Nye merverdiavgiftsregler for elektroniske nyhetstjenester
Merverdiavgiftsfritaket for papiraviser blir utvidet til å gjelde også for elektroniske nyhetstjenester. Fritaket vil ifølge forslagene til avgrensninger omfatte alle medier som hovedsakelig inneholder nyhets- og aktualitetsstoff, uavhengig av plattform, dvs. nyheter på pc, mobiltelefon, nettbrett, radio og fjernsyn. Vi beskriver gjeldende rett før vi belyser forslaget til forskrift som nettopp har vært på høring.
Avslutningsvis vil vi peke på noen praktiske utfordringer med det nye regelverket.
Helt fra det ble innført merverdiavgift i Norge i 1970, har aviser vært fritatt for merverdiavgift. Formålet med fritaket er å verne om det trykte norske språket og avisenes demokratiske funksjon* Ot.prp. nr. 17 (1968-69) kap. V.B.4 s. 46. .
Det arbeides nå med en utvidelse av fritaket til å være uavhengig av plattform for publisering. En digital utgave av avisen og papirutgaven vil med andre ord ha samme avgiftsstatus. I forslaget foreslås det å utvide fritaket ytterligere, slik at elektronisk formidling av nyhetstjenester (f.eks. på TV) også vil omfattes av fritaket. ESA har godkjent utvidelsen av fritaket. I høringsnotatet ble det foreslått at reglene skulle tre i kraft fra 1. mars 2016 og det er derfor en endring som trolig vil tre i kraft snart.
Kort om gjeldende rett
Det følger av merverdiavgiftsloven § 6–1 at omsetning av aviser som er trykt på papir og som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig, er fritatt for merverdiavgift.
Kravet om at avisen skal være trykt på papir er tatt inn i merverdiavgiftsloven av 2009. Dette skulle kun være en teknisk revisjon av tidligere lov av 1969* I henhold til lov om merverdiavgift av 19.06.1969 nr. 66 § 16 nr. 7 var aviser som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig, fritatt for merverdiavgift.. Imidlertid ble det innarbeidet en presisering om at fritaket kun gjelder aviser som er trykt på papir. Presiseringen bygger på en bokstavfortolkning av forarbeidene til 1969-loven, om å verne det trykte norske skriftspråk.
Personlig synes vi at å lese en avis digitalt eller på papir i like stor grad oppfyller formålet med fritaket og er positive til en utvidelse av dagens ordlyd.
Dagens fritak forutsetter at det foreligger omsetning av en avis og at denne er trykket på papir.
En avis* I avgrensningen av merverdiavgiftslovens avisbegrep er det lagt til grunn den definisjonen som dagspresseutvalget av 1966 foreslo skulle brukes i forbindelse med tildeling av produksjonsstøtte mv. til dagsaviser. defineres ved at:
den kommer ut minst én gang ukentlig
har ansvarlig redaktør
formidler nyheter og orienterer allmenheten om aktuelle spørsmål i inn- og utland/eller aktuelle nyheter i sitt distrikt
er rettet mot allmennheten
Dagens fritak innebærer at avishusene oppkrever mva med høy sats (25 %) på både salg av reklame og digitale utgaver av aviser. For papirutgavene oppkreves det ikke mva. Forskjellen mellom avgiftsbehandlingen mellom elektronisk og papirutgave av samme avis har gitt oss forbrukere et incitament til å kjøpe papiravisen.
Siden de fleste avishusene tilbyr sine papirabonnenter tilgang til digitale utgaver, har det vært flere saker knyttet til verdsettelsen av henholdsvis papirutgaver og elektroniske utgaver.* Mest kjent er Polaris Media Rt. 2014 s. 486. Bakgrunnen for dette skillet er at desto større andel av abonnementet som henføres til den digitale utgaven, desto større merverdiavgiftsinntekter oppnår staten. Dette er et avgrensningsspørsmål avishusene nå vil slippe, ved at et kombinert papir- og e-abonnement vil kunne faktureres uten merverdiavgift.
Avishusene har pr. i dag rett til fradrag for merverdiavgift på sine anskaffelser av varer og tjenester som er relevante for den avgiftspliktige virksomheten. Det innebærer at de ofte er i en posisjon hvor de får refundert merverdiavgift fra staten.
%20(1).png)
