig flere virksomheter, og ikke bare de som tradisjonelt har drevet med ren programvareutvikling. Nedenfor redegjør vi for de vanligste problemstillingene knyttet til egenutvikling av immaterielle eiendeler, spesielt med fokus på utvikling av programvare.
Vi ser blant annet på hvordan dagens utviklingsmetodikk gir en del utfordringer når en skal ta stilling til hvilke aktiviteter som skal balanseføres i tilknytning til et prosjekt.
Spesiell vurderingsregel for forskning og utvikling
Regnskapsloven skiller mellom «forskning og utvikling» og «konsesjoner, patenter, varemerker og lignende rettigheter», heretter referert til som «rettigheter mv.». Skillet mellom egen tilvirkning av immaterielle eiendeler og «forskning og utvikling» benyttes også i internasjonal regnskapsregulering. Det er flere grunner til at dette skillet er viktig:
ulike vurderingsregler
presentasjon i ulike poster i balansen
egne noteopplysninger
Den spesielle vurderingsregelen for egen forskning og utvikling i regnskapsloven § 5–6 medfører at utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres selv om kriteriene for balanseføring er til stede. Dette vil være valg av regnskapsprinsipp, og kan kun velges i de tilfellene hvor aktiviteten regnes som forskning og utvikling, og ikke i tilfeller hvor aktiviteten defineres som egenutvikling av rettigheter mv.
Små foretak kan velge å kostnadsføre utgifter til egenutvikling av rettigheter mv. på samme måte som for forskning og utvikling. Dette fremgår av NRS 8, og begrunnes med at skillet er komplisert og at nytteverdien i form av bedre regnskapsinformasjon ikke alltid vil stå i forhold til kostnadene. For eksempel vil nok dette skillet sjelden være noe virksomheten er opptatt av for styringsformål, slik at en må iverksette rutiner rundt timeregistrering mv. som nok vil være kostnadskrevende for å få en pålitelig rapportering. Sannsynligvis vil en derfor ved en slik grensedragning ofte måtte basere seg på estimater, da en ikke vil ha tilstrekkelig kvalitet i datagrunnlaget.
Kostnadsføring/balanseføring av FoU i forslag til ny regnskapslov
Forslag til ny regnskapslov* NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. er i stor grad en rammelov, som inneholder mindre detaljert regulering enn gjeldende regnskapslov gjør. I forslaget er detaljert regulering forutsatt regulert i regnskapsstandard, og i § 1–3 i forslaget foreslås det at standardsettende organ skal fastsette bindende regnskapsstandarder som utfyller eller presiserer bestemmelser i loven.
I forslag til ny regnskapslov § 4–7 fremgår det at utgifter til egen forskning skal innregnes som kostnad, og at utgifter til egen utvikling innregnes i balansen dersom dette følger av regnskapsstandard. Det vil dermed være opp til en standardsetter å regulere hvorvidt utgifter til egen utvikling skal kostnadsføres eller balanseføres gjennom reguleringer i nye regnskapsstandarder. Forslag om rammelov og bindende regnskapsstandarder vil generelt gi standardsetter anledning til raskt å tilpasse norsk regnskapsregulering, blant annet til internasjonal regnskapsregulering, samtidig som lovgiver får mindre innflytelse på denne delen av reguleringen.
Kostnadsføring/balanseføring av FoU etter IFRS
IFRS for SMEs åpner ikke for at utgifter til egen forskning og utvikling kan balanseføres som egen eiendel* IFRS for SMEs 18.14.. IAS 38* IAS 38.57. åpner for at immateriell eiendel som oppstår av utvikling (eller av utviklingsfasen i et internt prosjekt), skal balanseføres dersom visse vilkår er oppfylt, og skiller dermed også mellom en forskningsfase og en utviklingsfase. En immateriell eiendel som oppstår av utvikling, skal innregnes dersom, og bare dersom, et foretak kan dokumentere alle følgende punkter:
De tekniske forutsetningene for å fullføre den immaterielle eiendelen med sikte på at den vil bli tilgjengelig for bruk eller salg.
Foretaket har til hensikt å fullføre den immaterielle eiendelen og ta den i bruk eller selge den.
Foretakets evne til å ta den immaterielle eiendelen i bruk eller selge den.
Hvordan den immaterielle eiendelen med sannsynlighet vil generere fremtidige økonomiske fordeler. Blant annet kan foretaket vise til at det eksisterer et marked for produktene av den immaterielle eiendelen eller av den immaterielle eiendelen i seg selv, eller dersom den skal anvendes internt, nytten av den immaterielle eiendelen.
Tilgjengeligheten av tilstrekkelige tekniske, finansielle og andre ressurser til å fullføre utviklingen og til å ta i bruk eller selge den immaterielle eiendelen.
Foretakets evne til på en pålitelig måte å måle de utgiftene som er henførbare til den immaterielle eiendelen mens den er under utvikling.
Etter IFRS gis det ikke anledning til å velge kostnadsføring av utgifter til utvikling i tilfeller hvor vilkårene for balanseføring er til stede, slik en kan etter spesialregelen i regnskapsloven § 5–6. Ut over dette er det vår oppfatning at bestemmelsene i hovedsak vil gi samme løsning som etter GRS, men ulik ordlyd ved regulering i henholdsvis IAS 38 og NRS 19 kan medføre at en havner på ulike svar i en del grensetilfeller.
En skisse over viktige skillelinjer og problemstillinger ved vurdering av immaterielle eiendeler.
.gif)