Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Statsautorisert revisor

Anne-Cathrine Bernhoft

EY

Statsautorisert revisor

Nina Servold Oppi

EY

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten.

Aktuelt om finansiell rapportering:

Hva skjer med god regnskapsskikk?

Det har i mange år vært relativt få endringer i god regnskapsskikk, men dette er i ferd med å endres. Finansdepartementet har satt ned et regnskapslovutvalg som har fått et bredt mandat og som skal se på modernisering og forenkling av regnskapsloven, mens Regnskapsstiftelsen har foreslått en ny regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs.

Norsk RegnskapsStiftelse sendte forslaget om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak ut på høring i april i år. Den nye norske regnskapsstandarden er foreslått å erstatte alle gjeldene regnskapsstandarder for øvrige foretak, og er basert på IFRS for Small and Medium-sized Entities (IFRS for SMEs). Det er foretatt tilpasninger til norsk regnskaps- og aksjelovgivning der det er nødvending, samt foretatt ønskede tilpasninger til dagens god regnskapsskikk. Høringsfristen gikk ut 31. oktober. Det er mottatt 74 høringssvar, hvorav 46 er fra ideelle organisasjoner som primært har merknader til regnskapsføring av pensjon. Vi har sett nærmere på høringssvarene.

Riktig strategi?

Et sentralt spørsmål i høringen er om det er riktig strategi å utarbeide en norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs. Så godt som alle høringsinstanser som har svart på dette spørsmålet, støtter en utvikling av god regnskapsskikk i den retningen. Det fremheves at harmonisering med internasjonalt regelverk gjør det lettere med sammenligning over landegrensene, at det vil være enklere for brukerne av regnskapet å forholde seg til ett regnskapsspråk (sammenlignet med dagens tosporsløsning), at dette vil være ressursbesparende i forhold til utdanning og løpende kompetanseutvikling og at en slik løsning trolig vil lette selve standardsettings­arbeidet fremover.