Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Bachelor i økonomi og administrasjon

Margareth Hedenstad

Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Vestfold

Bachelor i økonomi og administrasjon

Merethe Elisabet Ruud

Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Vestfold

Statsautorisert revisor

Kjell Magne Baksaas

Førstelektor Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for økonomi og ledelse, Campus Vestfold. I tillegg har han bistilling i Grant Thornton Revisjon AS.

Generelt om pensjon

Pensjonssystemet i Norge består av tre hovedelementer: Pensjon fra folketrygden, tjenestepensjoner og individuelle pensjonsordninger. Folketrygden kan sees på som selve fundamentet i pensjonssystemet. Den finansieres gjennom skatter, arbeidsgiver­avgift og bevilgninger over statsbudsjettet. Den viktigste ordningen for tjenestepensjon i privat sektor er obligatorisk tjenestepensjon. Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 og skal sikre alle arbeidstakere, med få unntak, en alderspensjon i tillegg til folketrygden. Ordningen må følge lov om innskuddspensjon eller lov om foretakspensjon. Det vil si at et foretak kan velge om de vil tegne en innskuddsordning, en ytelsesordning eller en kombinasjon av disse.* Stortinget har i tillegg vedtatt tjenestepensjonsloven som gjelder fra 1.1.2014. Ordningene etter denne loven er betegnet som hybridordninger og omtales ikke i denne artikkelen.

Viser regnskapene et rett bilde?

Pensjonsforpliktelser utenfor balansen

En undersøkelse blant 101 selskaper i kategorien øvrige foretak* De foretakene som ikke klassifiseres som små eller som børsnoterte foretak. som hadde bokførte pensjonsforpliktelser, viser at ikke-innregnede estimatavvik neppe får vesentlige følger for regnskapene i de fleste foretakene. For fem prosent av selskapene vil imidlertid en innregning av estimatavvik ha en dramatisk konsekvens for egenkapitalen.

Undersøkelsen er basert på en populasjon på 1940 øvrige foretak som hadde en bokført pensjonsforpliktelse i 2012. Ut fra denne populasjonen ble det trukket et tilfeldig utvalg på 101 foretak som regnskapsførte pensjonsforpliktelsen i henhold til NRS 6.

Artikkelen bygger på funn fra en bacheloroppgave som to av artikkelforfatterne har skrevet. Den analyserte i hvilken grad foretakene benyttet seg av mulighetene standarden gir til ikke å innregne estimat­avvik.* Vi undersøkte også om noen benyttet muligheten til å utsette effekter av planendringer. Ingen foretak i vårt utvalg gav noen noteopplysninger som tilsa at denne muligheten var benyttet. Videre ble det utført en analyse på hvilken virkning en innregning ville hatt på de undersøkte regnskapene. Til slutt ble det antydet totaleffekter for hele den aktuelle populasjonen.