Sjelden høyesterettsdom om beste estimat
Høyesterett avsa 19. desember 2013 dom i en skattesak der forståelsen av regnskapsloven og god regnskapsskikk var avgjørende for utfallet. Dommen omhandlet to ulike saksforhold knyttet til regnskapet. I denne kommentaren berører vi kun ett av dem som gjelder regnskapsføring av omtvistede skatteposisjoner og forståelsen av beste estimat.
Høyesteretts kompetanse til å fortolke regnskapsloven
Høyesterett er landets øverste domstol med kompetanse til å fortolke regnskapsloven. Avgjørelser i Høyesterett står over regnskapsstandardene som rettskilde. Dommer i Høyesterett som er av generell karakter, danner presedens for tolkningen av tilsvarende saker.
I denne dommen uttaler Høyesterett seg på generelt grunnlag og etter vårt syn innebærer dommen en klar innsnevring av norsk god regnskapsskikk («GRS») hva angår såkalte omtvistede skatteposisjoner eller usikre skatteforpliktelser. Dommen får derfor stor betydning for regnskapsføring etter GRS.
Det er sjelden kost med domsavsigelser i Høyesterett som gjelder en generell tolkning av regnskapsloven. Huneide m.fl. sier følgende i «Årsregnskapet i teori og praksis 2013»* Kapittel 5.2.1 God regnskapsskikk som rettslig standard. . «I praksis kan det by på atskillig tvil hva som faktisk er «god regnskapsskikk» i hvert enkelt tilfelle. …. Det nærmere innholdet i den rettslige standarden «god regnskapsskikk» blir i siste instans fastsatt av domstolene. Så vidt vi kjenner til, foreligger det hittil ingen domsavgjørelser som tar stilling til begrepets innhold i et konkret tilfelle. En må anta at domstolene vil legge vekt på regnskapsstandardene fra Norsk RegnskapsStiftelse når innholdet i «god regnskapsskikk» skal fastslås.»
Staten anførte at ligningsfravikelser som hovedregel skal kostnadsføres i tråd med ligningsvedtaket og mente at selskapets regnskapsføring var i strid med god regnskapsskikk.
Hva gjaldt saken?
Dommen gjelder en skattesak mellom Staten v/Oljeskattekontoret og ConocoPhillips Skandinavia AS («COPSAS»). Ved ligningen i 2006 fravek Oljeskattenemda selskapets selvangivelse, med henvisning til uriktig regnskapsføring i årsregnskapet for 2005. Dette gjaldt to ulike forhold som, etter at fraviket var tatt hensyn til, begge medførte at egenkapitalen ble lavere, med den følge at utdelt utbytte for 2006 måtte anses delvis som lån til aksjonær med beregning av skattepliktig rente.
Det ene forholdet som vi fokuserer på her, gjaldt regnskapsføring av innbetalt skatt som følge av ulike ligningsfravikelser som selskapet hadde bestridt. Selskapet hadde i sin regnskapsføring vurdert at det var sannsynlighetsovervekt for at klage og søksmål ville føre frem, og ikke kostnadsført innbetalt skatt. Den innbetalte skatten ble i stedet ført som en fordring på staten.
Staten anførte at ligningsfravikelser som hovedregel skal kostnadsføres i tråd med ligningsvedtaket, og mente at selskapets regnskapsføring var i strid med god regnskapsskikk. Hovedspørsmålet i saken er derfor om en konkret praksis for regnskapsføring av en omtvistet skatteposisjon ligger innenfor god regnskapsskikk. Den sentrale vurderingen er etter vårt syn om selskapets eget skjønn kan anses å være anvendbart i identifiseringen av det «beste estimat», eller om visse nærmere bestemte eksterne vurderinger alltid skal ha forrang.
Høyesterett konkluderte i korte trekk med at siste domsavsigelse eller ligningsvedtak måtte anses som beste estimat, og legges til grunn ved regnskapsføringen. Vi vil kommentere ulike deler av begrunnelsen og mulige konsekvenser i det videre.
