Pendling fra utlandet
Det blir mer og mer vanlig å ansette arbeidstakere fra utlandet for å få utført arbeid og tjenester i Norge. I denne artikkelen skal vi se på hvilke skattemessige fradragsmuligheter de utenlandske ansatte har i forbindelse med pendlingen til og fra sitt utenlandske hjem.
Videre belyses arbeidsgivers og arbeidstakers skattemessige behandling når arbeidsgiveren dekker hele eller deler av pendlerkostnadene.
Betingelsene for å bli betraktet som pendler
Det er flere krav som må oppfylles for at man skal kunne regnes som pendler. Kravene er ikke like for enslige pendlere og familiependlere. I utgangspunktet er kravene de samme om man pendler fra et hjem i Norge eller om man pendler fra et hjem i utlandet, men det er fastsatt særlige regler om merkostnader for skattytere med hjem i en annen stat. Vi skal først se på de generelle kravene som må være oppfylt for å kunne regnes som pendler.
Bor borte fra hjemmet i forbindelse med arbeid/virksomhet
En person regnes i skattemessig sammenheng som pendler når han på grunn av sitt arbeid må pendle mellom hjemmet og en bolig på arbeidsstedet. Det er altså et krav at det er på grunn av arbeid eller virksomhet man må ha to boliger, og at avstanden mellom arbeidsstedet og hjemmet er så stor at dagpendling ikke er praktisk. Opphold utenfor hjemmet av andre grunner, f.eks. studier, medfører ikke at en person anses som pendler i denne sammenhengen.
Skattemessig bosted – virkelige hjem
En annen betingelse som må oppfylles for å bli betraktet som pendler, er at man har sitt skattemessige bosted (virkelige hjem) et annet sted enn der man bor når man er på arbeid.
Familiependlere
For familiependlere er reglene om skattemessig bosted enkle. Man regnes som bosatt der ektefellen eller barna bor. Dersom man bor sammen med søsken som man forsørger, regnes man som bosatt der søsknene bor. Felles hjem med ektefelle går uansett foran felles hjem med andre.
Enslige pendlere
Dersom man ikke oppfyller betingelsene for å være familiependler, regnes man som enslig pendler. Samboere uten egne barn regnes i utgangspunktet som enslige i forhold til pendlerreglene. Har samboerne felles barn som de bor sammen med, regnes de ikke som enslige.
For enslige pendlere kan det være litt mer komplisert å avgjøre hvilken bolig som regnes som det skattemessige bosted. Enslige regnes som bosatt der de har «selvstendig bolig». Har vedkommende selvstendig bolig på arbeidsstedet, blir vedkommende som hovedregel regnet som bosatt der og får i så fall ikke fradrag for merutgifter ved å bo utenfor hjemmet. Det finnes imidlertid unntak gjennom «døgnhvileregelen» og «sammenstillingsregelen». Du kan lese mer om dette nedenfor.
PENDLER: En person regnes i skattemessig sammenheng som pendler når han på grunn av sitt arbeid må pendle mellom hjemmet og en bolig på arbeidsstedet.
Hva menes med selvstendig bolig?
Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som:
har minst 30 kvm areal av primærrom, og
har innlagt vann og avløp, og
pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet på minst ett år, og
pendleren har tilgang til alle ukens dager
Bor det flere personer i boligen, er kravet til selvstendig bolig ytterligere 20 kvm for hver beboer over 15 år.
Bolig som ikke anses som selvstendig, regnes som uselvstendig bolig.
Selvstendig bolig – forskjellige regler for enslige pendlere avhengig av om man er over eller under 22 år
Det er også forskjellige regler for enslige pendlere som er under 22 år ved utgangen av inntektsåret enn for de som er 22 år eller eldre.
En enslig person under 22 år som pendler mellom foreldrehjem og bolig på arbeidsstedet, er etter hovedregelen bosatt i foreldrehjemmet. Dette gjelder i utgangspunktet selv om boligen på arbeidsstedet er selvstendig.
For en enslig person som er over 22 år og som pendler mellom to boliger, er det avgjørende om noen av boligene kan anses som selvstendige. Er bare den ene boligen selvstendig, regnes denne boligen som det skattemessige bosted. Er begge boligene selvstendige, gjelder døgnhvileregelen, altså i hvilken av boligene man overnatter mest. Det samme gjelder dersom begge boligene er uselvstendige.
Om ikke arbeidstakeren oppfyller vilkårene for å være pendler etter ovenstående, finnes det en egen sammenstillingsregel som kan medføre at vedkommende regnes som pendler. Kravene er da at:
man har vært registrert som bosatt på samme sted (kommune) i hjemkommunen (hjemlandet) i tre år
boligen i hjemkommunen (hjemlandet) ikke leies ut
boligen på arbeidsstedet (i Norge) ikke er større enn halvparten av boligen i hjemlandet
Besøkshyppighet
Videre stilles det krav til besøkshyppighet. Kravene er ikke like for familiependlere og enslige pendlere.
Enslige pendlere
For enslige bør besøkene til hjemmet skje med en regelmessighet og hyppighet som anses rimelig. Reiseavstand, reisemuligheter og økonomi teller med i vurderingen.
Enslige som er 22 år eller eldre bør ha regelmessige hjembesøk minst hver tredje uke. Sjeldnere hjemreiser kan godtas når særlige årsaker tilsier det, for eksempel ved sykdom, dårlig økonomi eller studier på kveldstid.
For enslige under 22 år er det ikke satt noen minstegrense for hvor ofte man bør reise hjem, men reglene krever at man reiser så regelmessig og hyppig som det er rimelig etter forholdene.
Familiependlere
Når det gjelder familiependlere, er det ikke stilt spesifikke krav til hyppigheten av pendlingen. Pendlingen må imidlertid skje så ofte at boligen kan anses som et felles hjem, når en også tar de øvrige forholdene i betraktning. Normalt bør en kreve at pendlingen medfører minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året.
.gif)