Aktuelt

Bla-versjon av Revisjon og Regnskap på nett

Nå kan du også lese en bla-versjon (pdf) av Revisjon og Regnskap med PDFer av alle sidene i papirutgaven. Du finner denne i venstre kolonne etter at du har logget deg på nettutgaven av Revisjon og Regnskap.

Dokumentasjon av betalingstransaksjoner – ny bokføringsstandard

Dokumentasjonen av betalingstransaksjoner som ikke gjelder kontante kjøp og salg, skal vise betaler og mottaker av betalingen, samt beløp og dokumentasjonsdato (bokføringsforskriften §§ 5-11 og 5-3-1). Bokføringsstandardstyret har kommet med en ny bokføringsstandard – NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner – som utdyper dokumentasjonskravene.

Standarden omfatter også betalingstransaksjoner mellom nærstående parter, inkludert tilfeller der betalingstransaksjoner gjennomføres ved bruk av konsernkonto slik at det oppstår mellomværende mellom konsernselskaper.

Det kan være tilfeller hvor transaksjoner oppstår i regnskapet første gang ved bokføring av betalingstransaksjoner. Det vil for eksempel kunne være tilfellet når det ytes tilskudd, gaver eller lignende, hvor det ikke på forhånd er registrert noe krav i regnskapssystemet. Et annet eksempel er forskuddsbetalinger for varer eller tjenester som skal leveres på et senere tidspunkt. Betalingsdokumentasjonen er grunnlaget den bokføringspliktige benytter for å kunne utføre riktig bokføring av betalingstransaksjonen. Dokumentasjonen skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at den kan danne grunnlag for kontroll av bokførte opplysninger og pliktig regnskapsrapportering i hele oppbevaringstiden. Dokumentasjonen må vise de bokførte opplysningenes berettigelse, herunder at de generelle kravene til fullstendighet, realitet og nøyaktighet er oppfylt.

Den raske utviklingen i teknologi gjør at det stadig kommer nye betalingsformer samtidig som andre går ut. Standarden gjelder generelt, uavhengig av betalingsmåte. Standarden er begrenset til dokumentasjon av betalingstransaksjoner, og omfatter ikke dokumentasjon av salgs- og kjøpstransaksjoner. Den berører heller ikke andre typer oppgjørsformer enn betalinger, som for eksempel motregning eller bytteavtaler.

Standarden får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2016 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

Standarden er tilgjengelig på regnskapsstiftelsen.no.

eBøker – ny plassering

Har du du kjøpt en bok utgitt av Revisorforeningen som kombinerer trykt utgave og eBok (PDF), får du tilgang til eBoken på: http://revisor.portfolio.no/ (Fagbokforlaget).

Den første gangen du besøker nettstedet, må du registrere deg før du logger inn med det selvvalgte brukernavnet og passordet og registrerer eKoden (se trykt bok på annen omslagsside). Boken blir lastet inn på din side og blir liggende der for senere pålogging. Har du kjøpt flere bøker, gjentas registreringen av eKoden, til du kan se alle bøkene dine på samme sted.

Fagboktilbudet for Revisorforeningens medlemmer

Revisorforeningen har hatt møte med Fagbokforlagets ledelse for å utveksle ideer og tanker om videreutvikling av fagboktilbudet for medlemmer i Revisorforeningen.

Medlemmer får gode rabatter ikke bare på fagbøker, men på hele sortimentet på haugenbok.no. Avtalekode, som du må ha for å få rabattene, finnes under «Medlemsfordeler» på revisorforeningen.no.

Høy andel elektroniske meldinger

Stadig flere sender inn sine meldinger elektronisk til Foretaksregisteret – i fjor ble 82 prosent av meldingene innsendt elektronisk.

Revisors Håndbok 2015

I år er Revisors Håndbok utgitt av Fagbokforlaget og finnes i to versjoner:

Papirboken gir full oversikt, er lett å finne frem i og egner seg godt for egenmerking.
I den «vektløse» og søkbare EPUB-versjonen kan du gjøre oppslag ved «søk». Du kan også legge inn egne merknader. Kan brukes på PC, nettbrett eller smarttelefon.

For næringsdrivende registrert i merverdiavgiftsregisteret er prisen den samme enten de velger papirbok eller elektronisk. For en forbruker er prisen på den elektroniske boken høyere, fordi elektroniske bøker er avgiftspliktige og papirbøker er det ikke.

Egen avtalekode gir medlemmer i Revisorforeningen rabatt ved kjøp på haugenbok.no, se medlemsfordeler (krever pålogging på revisorforeningen.no).

Fremdriftsplanen for ny norsk regnskapsstandard er endret

Årsrapporten 2014 til Regnskapsstandardstyret i Norsk Regnskapsstiftelse gir en oversikt over foretatte endringer i standarder mv. Veien videre for utkastet til ny norsk regnskapsstandard er omtalt særskilt.

Det er igangsatt et arbeid med å oppdatere regnskapsloven, og Regnskapsstiftelsen har derfor revurdert den opprinnelige fremdriftsplanen for ny norsk regnskapsstandard. Innholdet i og ikrafttredelse av regnskapsstandarden vil bli tilpasset revidert regnskapslov, slik at regnskapsstandarden trer i kraft fra samme tid som endringene i regnskapsloven. Regnskapsstandardstyret vil så langt det er mulig arbeide med den nye standarden parallelt med regnskapslovutvalgets arbeid og ta hensyn til foreslåtte endringer i regnskapsloven i sitt arbeid med regnskapsstandarden. Regnskapsstiftelsen vil også gjennomføre en ny høring før standarden fastsettes.

Nøytral merverdiavgift i statlig sektor

Fra 1. januar 2015 skal det foretas nettoføring av merverdiavgift i statlig sektor. Private aktører skal fremdeles fakturere med merverdiavgift, men merverdiavgiften blir ikke en kostnad for den enkelte etaten.

Nettoføring av merverdiavgift innebærer at forvaltningsorganene ikke belastes merverdiavgift i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift på et sentralt kapittel og post for merverdiavgift.

Enklere å konkurrere om offentlige oppdrag

For private aktører innebærer endringen at det blir enklere å konkurrere om oppdrag for det offentlige. Hittil har statlig sektor måttet ta hensyn til kostnaden til merverdiavgift i sine budsjetter og regnskaper. Merverdiavgiften har skapt en konkurransevridning ved at staten kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, mens kjøp fra private tilbydere blir belastet med merverdiavgift. Denne konkurranseulempen er nå fjernet.

Hvilke etater ordningen gjelder for

Foreløpig gjelder ordningen for ordinære statlige forvaltningsorganer som departementer og underliggende etater. En del statlige forvaltningsorganer som NAV, Statens Vegvesen og BUF-etat, er holdt utenfor ordningen fordi de tilbyr eller kan tenkes å tilby tjenester i konkurranse med private aktører.

Ordningen gjelder heller ikke helseforetakene. Helseforetakene fører ikke sine kostnader direkte i statsregnskapet slik ordinære statlige forvaltningsorganer gjør. Det må derfor velges en annen løsning for disse. Regjeringen ønsker å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift også for helseforetakene og tar sikte på å presentere et konkret forslag til utforming av en ordning i statsbudsjettet for 2016.

Møte med politisk ledelse i Finansdepartementet

Revisorforeningen hadde i januar sammen med NHO og Norsk Eiendom møte med statssekretær Jørgen Næsje og representanter for embetsverket i Finansdepartementet om behovet for forenklinger på området fast eiendom og merverdiavgift. De tre organisasjonene har i fellesskap foreslått flere endringer i regelverket, og møtet var en oppfølging av dette. Departementet har allerede fulgt opp flere av forslagene. De tre organisasjonene identifiserte i møtet ytterligere områder hvor det er behov for forenkling.

Styret i Revisorforeningen drøfter tiltak for kvalitet

Styret i Revisorforeningen behandlet i sitt møte i januar resultatet fra fjorårets kvalitetskontroll av medlemmer som ikke reviderer allmenninteresseselskaper. Styret er ikke fornøyd med resultatet av kontrollene. Antall kontrollerte som får oppfølgingskontroll, er for høyt. To av sakene ble oversendt til Finanstilsynet for videre oppfølging. Styret drøfter nå flere mulige tiltak som kan bidra til å løse den kvalitetsutfordringen profesjonen står overfor.

Generalforsamlingsseminar

I år prøves det ut et helt nytt konsept i forbindelse med foreningens generalforsamling 20. mai, med seminar fra kl. 10–14.00 i Oslo. Tema blir blant annet tjenesteinnovasjon i markeder i endring, med særlig vekt på vår bransjes utfordringer, og ny regulering av revisorbransjen. Det blir lovet spennende foredragsholdere fra inn- og utland, og høy relevans for bransjen.

Ny utredning av hvitvaskingsloven

Sentrale temaer blir om det skal innføres en øvre grense for kontantvederlag og etablering av en ordning for registrering og tilsyn med foretak som forhandler dyre gjenstander. Det kommer også nye EU-regler på området, med utvidede krav til og muligheter for risikobaserte tiltak mot hvitvasking. Norge har dessuten fått stryk på flere punkter i en internasjonal gjennomgang av Norges tiltak for å hindre hvitvasking og finansiering av terrorisme. Utredningen skal også ta tak i dette. Til sammen vil dette bety endringer i hvitvaskingsreglene som kan få mye å si både for revisorenes egne og flere av revisjonskundenes plikter.

– Vi vil følge dette utredningsarbeidet tett, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. Hvitvaskingsregelverket er et viktig område for oss som revisorer, og vi vil bidra slik at resultatet fra utredningsarbeidet blir best mulig, sier han.

Regjeringen har oppnevnt et lovutvalg ledet av jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen til å foreta utredningen. De delene som gjelder beløpsgrense for kontantvederlag og tilsyn med forhandlere av dyre gjenstander, har frist til 6. november i år. Gjennomføring av nye EU-regler mv., har frist til 6. august 2016.

Stor vekst i nye AS – færre NUF

Det ble registrert 25 885 nye aksjeselskaper i Foretaksregisteret i 2014, om lag samme antall som i 2013. Det ble slettet noen flere aksjeselskaper. 11 897 selskaper ble slettet i 2014 og 11 158 året før. Antallet nyregistrerte NUF synker fortsatt.

Fortsatt velger flest å etablere enkelt-personforetak

Det ble registrert 34 658 nye enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret i 2014. Av disse var 4990 også nye enkeltpersonforetak registrert i Foretaksregisteret.

Mer aksjelovforenkling

Næringsminister Monica Mæland vil gjennomføre ytterligere forenklinger i aksjeloven. Mæland har presentert dette som en del av Næringsdepartementets regelryddingsprosjekt. Forrige runde med aksjelovforenklinger ble gjennomført i 2013 med oppfølgingen av Gudmund Knudsens utredning.

Foreløpig har ikke næringsministeren sagt noe om hvilke forenklinger som kan være aktuelle, men Revisorforeningen har kommet med flere forslag som vi regner med blir vurdert. Det dreier seg blant annet om fjerning av krav til åpningsbalanse, legge bedre til rette for elektronisk stiftelse av selskaper og fjerne hindre for bruk av elektroniske selskapsdokumenter. Vi mener også at kravene til revisorbekreftelser kan reduseres etter en forsvarlig avveining av brukernytte og selskapenes kostnader.

BFU 27/14 – Konsernfusjon uten etablering av fordring mellom mor- og datterselskap

To personer eide 50 % hver av aksjene i AS X. De ønsket å legge selskapet inn i en holdingstruktur. AS X skulle ved en konsernfusjon innfusjoneres i et datterselskap i et nystiftet mor-datter konsern (skyggekonsern). Vederlagsaksjene skulle utstedes av morselskapet. Konsernfusjonen skulle gjennomføres etter Kapitalutvidelsesmodellen, dvs. uten å etablere fordring mellom vederlagsutstedende morselskap og dennes datterselskap.

Innsender anførte blant annet at det fremstod som unødvendig å måtte etablere en slik fordring for deretter å konvertere den med et skattemessig gevinst/tapsoppgjør.

Skattedirektoratet konkluderte med at en slik fusjon ikke kunne gjennomføres med skatterettslig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-1 flg.

Skattekonsekvenser av endringene i særavtalene for reiser

Partene i staten har fremforhandlet en ny «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands», med virkning fra 1. januar 2015. Den nye avtalen innebærer bl.a. at «Særavtale for reiser innenlands for statens regning» og «Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting» ble slått sammen til en felles avtale. Den nye særavtalen inneholder også en ny definisjon av begrepet «natt» og at de såkalte «bruspengene» er bortfalt. Endringene får en del skattemessige konsekvenser.

Sammenslåing av særavtalene

Forenklingene i diettsatsene følges opp med forenklinger også på skattesiden, slik at godtgjørelsene blir forskuddstrekk- og skattefrie, forutsatt at vilkårene for å motta godtgjørelse etter særavtalen er oppfylt. Dette innebærer at skattereglene fra og med 2015 ikke lenger vil operere med «rutinemessige faste tjenesteoppdrag» som et eget skattemessig reisebegrep.

Ulegitimert nattillegg og endret definisjon av «natt»

Den nye særavtalen benytter begrepet «hvile» for å avgrense diett med og uten overnatting. Begrepet kan oppleves som noe vanskelig tilgjengelig. Skattedirektoratet har i samråd med Finansdepartementet besluttet at vilkår knyttet til når det foreligger overnatting, skal gå klart frem av skattebetalingsforskriften. Skattereglene definerer overnatting som fravær fra hjemmet på minst fem timer i tidsrommet fra kl. 22 til kl. 06 og at fraværet ikke skyldes arbeid i denne tiden og at tiden ikke inngår i ordinær arbeidstid.

Forskriftsendringene er foreløpig ikke på plass, men vil gjelde fra 1. januar 2015.

Ny særavtale uten administrativ forpleining

Dersom alle måltidene i løpet av et døgn er dekket, kunne man tidligere få utbetalt «administrativ forpleining» som skulle dekke diverse småutgifter som for eksempel avis, kaffe mv. Denne bestemmelsen er tatt bort i den nye avtalen. Administrativ forpleining, også kalt «bruspenger» er en ulegitimert godtgjørelse, og er ment å dekke småutgifter til mineralvann, avis, frukt, telefon og lignende. Etter den nye særavtalen får man ikke lenger utbetalt slik godtgjørelse.

De som tidligere hadde rett til fradrag for «småutgifter» med kr 100 pr. døgn, vil ikke lenger ha krav på fradrag. Dette gjelder skattytere som enten krever fradrag for faktiske kostnader til kost på reise eller har helt eller delvis fri kost eller hyretillegg.

Raskere avskrivning for vindkraft

Regjeringen foreslår at vindkraftverk skal kunne avskrives over fem år. Formålet er å få like raske avskrivningsregler for vindkraft i Norge som i Sverige. Dermed unngås det at avskrivningsreglene påvirker om utbyggingen skjer i Sverige eller Norge. Regjeringen foreslår at avskrivningsreglene gjelder investeringer fra og med 2015 til og med 2020 når godkjenningsperioden for norske elsertifikatanlegg utløper.

Gratis e-avis som ledd i markedsføring og uttaksmerverdiavgift

Det skal svares merverdiavgift som ved uttak når man som ledd i markedsføringen av e-avisen i en overgangsperiode tilbyr produktet gratis til dagens papiravisabonnenter.

I et brev til et advokatkontor 16. juli 2014, uttaler Skattedirektoratet seg om den avgiftsmessige behandlingen av markedsføringstiltak rettet inn mot de som abonnerer på papirutgaven av en avis. For å markedsføre e-avisen vil abonnentene i en periode få tilgang til e-avisen gratis. Skattedirektoratet kommer til at dette vil bli rammet av bestemmelsen om uttak av varer og tjenester som deles ut i reklameøyemed, og at uttaket medfører avgiftsplikt.

Særattestasjoner må utredes forsvarlig

Revisorforeningen er blitt bedt om å kommentere et utkast til en rapport om kartlegging og forenkling av kravene om særattestasjoner som Brønnøysundregistrene har arbeidet med på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Foreningen mener at det er behov for en ny vurdering av ulike krav til revisorbekreftelser (særattestasjoner), men at den rapporten som Brønnøysundregistrene har arbeidet med er uegnet som grunnlag for å redusere næringslivets kostnader.

Revisorforeningen har derfor skrevet til departementet for å utdype sitt syn. Det har nå gått nesten fire år siden Finanskomiteen på Stortinget anmodet regjeringen om å foreta en gjennomgang av kravene til særattestasjoner. Næringsdepartementet bør derfor sette i gang dette arbeidet, heller enn å utsette prosessen med en unødvendig forstudie som den Brønnøysundregistrene har arbeidet med.