Krav om å bytte revisor hvert tiende år

Hovedregelen er et krav om bytte av revisjonsselskap minimum hvert tiende år, men perioden kan forlenges til 20 år dersom det gjennomføres en anbudsrunde. En slik utvidelse fordrer imidlertid at norske myndigheter gjennomfører en regel om forlengelse i nasjonal lovgivning.

Maksperioden for bytte av revisjonsselskap er ikke et tiltak for å heve revisjonskvaliteten. EU-politikernes mål har vært å styrke uavhengigheten, uten at bytte av revisjonsselskap etter ti eller tjue år gir noen garanti for økt tillit og kvalitet. Erfaringen fra land som praktiserer en maksperiode for revisorbytte, er tvert imot at kvaliteten er blitt dårligere. Effekten er særlig tydelig når perioden er kort. Vi forventer også at en maksperiode for bytte av revisjonsselskap vil føre til høyere revisjonshonorarer. Det vil være en naturlig følge av at revisjonsselskapene må beregne inntjeningen på sine revisjonsoppdrag over en kortere periode.

Overgangsregler med underlige konsekvenser

Overgangsreglene for rotasjon har noen underlige konsekvenser. Selskaper som har hatt samme revisjonsselskap siden 2003 eller tidligere, pålegges å bytte innen 2023. Har man derimot valgt sin nåværende revisor i 2004 eller senere, må man bytte innen ti år fra valgtidspunktet, dog tidligst i 2016. Dette taler også for at norske myndigheter bør benytte muligheten til å utvide maksperioden for bytte av revisjonsselskap til 20 år. Det gir en mer logisk løsning som det er lettere for de berørte selskapene å forholde seg til. Med en utvidelse vil reglene heller ikke gripe like mye inn i prinsippet om rett til og ansvar for eget revisorvalg.

Begrenser kjøp av rådgivningstjenester

Det legges opp til klare begrensninger i hvilke andre tjenester enn revisjon som børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper kan kjøpe av sin revisor. EU-forordningen forbyr blant annet selskapene å kjøpe skattebistand fra sin revisor. I Norge, hvor revisor tradisjonelt har hatt en viktig rolle i å bistå selskapene med skatterapporteringen, vil dette kunne få store konsekvenser, ikke minst kostnadsmessig for selskapene. Men det vil også være negativt for kvaliteten på skatterapporteringen. Norske myndigheter har imidlertid mulighet til å beslutte at skattetjenester skal unntas fra dette forbudet så lenge skattetjenestene ikke har vesentlig betydning for regnskapet.

Tjenester som ikke er forbudt, begrenses til 70 % av revisjonshonoraret (tre års gjennomsnitt). Dette må selskapene, sammen med revisor, holde løpende oversikt over.

Mer arbeid og ansvar for revisjonsutvalgene

Revisjonsutvalgene i selskapene pålegges i de nye reglene en betydelig mer omfattende og ressurskrevende prosess i forbindelse med revisorvalg. Det kommer detaljerte regler for gjennomføring av anbudsprosesser, med blant annet krav til skriftlig vurdering av minimum to kandidater og begrunnelse for valget av det revisjonsselskapet som innstilles overfor styret og generalforsamlingen.

Revisjonsutvalget skal også godkjenne kjøp av tilleggstjenester fra det valgte revisjonsselskapet. Revisjonsutvalget skal vurdere om tjenesteleveransene medfører uheldige bindinger, bryter med honorarbegrensningene eller om det dreier seg om forbudte rådgivningstjenester.

Store endringer i revisjonsberetningen

Den standardiserte revisjonsberetningen vil forsvinne. Revisor vil i fremtiden måtte redegjøre for sentrale risikoer for vesentlig feilinformasjon i selskapets regnskap i beretningen. Det vil åpenbart gi mer relevant rapportering fra revisor til brukerne av regnskapene. På den annen side vil dette også skape nye utfordringer i kommunikasjonen mellom selskap og revisor.