Et effektivt bidrag

Mandatet er tydelig på at formålet med regnskapslovgivning er å gi et mest mulig effektivt bidrag til at norske regnskapspliktige viser sine reelle perioderesultater og sin stilling etter sunne bedriftsøkonomiske prinsipper på en så enkel og lite byrdefull måte som mulig. Mandatet stiller også krav til kost-/nytte-vurdering av eventuelle forslag til krav som går utover direktivets minstekrav. Økonomiske og administrative konsekvenser av de forslagene som fremmes, skal utredes.

Utvalget må vurdere om ulike regnskapsbrukere tilsier mer differensierte løsninger, og skal også vurdere ytterligere forenklinger for foretak som ikke omfattes av regnskapsdirektivet, herunder stiftelser og ideelle organisasjoner, små enkeltmannsforetak og andre foretak hvor eierne hver for seg eller til sammen har ubegrenset deltakeransvar.

Krevende på mange vis

Kombinasjonen av forenklinger og tilpassede regler for ulike foretak er krevende – også for regnskapsprodusentene. Å ha mange valgmuligheter ønskes ofte velkommen av produsentene, men mindre sammenlignbarhet vil kreve mer av brukerne for å analysere og forstå regnskapene, og vil ikke nødvendigvis redusere samfunnskostnaden.

I forhold til nåværende lov er det et åpenbart behov for modernisering, bedre struktur og tydeliggjøring av kravene for de ulike selskapene. En arbeidsmåte er å begynne med reglene for de aller minste og ha tillegg for de øvrige. Alternativet er å ha likelydende regler, men fritak/valgmuligheter for de små. Det bør også være mulig å knytte reglene tettere opp til skatterapporteringen, slik det også foreslås at utvalget skal se nærmere på for filialer.

Internasjonal harmonisering

Norge er et lite land, og det er vanskelig å se at vi er så forskjellige fra alle andre. Internasjonal harmonisering er derfor et åpenbart valg. Den nye regnskapsloven må løse noen av de utfordringene som er identifisert i arbeidet med den nye norske regnskapsstandarden for øvrige foretak. Utgangspunktet bør være at vi ikke skal ha særnorske valgmuligheter og at vi sørger for at utbyttegrunnlaget ikke avhenger av regnskapsspråk, men av underliggende virksomhet. Det er viktig at regnskapslovutvalget reduserer behovet for valgmuligheter og behov for å avvike fra SME i regnskapsstandarden som nå er på høring. Det er også viktig at loven ivaretar eventuelle endringer i internasjonale regnskapsstandarder uten å måtte gå veien om norske lovendringer.

Årsberetning og integrert rapportering

Kravene til presentasjon av opplysninger om ikke-finansielle forhold er også oppe til vurdering. Dette er viktige spørsmål med klare trender internasjonalt, men svært ulik praksis. Utvalget skal både se på utviklingen som har vært, og på den som kommer og vurdere behovet for forskjellige løsninger for ulike grupper av regnskapsprodusenter og regnskapsbrukere, herunder arbeidet til det internasjonale rådet for integrert rapportering (IIRC). Det er svært positivt at Norge skal ta en aktiv rolle i et slikt arbeid, men vi må ikke stille strengere krav her enn det som gjøres internasjonalt. Dette fordi noen av selskapene som regelverket vil gjelde for, er en del av internasjonale kapitalmarkeder.

Stilles det for strenge krav til presentasjon av ikke-finansielle forhold, vil det kunne gi et betydelig merarbeid for produsentene og stå i kontrast til det klare mandatet om å lempe på kravene til årsberetning for små foretak. Samtidig er det åpenbart at brukerne har ulike behov og at det i større grad bør lages løsninger som er tilpasset de forskjellige brukerne. Spørsmålet er om et lite land som Norge skal ligge foran i forhold til resten av Europa når det gjelder å stille andre krav til presentasjon av opplysninger om ikke-finansiell informasjon, men samtidig ser vi helt klart at dette er noe som mange markedsaktører etterspør. Attestasjonstjenester knyttet til dette vil også gi oss muligheten til å bidra til sikkerhet og kvalitet i informasjonen og være relevante.

Avvikende regnskapsår

Det er gledelig at utvalget skal vurdere muligheten til å kunne benytte avvikende regnskapsår. Dette er noe foreningen har jobbet systematisk med i 3-4 år. Det er et viktig tiltak i forhold til økt effektivitet og vil medføre at regnskapene blir mer relevante i forhold til virksomheten og kanskje også mer tidsriktige. Myndighetene må lage teknologiske løsninger som gjør det like enkelt for selskapene å velge avvikende regnskapsår som å velge regnskapsår med avslutning 31.12.

Store forventninger!

Utvalgets medlemmer har alle svært relevant erfaring, og fra vårt ståsted er det svært gledelig å se at det består av ikke mindre enn tre statsautoriserte revisorer som har god innsikt og praktisk erfaring fra bruk av nåværende lovgivning og fra arbeidet med ny norsk regnskapsstandard.

Jeg tror at utvalget vil sørge for endringer som bidrar til forenklinger, internasjonalisering og økt sammenlignbarhet og et sunt og effektivt næringsliv. Dette er noe vi alle må engasjere oss i når vi får muligheten!