Hovedpunktene i forslaget og gjeldende regler

Etter gjeldende regler skiller man for skatteformål mellom aksjefond (herunder kombinasjonsfond) på den ene siden, og obligasjonsfond på den andre siden.

Aksjefond anses som subjekt under fritaksmetoden, det vil si at fondet kan motta skattefrie aksjeinntekter. Aksjefond vil også være objekt under fritaksmetoden, det vil si at inntekter av investeringer i aksjefond (utdelinger og gevinst på andeler) er skattefrie for skattytere som selv er subjekter etter fritaksmetoden.* Sktl. § 2-38. I hovedsak behandles altså aksjefond skattemessig på samme måte som et ordinært aksjeselskap både med hensyn til utdelinger og gevinst ved realisasjon av eierandel.

Obligasjonsfond er verken subjekt etter fritaksmetoden, det vil si at fondet ikke kan motta skattefrie aksjeinntekter, eller objekt etter fritaksmetoden. Inntekter fra et obligasjonsfond vil således være skattepliktige som renteinntekter for andelseierne, og obligasjonsfondet får således fradrag for utdelingene.

Et kombinasjonsfond kjennetegnes ved at fondet investerer både i aksjer og andre verdipapirer, som f.eks. obligasjoner, derivater etc. Dersom et fond eier minst én aksje, vil fondet som helhet behandles på samme måte som et aksjefond for skatteformål, bl.a. med den følge at fritaksmetoden kommer til anvendelse.* Sktl. § 10-1(3). Utover denne ene aksjen står kombinasjonsfondet fritt til å investere i rene rentepapirer.

Et kombinasjonsfond vil selv bli skattlagt i henhold til de skattereglene som gjelder for de investeringene fondet foretar; investeringer i aksjer faller inn under fritaksmetoden slik at gevinster vil være skattefrie, mens investeringer i obligasjoner etc. vil bli beskattet som renteinntekter på fondets hånd. Utdelinger til andelseierne fra aksjefond/kombinasjonsfond vil imidlertid etter dagens regler i sin helhet behandles som en utbytteutdeling, med den følge at fondet ikke får fradrag for utdelingene.

Forslaget fra Finansdepartementet er at virkningen av at fondet eier én aksje skal oppheves.

Finansdepartementet ønsker gjennom sitt forslag til regelendringer å gjøre slutt på skattefordelene som oppnås av norske investorer som investerer i kombinasjonsfond med stor overvekt av obligasjoner, etablert i lavskatteland innenfor EØS.

En konsekvens av dagens regelverk er at et kombinasjonsfond som settes opp i f.eks. Luxembourg eller Irland, og som kun eier én aksje, i utgangspunktet vil «tilsvare» et norsk aksjefond forutsatt at fondet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i hjemstaten. Følgelig vil dette fondet være et kvalifiserende objekt under fritaksmetoden for norske investorer. De skattemessige rammebetingelsene for et fond som er etablert i Luxembourg eller Irland, vil imidlertid på flere punkter være svært forskjellig fra det som er tilfellet for tilsvarende norske fond. For eksempel vil renteinntekter ofte ikke bli beskattet på fondets hånd i hjemlandet. Ved at utdelinger til norske andelseiere som er organisert som aksjeselskaper e.l., blir beskattet som utbytte etter norske regler, blir konsekvensen at norske investorer kan motta renteinntekter fra utlandet tilnærmet skattefritt, og uten at renteinntektene er blitt skattlagt i fondet.^{* Med mindre det foreligger et skattekonsern, må andelseieren inntektsføre tre prosent av utdelingen, hvilket med en skattesats på 27 prosent gir en effektiv beskatning på 0,81 prosent.}

Fra Finansdepartementets side er det uttalt at et av hovedformålene med de foreslåtte reglene, er å oppnå en tilnærmet likeartet skattemessig behandling uavhengig av om man eier investeringer direkte eller gjennom en fondsstruktur, og uavhengig av om man har investert i et norsk eller utenlandsk fond. De mest sentrale elementene i Finansdepartementets forslag er følgende:

• Skillet mellom aksjefond/kombinasjonsfond og obligasjonsfond oppheves. Alle verdipapirfond skal skattlegges etter de samme regler.

• Alle verdipapirfond blir subjekter under fritaksmetoden.

• Beskatningen av fondet og investor vil bli avgjort ut fra sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet.

• Aksjeandel i fondet må innrapporteres årlig til skattemyndighetene.