Reduksjon av selskapsskattesatsen fra 27 % til 20 %

Utvalget mener at det norske skattesystemet i store trekk fungerer godt. Det har vurdert flere alternativer til den gjeldende selskapsskattesatsen, herunder å legge om til en kontantstrømskatt, innføre et fradrag for egenkapitalkostnaden (ACE-modell) eller fjerne fradraget for rentekostnader (CBIT-modell). Konklusjonen er imidlertid at dagens system for å skattlegge selskaper bør beholdes.

Reduksjonen i selskapsskattesatsen fra 27 % til 20 % er anslått å gi en skattereduksjon på 17,5 mrd. Samtidig utvides skattegrunnlaget for selskaper med 4 mrd., fordelt på innstramming av rentebegrensningsregelen med anslått effekt 2,5 mrd., mindre gunstige avskrivingsregler med anslått effekt 900 mill. og andre endringer i selskapsskatten som anslås å gi 600 mill. i økning.

Utvalgets forslag om å redusere satsen så lavt som til 20 % må ses i sammenheng med at de norske avskrivningsreglene er noe strengere enn f.eks. reglene i våre naboland Sverige og Danmark.

Endringer i personbeskatningen som følge av redusert selskaps­skatte­sats

Med den vesentlige reduksjonen i selskapsskattesatsen vil det oppstå utfordringer og muligheter for skattetilpasninger ved å omklassifisere personinntekt til selskapsinntekt og ved såkalt «inntektsskifting» mellom arbeidsinntekt og eierinntekt. Utvalget har konkludert med at skattesatsen på alminnelig inntekt (nettoinntekten for selskaper og personer) generelt bør være lik og reduseres til 20 %. Dette gir isolert sett en antatt skattelette for personer på hele 75,8 mrd. Hovedgrepene for å dekke opp et slikt provenybortfall er et forslag om en ny progressiv skatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt, samt innføring av en særegen eierskatt på 41 % (ev. 37 % ved netto skattelettelser).

Eierskatten blir etter forslaget en særskatt på mottatte renteinntekter, aksjeinntekter og tilsvarende inntekter fra deltakerlignede selskaper for privatpersoner. Samlet skattesats for selskap og eier sett i sammenheng vil bli tilnærmet lik maksimal marginal skattesats på arbeidsinntekt. Forslaget om skatt på eierinntekter vil bli nærmere behandlet i Del 2, punktet Skatt på eierinntekter nedenfor.

Formuesskatt

Utvalget foreslår å beholde formuesskatten, men sørge for en mer ensartet verdsettelse av ulike formuesobjekter uavhengig av om man eier aksjer, kontanter, fast eiendom eller annet. Det foreslås at alle eiendeler og gjeld skal verdsettes til 80 % av anslått markedsverdi. Bunnfradraget i formuesbeskatningen foreslås økt fra kr 1 000 000 til kr 2 130 000, mens satsen foreslås redusert til 0,8 % (mot dagens 0,85 %).

Provenyet fra formuesskatten anslås å være 14 mrd. i 2015, men ville vært anslagsvis 23 mrd. dersom fast eiendom ble verdsatt til markedsverdi i formuesskattegrunnlaget.

Fra 2009 og 2010 ble det innført sjablonmessige verdsettelsesreg­ler som gjelder for primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom. Utvalget mener dette er «gode sjablonbaserte verdsettingssystemer», men ber Finansdepartementet vurdere om presisjonsnivået kan økes ytterligere. For fritidseiendom foreslås det at ligningsverdiene dobles frem til man får på plass et sjablonmessig verdsettelsessystem tilsvarende som for bolig og næringseiendom.

Utvalget anbefaler også å flytte måletidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer til 1. januar i ligningsåret (mot dagens 1. januar i inntektsåret) for å slippe unødige kapitalendringer i slutten av et inntektsår.

Det har flere ganger de senere årene vært foreslått unntak i for­muesskatten for såkalt «arbeidende kapital» – dvs. for eiendeler som en virksomhet må ha for å kunne skape inntekter. Utvalget fraråder imidlertid innføring av et slikt unntak fra formuesskatten da dette vil forsterke skjevheten i dagens system og skape en rekke praktiske og administrative problemer.

Egen bolig

Utvalget foreslår også en skjerpet beskatning av egen bolig ved at den gunstige ordningen med skattefri utleie av inntil 50 % av markedsverdien av egen bolig oppheves. Til gjengjeld bør det innføres visse sjablonmessige fradrag for leiekostnader. Døren åpnes også for å innføre gevinstbeskatning ved salg av egen bolig, men her fremmer ikke utvalget noe konkret forslag. Den rødgrønne regjeringen foreslo å innføre krav om 20 års eiertid for å oppnå fullt skattefritak ved salg av egen bolig i sitt siste budsjettforslag høsten 2013, men forslaget overlevde ikke regjeringsskiftet.

Eiendomsskatt

Vi hadde forventet at utvalget ville komme med betydelig mer konkrete forslag knyttet til eiendomsskatt, men her overlates jobben i det vesentlige til Finansdepartementet. Utvalget synes å preferere en overgang til statlig eiendomsskatt, men presiserer at dersom den kommunale ordningen videreføres, bør det skje en større samordning av regler og praksis. Videre anbefaler utvalget at det skjer en harmonisering mellom eiendomsskatten og sjablonreglene som er innført for formuesskatten.

Dokumentavgift og arveavgift

Utvalget anbefaler at dokumentavgiften trappes ned og fjernes da dette er en skatt på flytting som kan skape innlåsingseffekter og dermed lavere mobilitet i arbeidsmarkedet.

Samtidig holder utvalget det åpent om arveavgiften bør gjeninnføres. Det pekes på effektivitets- og fordelingshensyn. Hvis arveavgiften skal gjeninnføres, anbefaler utvalget at det konsekvent brukes markedsmessige verdier og at mulighetene for tilpasninger begrenses i størst mulig grad.

Porteføljeinvesteringer

Utvalget foreslår å utvide fritaksmetoden til også å gjelde for eierandeler under 10 % i selskaper i normalskatteland utenfor EØS («porteføljeinvesteringer»). I denne forbindelsen foreslås også eiertidskravet på to år opphevet.

På aksjeutbytte som utbetales til utenlandsk aksjonær, skal det etter intern norsk rett svares en kildeskatt på 25 %. Skattesatsen er regelmessig redusert i skatteavtaler og ved kvalifiserende eierskap ned til null kildeskatt i enkelte avtaler. I dag gjelder det også et generelt unntak for utbytte som betales til selskapsaksjonær hjemmehørende i EØS-området (med substanskrav hvis det er tale om lavskatteland i EØS). For personlige aksjonærer i EØS gis det etter søknad skjermingsfradrag. Scheelutvalget mener på prinsipielt grunnlag at kildeskatt på aksjeutbytte er svakt begrunnet og foreslår at den norske kildeskatten på aksjeutbytte generelt oppheves for alle tilfeller hvor mottaker er hjemmehørende i et normalskatteland. Utvalget foreslår dermed videreføring av kildeskatt på utbytte som utbetales mottaker hjemmehørende i et lavskatteland.

Hybride instrumenter

For å unngå skattetilpasninger gjennom bruk av fritaksmetoden på hybride instrumenter foreslås det innført en regel som avskjærer bruk av fritaksmetoden dersom utdelende selskap har fått fradrag for overføringen. For øvrig viser utvalget til BEPS* Base Erosion and Profit Shifting.-prosjektet i OECD* OECD; Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. OECD-kretsen består i dag av 34 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati samt et relativt høyt inntektsnivå., hvor hybride instrumenter er et av aksjonspunktene.

Definisjonen av lavskatteland

Utvalget foreslår også å endre lavskattelanddefinisjonen i fritaksmetoden og reglene om beskatning av deltakere i norskkontrollerte utenlandske selskaper («NOKUS») fra dagens 2/3 av norsk skattenivå til 3/4 av norsk skattenivå. Vurderingen av skattenivå baseres på effektive skattesatser, men basert på nominelle satser for illustrasjonsformål, vil den foreslåtte nedjusteringen av skattesatsen til 20 % innebære at terskelen i praksis blir 15 % i stedet for dagens 18 %. Etter utvalgets syn bør det også vurderes om det skal foretas enkelte andre justeringer i NOKUS-reglene, herunder om salg av aksjer og utbytter fra slike selskaper skal være omfattet av fritaksmetoden, samt om reglene også skal komme til anvendelse på aktiv virksomhetsutøvelse i skatteavtaleland.

Aksjonærmodellen

I henhold til aksjonærmodellen innrømmes personlige aksjonærer såkalt skjermingsfradrag på aksjer for unngåelse av ekstrabeskatning av beregnet risikofri avkastning av kapital. Aksjonærmodellen foreslås, til forskjell fra tidligere, kun å komme til anvendelse på inntekter fra aksjer i selskaper reelt etablert innenfor EØS.

Overgang fra EBITDA til EBIT som grunnlag

Flertallets synspunkt om at «Når fradragsrammen baseres på EBITDA, vil selskap med en høy avskrivningssats på driftsmidlene få høyere fradragsramme enn selskap med driftsmidler med lavere eller ingen avskrivning» synes å representere en feilslutning. Fradragsrammen vil generelt være nøytral i forhold til avskrivninger ved anvendelse av EBITDA (med mindre selskapet har underskudd til fremføring). Tvert imot vil utvalgets forslag om overgang til EBIT innebære en forskjell mellom lave og høye avskrivninger, og slik at man isolert sett kommer bedre ut ved å investere i driftsmidler med ingen eller lav avskrivning. På dette punktet synes innstillingen nærmest å være basert på et sirkelresonnement; hvis man legger til grunn at en rentebegrensning basert på EBIT er den «riktige» modellen, så fremstår EBITDA naturligvis som mer gunstig for skattyter jo høyere avskrivninger man har. Et EBIT-grunnlag er ikke av den grunn mer nøytralt. Utvalgsflertallets synspunkter er forsøksvis forklart i innstillingen s. 164 flg., spesielt s. 167–168, hvor flertallet legger grunnlaget for at EBIT prinsipielt sett er riktig modell. I innstillingen pkt. 8.4 konstaterer utvalgsflertallet at EBITDA er et bedre bilde av selskapets gjeldsbetjeningsevne enn EBIT (riktignok med forbeholdet «isolert sett») og at de fleste land med sjablonmessige rentebegrensningsregler har valgt å basere seg på en skattemessig tilnærming til EBITDA. Som indikert er argumentasjonen for øvrig lagt bekreftende opp i forhold til EBIT som riktig modell.

Fradragsrammen

Fradragsrammen foreslås satt til 45 % av EBIT. Det reduserte grunnlaget for beregningen av rentefradraget i form av EBIT vil ikke kompenseres av 15 prosentpoeng økning i fradragsrammen for selskaper med relativt store skattemessige avskrivninger, slik at effekten vil bli mindre rentefradrag/høyere avskjæring etter den foreslåtte endringen. I tråd med utvalgets uttalte begrunnelse vil selskaper med relativt sett mindre skattemessige avskrivninger kunne komme bedre ut, se eksempel 1. Utvalget har nevnt Danmark som et enkeltstående eksempel på bruk av en EBIT-modell, men fradragsrammen der er 80 %. Forslaget vil medføre at det ikke lenger vil være mer fordelaktig å samle gjeld og avskrivbare driftsmidler i samme selskap for på den måten å oppnå en høyere fradragsramme. Det gir på sin side større mulighet til å styre fradragsrammen mellom selskaper ved å yte konsernbidrag.

Terskelbeløpet

Terskelbeløpet foreslås endret fra netto rentekostnader på MNOK 5 til netto rentekostnader på MNOK 1. Utvalget legger overraskende til grunn at dette er tilstrekkelig for å unnta en stor andel selskaper fra regelens virkeområde. I forbindelse med innføringen av någjeldende regel ble det også vurdert et terskelbeløp på MNOK 10. Bakgrunnen for forslaget var at man ønsket å motvirke de uheldige effektene av regelen for eksempel ved at et selskap som går med underskudd, eller har skattemessig underskudd til fremføring fra tidligere år som overstiger årets overskudd, kan komme i en situasjon hvor rentefradragsbegrensningen medfører betalbar skatt til tross for skattemessig underskudd. Den foreslåtte senkningen av terskelbeløpet vil igjen forsterke disse negative effektene av regelen. I andre land er terskelbeløpene (netto rentekostnader) for at renteavskjæring skal inntre som følger: Danmark MDKK 21,3 (reglene gjelder på skattekonsolidert nivå), Finland TEUR 500, Frankrike MEUR 3, Tyskland MEUR 3 (for skattekonsernet), Portugal MEUR 1 og Spania MEUR 1.

Ikke bare interne renter som kan avskjæres – alle renter rammes

Etter dagens regler er det bare de interne rentekostnadene som er gjenstand for avskjæring. De eksterne rentekostnadene påvirker dog fradragsrammen, slik at høy ekstern gjeld kan medføre mindre fradragsramme. Utvalget foreslår å fjerne begrensningen i avskjæringen til interne rentekostnader, slik at også eksterne rentekostnader kan bli gjenstand for avskjæring. Dette er ordningen f.eks. i Tyskland. Dette representerer naturligvis en betydelig utvidelse av regelens anvendelsesområde.

Asymmetri og dobbeltbeskatning

Asymmetrien mellom skattemessig behandling av renteinntekter og rentekostnader generelt – og omfanget av den potensielle dobbeltbeskatningen – vil øke med forslaget. Utvalget har en summarisk vurdering av om supplerende regler, herunder en sikkerhetsventil, skal innføres, men forkaster dette. Begrunnelsen er at supplerende regler vil gjøre regelverket mer komplisert og krevende for skattyterne å etterleve og for skattemyndighetene å kontrollere. Skattytere som ikke får fradrag for renter på gjeldsvolum som må anses markedsmessig, vil nok betakke seg for denne omtanken. Når også fradragsrett for renter på markedsmessige lån fra en uavhengig långiver potensielt kan bli avskåret på sjablonmessig grunnlag, også for selskaper som ikke har muligheter til grenseoverskridende overskuddsflytting, er naturligvis behovet både for en sikkerhetsventil og for et realistisk terskelbeløp betydelig økt. Sikkerhetsventiler finnes bl.a. i Finland, Frankrike og Tyskland. Utvalgsflertallets summariske vurderinger av disse spørsmålene gir grunn til å stille spørsmål ved om man fullt ut forstår rekkevidden av egne forslag.

Ett utvalgsmedlem har generelt dissentert på dette punkt og foreslår at dagens sjablonmessige rentebegrensningsregel oppheves slik at armlengdeprinsippet, med de modifikasjoner som måtte bli utfallet av BEPS-prosjektet, legges til grunn.

Det er høyst usikkert om reglene vil bli endret i samsvar med flertallets forslag. OECD publiserte 18.12.2014 et diskusjonsutkast for BEPS action 4 om begrensning i rentefradragene, med frist 6.2.2015 for å avgi kommentarer og med offentlig høring 17.2.2015. Hovedtema er diskusjon av hovedmodell med rentebegrensning på konsernnivå eller sjablonmessig begrensning på selskapsnivå kombinert med sikkerhetsventil.

Kildeskatt på renter, royalty og bareboatleie

Scheelutvalget legger til grunn at det foregår flytting av overskudd ut av Norge gjennom kunstig høye betalinger av royalty, leiebetalinger for industrielt, kommersielt og vitenskapelig utstyr (spesielt bareboatleie av skip og rigger) og renter. Etter skatteloven kan et utenlandsk selskap som er kreditor for slike betalinger, bare skattlegges i Norge hvis inntekten er knyttet til virksomhet som drives her i landet. Utvalget foreslår at det innføres internrettslig hjemmel om norsk kildebeskatning av slike betalinger fra norsk debitor til utenlandsk kreditor. Etter utvalgets forslag skal kildeskattene gjelde generelt og dermed uavhengig av om betalingene skjer til en nærstående part. Hva gjelder renter, kommer dette som et tiltak i tillegg til forslag om betydelig skjerpelse i rentefradragsbegrensningen, og etter forslaget skal kildeskatt svares selv om norsk debitors fradragsrett for rentekostnaden er begrenset av rentebegrensningsreglene. Utvalget har forkastet en alternativ løsning med begrensninger i fradrag for royalty, men ber departementet vurdere regler som begrenser fradraget for bareboatleie av fartøyer og rigger.

Kildeskatt på bareboatleie forutsetter ifølge utvalget at slike inntekter unntas fra rederiskatteordningen slik at EØS-stridig forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske mottagere unngås. Når det gjelder kildeskatt på leiebetalinger knyttet til fysiske driftsmidler, foreslår utvalget at definisjonen i FNs mønsteravtaleartikkel 12 (3) skal legges til grunn, også når royalty omfatter vederlag for bruk av industrielt, kommersielt og vitenskapelig utstyr («industrial, commercial or scientific equipment»), f.eks. utleie av containere. Da denne definisjonen også inngikk i OECDs mønsteravtale av 1977 har Norge en del skatteavtaler som har en slik definisjon av royalty, og som dermed vil gi effektiv norsk beskatning ved innføring av internrettslig beskatningshjemmel. I OECDs mønsteravtale ble dette forlatt i 1992. Brutto kildeskatt ble på generelt grunnlag ansett å lede til overbeskatning i forhold til de moderate fortjenestemarginene i leasingarrangementer, slik at det i norske skatteavtaler som er basert på mønsteravtalen av 1992, kreves fast driftssted for norsk beskatning av netto inntekt knyttet til leie av fysisk utstyr. Utvalget foreslår en noe redusert skattesats, se under, men de prinsipielle betraktningene knyttet til omleggingen av skatteavtalepolitikken på dette området er begrensede. Utvalget viser i stedet til «at norske skattemyndigheter har erfart at skattegrunnlaget belastes store kostnader knyttet til leie av båter, maskiner og utstyr», spesielt innenfor oljesektoren.

Blant Norges ca. 90 skatteavtaler med andre stater vil det ligge begrensninger i adgangen til å ilegge kildeskatt på royalty- og rentebetalinger ut fra Norge, som vil begrense rekkevidden av forslaget. Reforhandling av avtalene for å implementere en slik vesentlig endring i norsk skatteavtalepolitikk vil være en tidkrevende prosess. I appendiks 7.1 i innstillingen har utvalget inntatt en oversikt over kildeskattesatser for renter og royalty i Norges skatteavtaler. Som utvalget selv peker på er det relativt enkelt å unngå kildeskatt ved å legge betalingsmottaker i en skatteavtalestat hvor Norge ikke har rett til å ilegge kildeskatt, selv om BEPS-prosjektet kan inneholde anbefalinger som i større eller mindre grad kan motvirke dette.

I tillegg peker utvalget på at EØS-avtalen kan sette begrensninger som følge av at kildeskatt, i motsetning til norsk skatt på alminnelig inntekt, er en skatt på bruttoinntekter og ikke tar hensyn til mottakeres relaterte kostnader. Det fremgår ikke eksplisitt av utvalgets vurderinger hvor høy kildeskattesatsen for renter eventuelt bør være, men generelt argumenteres det for kildeskattesatser lik selskapsskattesatsen for at insentivet til å øke renten eller royaltyen skal forsvinne (i tilfeller hvor skatteavtalen ikke reduserer satsen). For royalty og leie­betalinger for fysisk utstyr, herunder bareboatleie, foreslås det en kildeskattesats på 15 %, dvs. 3/4 av den foreslåtte selskapsskattesatsen på 20 % for å ta hensyn til at det er tale om en bruttoskatt uten fradrag for faktiske kostnader. Størrelsen på den sjablonmessige kompensasjonen for faktiske kostnader er ikke nærmere diskutert i innstillingen.

Gjennomskjæringsregelen

Som kjent har vi en ulovfestet omgåelsesregel i norsk skatterett, som består av en toleddet test i form av et grunnvilkår og en totalvurdering. Scheelutvalget mener denne gjennom lovregulering bør strammes inn slik at terskelen for gjennomskjæring senkes. Utvalget synes å legge til grunn tre områder hvor regelen bør endres:

1. Skattefordeler i utlandet bør ikke anses som en relevant forretningsmessig virkning (sml. Rt. 2002 s. 456 Hydro Canada).

2. I vurderingen av grunnvilkåret, som går ut på om det hovedsakelige formålet med disposisjonen har vært å spare skatt, bør man ikke i mindre grad legge til grunn skattyters subjektive forhold. Det fre

3. mstår som uklart i hvor stor grad utvalget mener gjeldende rett skal korrigeres på dette punktet. Det er i tillegg usikkert om utvalget mener at skattyters formål fortsatt skal inngå som en faktor i den totalvurderingen som også skal foretas etter gjeldende rett.

4. For å unngå uønskede tilpasninger foreslås det også at det stilles strengere krav til transaksjon

5. enes forretningsmessige egenverdi. Hvor grensen skal gå, f.eks. om det er tilstrekkelig for gjennomskjæring at skatteeffekten er like stor som de forretningsmessige effektene, kan vi ikke se at utvalget har uttalt seg om.

Utvalget mener man gjennom lovforarbeidene nærmere kan «forsøke å spesifisere og eksemplifisere hva som bør omfattes av regelen og hva som skal anses som akseptabel skatteplanlegging».

Etter vår mening er utvalgets vurderinger så løst utformet at spørsmålet om lovfestede endringer i omgåelsesregelen ikke kan anses utredet. Det er også uklarhet knyttet til utvalgets forutsetninger. F.eks. kan utvalget på s. 197 første spalte forstås slik at Norge i forhold til EØS-avtalen kan praktisere en strengere omgåelsesregel enn det som følger av EØS-retten. I EU-domstolens praksis er det fastslått at et formål om å forebygge skatteomgåelse ikke er tilstrekkelig til å rettferdiggjøre en restriksjon, typisk å nekte fradrag for markedsmessige rentekostnader som er svart til et konsernselskap hjemmehørende i en annen EØS-stat ved bruk av omgåelses­regler. Restriksjoner i de fire friheter av hensyn til å beskytte statens eget skattefundament har blitt avvist av EU-domstolen en rekke ganger. EØS-reglene, spesielt forholdet til etableringsretten, vil dermed sette grenser også for Norges mulighet til å anvende en gjennomskjæringsregel på konserninterne transaksjoner innen EØS-området. Hver EØS-stat kan dermed ikke etter eget forgodtbefinnende sette grenser for hva slags transaksjoner som skattemessig skal aksepteres, det ville uthulet de fire friheter. Omgåelsesregler må oppfylle de relativt strenge kriteriene som følger av EØS-retten. Begrensninger må ellers gis gjennom ikke-diskriminerende generelle regler, f.eks. rentebegrensningsregler som Norge og en rekke andre EØS-land har innført.

Etter vårt syn må utvalgets innstilling anses som en oppfordring til Finansdepartementet om å foreta en nærmere vurdering av hensiktsmessigheten av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Andre foreslåtte tiltak for å motvirke overskuddsflytting

Når det gjelder beskatning av utenlandske foretaks virksomhet i Norge, mener utvalget at internhjemmelen i skatteloven § 2–3 første ledd b) bør vurderes nærmere i forhold til den digitale økonomien, og hvilket tilknytningskrav som der kan være hensiktsmessig. For øvrig er forskjellige spørsmål knyttet til skatteavtalenes definisjon av fast driftssted og praktiseringen av denne en del av OECDs BEPS-prosjekt. Utvalget mener at vurderingen av den internrettslige hjemmelen for beskatning av utenlandske foretak bør utstå til BEPS-prosjektet er avsluttet.

Hva gjelder alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 2–2, foreslås det innført en regel om at norskregistrerte selskaper alltid skal være ansett skattemessig hjemmehørende i Norge etter norsk intern rett. Mulige endringer av hjemmelen for begrenset skatteplikt i skatteloven § 2–3 foreslås knyttet opp mot OECDs BEPS-prosjekt.

Skattesats 41 %

Utvalget har lagt til grunn at dagens aksjonær- og deltakermodell med fradrag for skjerming beholdes og at skatten på eierinntekt bør settes så høyt at motivet for inntektsskiftning fjernes. Med dette mener utvalget at den samlede skatten på eierinntekter (inkludert selskapsskatt) bør tilsvare marginalskatt på lønn (inkludert arbeidsgiveravgift). Etter forslaget skal dette gjelde generelt, dvs. både for aksjonærer som kontrollerer et aksjeselskap og for småaksjonærer i børsnoterte selskaper.

Den enkleste og beste måten å løse dette på er ifølge utvalget å innføre eierinntekt som eget skattegrunnlag. Det foreslås at satsen settes til 41 % (37 % i alternativet som gir netto skattelettelser).

Symmetrihensyn

Av symmetrihensyn ønsker utvalget å godtgjøre skatteverdien av negativ eierinntekt slik at skattyter skal ha større sikkerhet for at posisjonen effektivt godtgjøres. Foruten at tap omfattes, antar vi at personlig aksjonærs eierkostnader generelt vil være fradragsberettiget i eierinntekten som skattegrunnlag. Det foreslås at netto negativ eierinntekt bør utløse et skattefradrag tilsvarende skattesatsen multiplisert med eierinntekten, og at skattefradraget (kreditfradraget) bør kunne føres mot andre inntektsskatter for personer.

Ved å skille ut eierinntekter som eget grunnlag opphører i utgangspunktet samordningen mellom positive eierinntekter og annen negativ alminnelig inntekt. Utvalget mener det er mange måter samordningen kan gjenopprettes på og ber Finansdepartementet vurdere hvilken samordningsløsning som er best egnet.

Allerede opptjent overskudd

Når det gjelder inntekter som allerede er opptjent i aksjeselskaper, uttaler utvalget at det bør innføres en overgangsregel hvor utbytte som utdeles i året endringen innføres og som stammer fra tidligere års overskudd, bør skattlegges med en lavere sats enn den nye satsen for beskatning av eierinntekter. Utvalget avviser imidlertid videre overgangsordning for å unngå at tidligere opptjent overskudd ikke rammes av den nye satsen for eierinntekt. Utvalget viser også til at noen aksjonærer kan motvirke den uheldige effekten ved å ta ut akkumulert overskudd som utbytte før satsendringen gjennomføres og deretter skyte kapitalen inn i selskapet igjen som aksjekapital. Det uttales eksplisitt at slike tilpasninger må anses som lojale tilpasninger til nye skatteregler og redusere behovet for omfattende overgangsregler. Utvalget har imidlertid bedt Finansdepartementet om å utrede hvordan tilbakebetalingen av innbetalt kapital skal håndteres i praksis.

Utvalget foreslår ikke særskilte overgangsregler for gevinster og tap på aksjer og andeler, men mener at dette i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til i forslaget om overgangsregel for uttak av akkumulert utbytte.

Investors tilpasning vil måtte skje i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital (som øker latent gevinst som senere skattlegges med opp mot 41 %) eller ved å realisere gevinster med 27 % skatt med tilhørende reduksjon i potensielt reinvestert beløp.

Lån fra og til personlig aksjonær

Utvalget foreslår at dagens regler om ekstrabeskatning av renter på lån fra personlig skattyter til selskap bør videreføres slik at renteinntekter fra selskapet skattlegges på samme måte som eierinntekter med en skattesats på 41 %.

Utvalget har også et vidtrekkende forslag om at det gis regler om at lån fra selskapet til personlige aksjonærer eller deres nærstående skal behandles skattemessig som utbytte. Dette for å fjerne tilpasningsmulighetene som ligger i at aksjonærene får tilgang til selskapets midler via lån uten at det utløser beskatning på aksjonærens hånd.