Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Dr. Oecon og statsautorisert revisor

Steinar S. Kvifte

Partner EY

Statsautorisert revisor

Anne-Cathrine Bernhoft

Senior manager EY

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.

En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av Steinar Sars Kvifte og Anne-Cathrine Bernhoft. Kvifte er dr. oecon og statsautorisert revisor og er leder for EYs nordiske IFRS Desk og partner i EY Global IFRS i London. Bernhoft er statsautorisert revisor, MSc in Business/siviløkonom og autorisert finansanalytiker, og arbeider som senior manager ved EYs nordiske IFRS Desk.

Aktuelt om finansiell rapportering:

Delårsrapportering under IFRS

Delårsrapportene er en av flere viktige informasjonskilder for investorer og andre regnskapsbrukere. Spørsmål om innhold og presentasjon av delårsrapporter avlagt etter IFRS er følgelig stadig aktuelt og har vært drøftet av IASB og IFRS-IC flere ganger de siste årene.

Utgangspunktet i IFRS er at den periodiske regnskapsrapporteringen skjer på årsbasis. IFRS regulerer ikke hyppigheten eller periodelengden utover dette, men i IAS 34 Delårsrapportering oppfordrer IASB til hyppigere enn årlig rapportering. Det er ingen krav i IFRS om at delårsregnskapet skal være i samsvar med IFRS, men dersom delårsregnskapet angis å være i samsvar med IFRS, skal IAS 34 anvendes.

Rapport vs. regnskap

IAS 34 Delårsrapportering viser i tittelen til mer enn finansregnskapet, i og med at det refereres til delårsrapporten. Det er imidlertid klart at standarden ikke regulerer delårsrapporten i sin helhet, herunder ulike former for ledelsesrapportering. Dette fremkommer indirekte gjennom de bestemmelsene i standarden som definerer innholdet i en delårsrapport. De adresserer uten unntak bare delårsregnskapet.

Hvorfor tittel og terminologi i IAS 34 favner videre enn delårsregnskapet er noe uklart. En mulig forklaring er at en i mange land i praksis ikke har skilt klart mellom delårsregnskapet og de øvrige delene av delårsrapporten, og at IASB har forsøkt å ta høyde for videreføring av denne praksisen. For årsregnskap krever IFRS eksplisitt at regnskapsinformasjonen skilles tydelig fra annen informasjon som publiseres sammen med årsregnskapet. Det er imidlertid ikke gitt et tilsvarende krav i IAS 34. IAS 34 åpner tvert imot for at en rekke noteopplysninger gis utenfor delårsregnskapet, så lenge de gis i delårsrapporten som sådan. I det årlige forbed­ringsprosjektet 2012–2014 har IASB foreslått en presisering av at i den grad noteopplysninger gis i andre deler av delårsrapporten enn i selve delårsregnskapet, skal det gis tydelige og presise kryssreferanser fra regnskapet til disse andre delene av rapporten. IASB har klargjort at det er en forutsetning at de øvrige delene av delårsrapporten som ev. inneholder noteopplysninger, blir gjort tilgjengelige for regnskapsbrukerne i samme omfang og til samme tid som selve delårsregnskapet.

Den eksplisitte adgangen til å gi noteopplysninger utenfor delårsregnskapet gjelder tilsynelatende kun notekravene i IAS 34.16A. Standardens ordlyd taler således for at annen noteinformasjon enn den som følger av IAS 34.16A, for eksempel den som følger av IAS 34.15B, må gis i delårsregnskapet. Det er imidlertid vanskelig å se at det skal være noen gode grunner for en slik forskjellsbehandling av de to sentrale notebestemmelsene i IAS 34. Dette, kombinert med det faktum at standarden tilsynelatende gjelder regnskapsinformasjon i delårsrapporten og ikke bare delårsregnskapet, tilsier at adgangen til å gi noteinformasjon utenfor delårsregnskapet også må gjelde annen noteinformasjon enn den som følger av IAS 34.16A så lenge den gis i samme rapport som den delårsregnskapet inngår i.