Danmark foreslår internasjonal omgåelsesregel

Danske skattemyndigheter har publisert et lovutkast som blant annet introduserer en internasjonal omgåelsesregel. Omgåelses­reglen er delt inn i to ulike bestemmelser og det er foreslått at den trer i kraft fra 1. mai 2015.

Den ene bestemmelsen er ment å reflektere endringene i EUs mor-datter-direktiv som ble vedtatt av Europarådet i januar. Bestemmelsen innebærer at en skattyter ikke er beskyttet av direktivet ved et ikke-reelt arrangement hvor et av hovedformålene er å oppnå en skattefordel som virker mot direktivets innhold eller formål. Bestemmelsen kan for eksempel anvendes dersom det i en struktur er satt inn et holdingselskap hovedsakelig for å redusere eller eliminere utbytteskatt. Dersom det er velbegrunnede kommersielle årsaker som ligger til grunn for et arrangement, skal omgåelsesregelen ikke komme til anvendelse. Det er foreslått at bestemmelsen også skal omfatte rente-/royaltydirektivet og fusjonsskattedirektivet.

Hensikten med den andre bestemmelsen er å tilpasse dansk lovgivning til det forventede utfallet av OECDs BEPS-prosjekt. Denne bestemmelsen er spesielt rettet mot misbruk ved anvendelse av skatteavtalene. Det er verdt å merke seg at holdningen til danske skattemyndigheter er at omgåelsesbestemmelsen også får virkning for eksisterende skatteavtaler uavhengig av om det i skatteavtalen er spesifikt inntatt artikkel som åpner for en slik omgåelsesregel.

Europaparlamentet etablerer spesialkomité for bindende skattevedtak

I februar besluttet Europaparlamentet at det skal etableres en spesialkomité som skal se nærmere på medlemsstatenes skattevedtak («tax rulings») og andre tiltak som er av lignende karakter eller har tilsvarende effekt. Komiteen vil ha 45 medlemmer og i første omgang etableres for en periode på seks måneder.

Bakgrunnen for etableringen av komiteen er at Europakommisjonen har startet å etterforske en rekke skattevedtak som gjelder multinasjonale selskaper for å se om disse innebærer ulovlig statsstøtte. Komiteen skal vurdere skattevedtakspraksis fra begynnelsen av 90-tallet til i dag, samt Europakommisjonens behandling av statsstøttesaker. Videre skal den søke å fastslå hvorvidt aggressiv skatteplanlegging har negativ innvirkning på statenes økonomi, samt komme med anbefalinger for eventuelle endringer innen EU i fremtiden.

Fritak for innførselsmerverdiavgift i Frankrike

Med virkning fra 1. januar 2015 kan selskaper som er registrert i Frankrike, på visse vilkår unnlate å betale merverdiavgift ved innførsel av varer. Adgangen forutsetter at importøren er autorisert for sentralisert fortolling, hvilket forutsetter et såkalt PDU-sertifikat i Frankrike.

Selskaper som benytter ovennevnte prosedyrer, kan rapportere innførselsmerverdiavgiften direkte i sin franske omsetningsoppgave. Forutsatt at selskapet har full fradragsrett, hvilket normalt vil være tilfelle, skaper innførselsmerverdiavgiften ingen likviditetsmessig effekt for importøren.

Tilsvarende regler er allerede innført i en rekke EU-land, herunder Nederland, Danmark og Sverige.

Indonesia innfører ny importavgift på stål

For å beskytte lokale stålprodusenter har Indonesia innført importavgifter på utenlandsk stål. Importavgiften har foreløpig blitt innført for en treårsperiode med virkning fra 19. januar 2015. Avgiftsnivået vil være 26 % første år, 22 % andre år og 18 % tredje år. Fra et konkurransemessig perspektiv vil den nye avgiften særlig ramme kinesiske produsenter som i dag representerer nesten 97 % av stålimporten i Indonesia. Avgiften vil imidlertid kunne skape merkostnader for utenlandske selskaper som har delproduksjon i Indonesia hvor utenlandsk stål benyttes.