Fisjoner og fritaksmetoden

Etter innføringen av fritaksmetoden i 2004 har fisjoner etterfulgt av skattefrie aksjesalg vært diskutert i lys av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Bakgrunnen er at mens salg av (kvalifiserende) aksjer er skattefrie etter fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2–38, er salg av driftsmidler skattepliktig, jf. skatteloven § 5–1 jf. § 5–30. Spørsmålet om ulovfestet gjennomskjæring oppstår i situasjoner der skattyter kan velge hvilken transaksjonsform som skal benyttes. Foreløpig har fokus vært på tilfeller hvor skattyter unngår en skattepliktig gevinst på driftsmidler ved i stedet å selge aksjer. Teoretisk kan spørsmålet også oppstå dersom skattyter realiserer et fradragsberettiget tap på eiendelen fremfor å gjennomføre et aksjesalg som ikke gir fradrag for tap.

Siste ledd i utviklingen er Høyesteretts enstemmige dom 12. mars 2014 i nok en ConocoPhillips-sak, ref. HR-2014–00 496-A. Dommen inneholder en prinsipiell drøftelse av når en transaksjon er i strid med skattereglenes formål, dvs. tilleggsvilkåret for ulovfestet gjennomskjæring. Dommen setter høyere krav til gjennomskjæring ved fisjon og etterfølgende salg under fritaksmetoden enn det mange i skattemiljøet tidligere har antatt har vært gjeldende rett.

Dommen inneholder også et spørsmål om uttak av leiekontrakt fra særskattepliktig virksomhet etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav f fjerde ledd. Retten slår fast at uttak etter petroleumsskatteloven kan finne sted ved flytting av driftsmidler mellom skattyters virksomheter på land og på sokkelen, selv om det uttatte driftsmiddelet ikke tas i bruk i annen inntektsgivende aktivitet som er egnet til å gå med overskudd. I den konkrete saken ble driftsmiddelet ansett disponert til annet enn sokkelvirksomhet da beslutningen ble effektuert ved frikjøp av en avtale som knyttet eiendelen til sokkelvirksomheten. Problemstillingen omtales ikke nærmere her.