Salg av aksjer og fradragsrett for inngående avgift
Lagmannsretten har etter min mening anvendt et for strengt tilknytningskriterium i vurderingen av Telenors fradragsrett for inngående avgift på ulike tjenester som selskapet benyttet seg av i forbindelse med salget av et datterselskap.
I Borgarting lagmannsretts dom av 6. oktober 2014 fikk staten medhold i at Telenor ASA («Telenor») ikke hadde fradragsrett for inngående avgift på ulike tjenester som selskapet hadde benyttet seg av i forbindelse med salget av et datterselskap. Retten bygget på at det ikke er tilstrekkelig at en anskaffelse fremstår som «bedriftsøkonomisk fornuftig eller forsvarlig», og at den må være en «innsatsfaktor» i avgiftspliktig virksomhet for at fradragsrett skal foreligge. Det er korrekt at slike kriterier er kommet til uttrykk hos Høyesterett, men å bruke dem som generell terskel for fradragsrett, slik lagmannsretten gjør, er etter mitt syn i strid med relevanskravet, slik dette ellers er skissert opp av Høyesterett. Jeg sikter særlig til at direkte faktisk bruk i virksomheten ikke er noe vilkår for fradragsrett, jf. Rt.1985.93 (Sira Kvina). Dommen illustrerer også et behov for å få belyst hvordan man tilnærmer seg det forhold at aksjene som det disponeres over, gjelder et selskap innenfor en fellesregistrering, samt at anskaffelsene knytter seg til en unntatt transaksjon.
Sakens bakgrunn
Det foreligger lite rettspraksis om fradragsrett for inngående avgift og aksjedisposisjoner. Så langt foreligger bare to tingrettsdommer, som begge gjelder kjøp av selskap.* Utv. 2009.1219 (Rasmussengruppen) og Utv. 2011.572 (Nopco Holding). Hertil kommer rettspraksis som er i en viss berøring med problemstillingen. Rt. 2008.939 (Tønsberg Bolig), gjaldt primært et morselskaps opprydning i et datterselskap, som opprinnelig var solgt, deretter tilbakeført. Borgarting lagmannsretts dom i Utv. 2012.1570 (Hansa Property) gjaldt kjøp av fast eiendom, som i neste omgang ble overført til datterselskaper hos kjøperen. Telenor-saken er den første som gjelder salg. Det foreligger noe forvaltningspraksis, men det er vanskelig å utlede noe prinsipielt av denne.* Se f.eks. KMVA-2008–6148 (salg), KMVA-2008–6229 (salg), KMVA-2009–6309 (kjøp) og Skattedirektoratets uttalelse av 28. januar 2014 til et advokatfirma (salg).
Telenor ASA, som er morselskapet i Telenor-konsernet, er fellesregistrert med ca. 60 norske datterselskaper, jf. merverdiavgiftsloven av 19. juni 2009 nr. 58 (mval.) § 2–2 tredje ledd. I 2006 solgte selskapet sitt heleide fellesregistrerte datterselskap Telenor Satellite Services AS til et fransk selskap. I den forbindelse benyttet enheten ulike finansielle og juridiske tjenester, hvor inngående avgift ble fradragsført. Staten tilbakeførte fradraget, hvoretter Telenor, etter forgjeves forvaltningsklage, tok ut stevning. Søksmålet omfattet også to andre spørsmål knyttet til enhetens fradragsrett, som ikke vil bli kommentert nærmere her.
I Oslo tingretts dom av 10. juni 2013 sa tingretten seg enig med staten i at den fellesregistrerte enheten ikke hadde fradragsrett for inngående avgift på anskaffelsene knyttet til transaksjonen. Telenor fikk imidlertid medhold på et annet punkt. Etter anke fra begge parter behandlet Borgarting lagmannsrett spørsmålet, hvor konklusjonen igjen var at fradragsrett ikke forelå.
