Tilleggsavgift ved manglende omsetningsoppgave
Dersom omsetningsoppgaver ikke blir levert innen oppgavefristen, kan avgiftsmyndighetene fastsette avgiften ved skjønn. Artikkelen ser på praktiseringen av samspillet mellom merverdiavgiftsloven §§ 21–2 og 21–3 som omhandler hhv. forhøyet utgående avgift og tilleggsavgift.
Fastsetting av merverdiavgift skjer ved at avgiftssubjektene leverer omsetningsoppgave som viser inngående og utgående avgift for den aktuelle terminen. Dersom omsetningsoppgaven ikke blir levert innen oppgavefristen, kan avgiftsmyndighetene etter merverdiavgiftsloven § 18–1 første ledd bokstav a fastsette avgiften ved skjønn. Dersom omsetningsoppgaven ikke blir levert, er det to aktuelle administrative sanksjoner mot denne unnlatelsen: Den første sanksjonen er å forhøye utgående avgift etter § 21–2, den andre sanksjonen er å ilegge tilleggsavgift etter § 21–3.
Formålet med denne artikkelen er å se nærmere på praktiseringen av samspillet mellom §§ 21–2 og 21–3 når omsetningsoppgaven ikke leveres innen oppgavefristen.
Rettslige utgangspunkter
Forhøyet utgående avgift kan ilegges etter § 21–2 dersom omsetningsoppgaven ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte. Utgående avgift kan i så fall forhøyes for terminen med minst 250 kroner, eller med inntil tre prosent av avgiftsbeløpet, men maksimalt med 5 000 kroner.
Tilleggsavgift kan ilegges etter § 21–3 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, når overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 prosent av avgiften som fastsettes.
Så lenge rettssubjektet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal omsetningsoppgave leveres, jf. § 15–1 første ledd. Dette gjelder uavhengig av om det ikke har vært avgiftspliktig aktivitet i terminen, i så fall skal det leveres en nulloppgave. Dersom det ikke leveres en omsetningsoppgave, blir spørsmålet hvordan skattekontoret skal forholde seg til dette. Ofte vil manglende oppgave skyldes en forsinkelse, slik at skattekontoret får beskjed om at oppgaven vil bli levert. Det forekommer imidlertid at avgiftssubjektet ikke besvarer skattekontorets henvendelse, og at avgiftssubjektet for flere terminer ikke har levert omsetningsoppgave.
Dersom skattekontoret ønsker å fastsette avgiften ved skjønn etter § 18–1 første ledd bokstav a, så kan manglende kontakt med avgiftssubjektet være en utfordring. Når det ikke foreligger opplysninger om at virksomheten har opphørt eller lignende, må utgangspunktet være at avgiften kan fastsettes ved skjønn, der et forsvarlig skjønn vil bygge på tallene fra tidligere terminer eller sammenlignbare bransjetall. Sanksjonsspørsmålet kan imidlertid være vanskeligere. Skal unnlatelsen av å levere lovpålagt omsetningsoppgave sanksjoneres med forhøyet utgående avgift eller tilleggsavgift?
