Foretaksobligasjoner i Norge

Det er for tiden høy aktivitet i det norske obligasjonsmarked, både når det gjelder utstedelse av nye obligasjoner og annenhåndsomsetning. Den største andelen obligasjoner utstedes av det offentlige som statsobligasjoner og kommunale obligasjoner samt av banker. Denne artikkelen omhandler den delen av obligasjonsmarkedet som danner grunnlag for lån til det øvrige næringslivet og som benevnes foretaksobligasjoner. Med foretaksobligasjoner menes rentebærende omsettelige gjeldsinstrumenter som er utstedt av norske og utenlandske selskaper. Det avgrenses videre mot sertifikater, som er rentebærende omsettelige gjeldsinstrumenter med en løpetid på inntil 12 måneder, og artikkelen omhandler kun obligasjonsutstedelser under norsk rett. Selskapet som skal utstede obligasjonen, dvs. ta opp lånet, betegnes som selskap, utsteder eller låntaker. Foretaksobligasjonene kan deles inn i såkalt «investment grade», dvs. låntakere med en god kredittrating, og «high yield»-obligasjoner (høy rente/høy risiko), dvs. låntakere som relativt sett har lavere kredittverdighet (se nærmere om kredittrating under Rating nedenfor).

Historisk sett har obligasjonsmarkedet utgjort en relativt liten del av gjeldsfinansieringen for norske selskaper. I USA sies det at forholdet mellom ordinær bankgjeld og obligasjonsgjeld utgjør 20/80, mens det i Norge (og for så vidt resten av Europa) er en motsatt sammensetning.

Finansiering i det norske «high yield»-markedet benyttes både av norske og utenlandske selskaper, særlig selskaper fra USA, EU og Asia. Også på investorsiden (långiver) forekommer både norske og utenlandske investorer. Det er i første rekke selskaper innenfor olje, offshore og shipping som har finansiert seg i obligasjonsmarkedet, blant annet for å finansiere kjøp og bygging av rigger og fartøy, men også aktører innen fiskeri, eiendom og annen industri har i dag utstedt obligasjonslån. Størrelsen på de enkelte obligasjonslånene varerier fra NOK 100 millioner til flere milliarder. Løpetid for lånene varierer, normalt mellom 3–5 år, men det er blitt mer vanlig med løpetid på inntil 7–10 år.

Volum obligasjoner – utvikling

I 2012 ble det i Norge utstedt obligasjoner for totalt NOK 287 milliarder* Arctic Securities, Seminar 24. januar 2013., inkludert foretaksobligasjoner som utgjorde ca. NOK 97 milliarder, hvorav NOK 52 milliarder «high yield» (inkludert konvertible) og NOK 45 milliarder innen «investment grade».

Så langt i 2013 er det fortsatt stor aktivitet i markedet for foretaksobligasjoner. Enkelte verdipapirforetak forventer likevel at interessen for obligasjonsmarkedet kan svekkes og at aksjemarkedet igjen blir mer attraktivt for mange investorer.

Kapitalinnhentingen via obligasjonsmarkedet har hatt en dramatisk vekst de siste ti årene, med en nedgang under og etter finanskrisen, og en sterk økning de siste årene. Obligasjonslån har tidligere vært oppfattet som et finansieringsalternativ for de aller største selskapene, men har i de senere årene utviklet seg til å bli et alternativ for en rekke mellomstore og mindre selskaper. Økningen i obligasjonsmarkedet skyldes flere faktorer. Et forhold som fremheves, er at bankene er blitt mer restriktive med sine utlån, både på grunn av tap innenfor enkelte sektorer, men også på grunn av strengere krav til egenkapital og likviditet. Denne trenden har medført at foretak må søke nye måter for å dekke sitt finansieringsbehov. Det har i en periode også vært større usikkerhet i aksjemarkedet, slik at obligasjonsmarkedet har fremstått som mer attraktivt for mange investorer. Fordelene som ofte fremheves ved det norske obligasjonsmarkedet, er at det er effektivt ved kapitalinnhenting, transaksjonskostnadene er vesentlig lavere enn i UK og USA, det er et relativt modent marked for lån til næringslivet, det er en god investortilgang av både norske og internasjonale investorer og Oslo Børs/Nordic ABM (Alternativ Bonds Market) tilbyr en rask og effektiv noteringsprosess. Det er også et velfungerende annenhåndsmarked i Norge.