Aktuelt om finansiell rapportering:

Hva skjer med god regnskapsskikk?

Det har i mange år vært relativt få endringer i god regnskapsskikk, men dette er i ferd med å endres. Finansdepartementet har satt ned et regnskapslovutvalg som har fått et bredt mandat og som skal se på modernisering og forenkling av regnskapsloven, mens Regnskapsstiftelsen har foreslått en ny regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs.

Norsk RegnskapsStiftelse sendte forslaget om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak ut på høring i april i år. Den nye norske regnskapsstandarden er foreslått å erstatte alle gjeldene regnskapsstandarder for øvrige foretak, og er basert på IFRS for Small and Medium-sized Entities (IFRS for SMEs). Det er foretatt tilpasninger til norsk regnskaps- og aksjelovgivning der det er nødvending, samt foretatt ønskede tilpasninger til dagens god regnskapsskikk. Høringsfristen gikk ut 31. oktober. Det er mottatt 74 høringssvar, hvorav 46 er fra ideelle organisasjoner som primært har merknader til regnskapsføring av pensjon. Vi har sett nærmere på høringssvarene.

Riktig strategi?

Et sentralt spørsmål i høringen er om det er riktig strategi å utarbeide en norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs. Så godt som alle høringsinstanser som har svart på dette spørsmålet, støtter en utvikling av god regnskapsskikk i den retningen. Det fremheves at harmonisering med internasjonalt regelverk gjør det lettere med sammenligning over landegrensene, at det vil være enklere for brukerne av regnskapet å forholde seg til ett regnskapsspråk (sammenlignet med dagens tosporsløsning), at dette vil være ressursbesparende i forhold til utdanning og løpende kompetanseutvikling og at en slik løsning trolig vil lette selve standardsettingsarbeidet fremover.

Helheten

Enkelte høringsinstanser har tatt opp spørsmål knyttet til helheten i den norske regnskapsreguleringen, og fremhevet at flere forhold bør vurderes nærmere. Dette gjelder muligheten for å redusere antall regnskapsspråk/regnskapsspor. Vi har i dag god regnskapsskikk (der dagens standarder er foreslått erstattet med ny norsk samlestandard), forenklet IFRS, GRS for små foretak, GRS for ideelle organisasjoner og egne årsregnskapsforskrifter for finansnæringen. Det fremheves i enkelte av høringssvarene at det bør vurderes om det er mulig og hensiktsmessig å finne en regulering som er tilpasset både gruppen øvrige foretak og selskapsregnskapene til foretak i børsnoterte konsern, slik at det ikke blir nødvendig både å ha en forskrift for forenklet IFRS og en ny norsk regnskapsstandard. Dette er spørsmål som regnskapslovutvalget ventelig også vil ta opp i sin utredning. Regnskapslovutvalget er for øvrig konkret bedt om å gi en særskilt vurdering av om det er behov for å videreføre forskrift om forenklet IFRS.

Forholdet til gjeldende regnskapslov

Selv om det er stor støtte til at en fremtidig norsk regnskapsstandard skal være basert på IFRS/IFRS for SMEs, er det flere som tar opp at løsningen er problematisk under gjeldende regnskapslov. De grunnleggende prinsippene i regnskapsloven er resultatorienterte, mens IFRS for SMEs bygger på et balanseorientert rammeverk. Dette medfører at det er behov for mange unntak fra IFRS for SMEs i ny norsk regnskapsstandard (såkalte «N-punkter»). Det er videre slik at dette blir særlig utfordrende for problemstillinger som ikke er direkte regulert i standarden. Det balanseorienterte rammeverket i IFRS for SMEs er foreslått tatt inn som et eget kapittel i ny norsk regnskapsstandard, og det er lagt opp til at dette anvendes for problemstillinger som ikke er direkte regulert, så fremt løsningen ikke er i strid med regnskapslovens grunnleggende prinsipper. Flere fremhever at den iboende forskjellen mellom regnskapslovens resultatorientering og IFRS’ balanseorientering i seg selv tilsier at det er nødvendig med lovendring før en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs innføres.

Forholdet til regnskapslovutvalgets arbeid

Mange høringsinstanser gir uttrykk for at en eventuell ny norsk regnskapsstandard ikke bør fastsettes før regnskapslovutvalget har ferdigstilt sitt arbeid. Regnskapslovutvalget skal avgi sin innstilling til del 1 av mandatet innen 26. juni 2015 og del 2 innen 24. juni 2016. I den første delen av utredningen skal utvalget blant annet ta opp spørsmålet om norske regnskapsregler i større grad skal følge internasjonale regnskapsstandarder, og om kravet til god regnskapsskikk bør videreføres i sin nåværende form. Høringsinstansene har gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig å innføre en «nesten IFRS for SMEs» nå, for så å måtte endre standarden dersom ny regnskapslov krever eller åpner for andre løsninger. Dette medfører en risiko for at foretakene vil måtte endre sine regnskapsprinsipper to ganger i løpet av noen få år, noe som vil øke implementeringskostnadene for både regnskapsprodusenter og andre. Det er derfor ikke ønskelig med en midlertidig standard med kort levetid. Det er etter vårt syn interessant å registrere at henstillingen om å avvente regnskapslovutvalgets arbeid før ny norsk regnskapsstandard fastsettes, støttes av relativt «tunge» høringsinstanser som Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå og Norges Handelshøyskole, i tillegg til de fire største revisjonsselskapene. Enkelte regnskapsprodusenter, bransjeforeninger og andre har for øvrig tatt til orde for det samme.

Pensjon tas opp av flest

Av alle forholdene som er foreslått regulert i ny norsk regnskapsstandard, er pensjon det temaet som tas opp i flest høringssvar. Høringsutkastet inneholder et forslag om å fjerne adgangen til å benytte korridormetoden. Det er imidlertid foreslått en «romslig» overgangsregel, som innebærer at effekten av fjerning av korridoren kan innregnes når som helst i løpet av en femårsperiode fra det tidspunktet standarden trer i kraft. Det er delte meninger om denne løsningen blant høringsinstansene. Med ett unntak ønsker de ideelle foretakene som har gitt høringssvar, at ideell sektor fortsatt skal gis anledning til å benytte korridormetoden, alternativt at overgangsregelen utvides til en periode på ti eller 20 år. De fleste øvrige høringsinstansene støtter forslaget om å fjerne korridormetoden. Det påpekes blant annet at det er viktig at regnskapet viser de reelle forpliktelsene og at fjerning av korridormetoden er i tråd med internasjonal utvikling. Blant de som støtter fjerning av korridormetoden, er det delte meninger om overgangsbestemmelsen. Mange gir uttrykk for at den er for romslig, og ønsker at effekten enten innregnes ved overgang til den nye standarden eller lineært over en fastsatt periode på maksimalt fem år.

Spennende tider i møte

Det er utvilsomt en spennende tid for alle som er opptatt av utviklingen av god regnskapsskikk. Forfatterne av denne spalten er blant de som ønsker å utsette arbeidet og ikrafttredelsen av ny norsk regnskapsstandard til en ny regnskapslov er på plass. Arbeidet som NRS har lagt ned i høringsutkastet er likevel ikke bortkastet. Både høringsutkastet og høringssvarene til ny norsk regnskapsstandard gir nyttige innspill til regnskapslovutvalget og gir klare signaler om at en ytterligere harmonisering mot IFRS er ønsket. Vi venter i spenning på regnskapslovutvalgets utredning.