Raskere og billigere stiftelse

Stiftelse av aksjeselskap er regulert i aksjeloven kapittel 2. Enkelte av forslagene i utredningen om «Forenkling og modernisering av aksjeloven» ble gjennomført ved lov 16. desember 2011 nr. 63 (Prop. 148 L (2010–2011). Foruten at minstekravet til aksjekapitalens størrelse ble senket til 30 000 kroner, ble ved lovendringen reglene i aksjeloven § 2–5 om selskapets adgang til å dekke stiftelsesutgiftene endret slik at selskapet nå kan dekke stiftelsesutgiftene i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet. Lovens § 2–18 ble endret slik at bekreftelse av innbetaling av aksjeinnskuddene ved stiftelse og kapitalforhøyelse kan gis av en finansinstitusjon, i stedet for av revisor. Forutsetningen er at aksjeinnskuddene utelukkende skal gjøres opp med penger. Bortsett fra det nye kravet til minste aksjekapital, ble tilsvarende endringer gjennomført i allmennaksjeloven.

I proposisjonen foreslår departementet en rekke ytterligere lovendringer med sikte på å forenkle stiftelsesprosessen slik at aksjeselskaper kan stiftes på en raskere og billigere måte enn i dag.

Mindre krav til dokumentasjon

I proposisjonen foreslår departementet å redusere kravet til dokumentasjon ved stiftelse av aksjeselskap.

I denne sammenheng foreslår departementet å redusere kravet i lovens §?2–2 første ledd til hva vedtektene i det minste skal angi. Etter forslaget er kravet redusert til disse opplysningene: selskapets foretaksnavn, den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende beløp, jf. aksjeloven §?2–2 første ledd nr. 1–5.

Videre foreslår departementet å begrense kravet om åpningsbalanse til der hvor aksjeinnskuddet skal gjøres med andre eiendeler enn penger, dvs. tingsinnskudd og til der selskapet skal bli part i en avtale der noen skal ha rettigheter som nevnt i aksjeloven § 2–4. Dette betyr at der det bare skal ytes kontantinnskudd, vil det ikke lenger være krav til åpningsbalanse.

I sammenheng med at departementet foreslår å sløyfe kravet om åpningsbalanse ved kontantinnskudd, foreslår departementet enkelte endringer i andre regler i aksjeloven som forutsetter at det er en åpningsbalanse. Det gjelder reglene om verdsetting av tingsinnskudd som etter gjeldende lov §?2–7 skal knytte seg til virkelig verdi «på dagen for åpningsbalansen». I proposisjonen foreslår departementet at §?2–6 første ledd nr. 4 endres slik at tidspunktet for verdsettingen tidligst kan være fire uker før stiftelsen. Tilsvarende endringer er foreslått i §?10–2 (forhøyelse av aksjekapitalen), § 13–10 (fusjon) og §?15–1 (omdanning), men slik at verd­settingstidspunktet her knytter seg til tidspunktet for generalforsamlingen.

Tingsinnskudd

Departementet foreslår ikke noen omfattende endring av reglene om tingsinnskudd. Det åpnes likevel for at det tas inn en hjemmel til i forskrift å fastsette unntak fra kravet om redegjørelse i aksjeloven § 2–6 for «… tilfeller der aksjer tegnes mot innskudd i omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter eller mot innskudd med andre eiendeler enn penger når verdien av innskuddet fremgår av et revidert, lovpålagt årsregnskap».Som nevnt i min artikkel i Revisjon og Regnskap 2 2011 på side 15, legges det med dette til rette for at eieren av en personlig drevet virksomhet der det foreligger et revidert årsregnskap, kan omdanne virksomheten til aksjeselskap, uten at det er nødvendig å utarbeide redegjørelse.

Elektronisk stiftelse

Departementet foreslår å åpne for at aksjeselskaper kan stiftes elektronisk gjennom Foretaksregisterets løsninger for elektroniske stiftelser, så som gjennom Altinn. Forslaget kommer til uttrykk ved at det i aksjeloven §?2–1 åpnes for elektronisk stiftelse som et alternativ til at stiftelses­dokumentet opprettes på papir. Forslaget legger blant annet opp til at stiftelsesdokumentet kan opprettes og underskrives elektronisk som en skjemaløsning i Altinn, jf. proposisjonen side 39. I tilknytning til forslaget om elektronisk stiftelse i aksje­loven, er det i foretaksregisterloven § 10–6 foreslått en forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om elektronisk stiftelse.

I proposisjonen punkt 4.6.4 på side 41 er det opplyst at Foretaksregisterets elektroniske løsning for stiftelse av aksjeselskap neppe vil være på plass innen ikrafttredelsen av de øvrige endringene som foreslås i proposisjonen. Disse endringene må trolig derfor settes i kraft noe senere.

Allmennaksjeselskaper

De foreslåtte endringene i stiftelsesreglene for aksjeselskaper, er i det alt vesentlige gjennomført også for allmennaksjeselskaper. Departementet har likevel ikke foreslått at regler som åpner for elektronisk stiftelse gjennomføres for allmennaksje­selselskaper, proposisjonen side 41. Disse reglene er derfor etter forslaget forbeholdt aksjeselskapene.

Forsvarlig egenkapital blir viktigere

En vesentlig del av de foreslåtte lovendringene gjelder aksjelovens kapitalregler. Med dette siktes det til reglene i aksjeloven om tilførsel av kapital til selskapet, opprettholdelse av kapitalen og kapitalavgang fra selskapet. De sentrale reglene er samlet i aksjeloven kapittel 3 Selskapskapitalen og kapittel 8 Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler.

Forslagene til endringer i kapitalreglene kan ses i sammenheng med at minstekravet til aksjekapitalens størrelse i aksjeselskaper allerede ved den nevnte endrings­loven av 16. desember 2011 nr. 63 ble senket fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. I proposisjonen følger departementet opp med andre og betydelige endringer i kapitalreglene. Siktemålet er å gjøre kapitalreg­lene mer smidige og åpne for at selskapskapitalen i større grad kan tilpasses det enkelte selskaps kapitalbehov. Et sentralt element er at kapitalreglene i mindre grad enn i dag skal være basert på formelle, regnskapsmessige størrelser, og i større grad på selskapets reelle kapitalbehov. Forslagene betyr at kravet i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3–4 om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital, sammen med et nytt krav om forsvarlig likviditet, vil få større betydning, se nedenfor om forslag til endring av denne bestemmelsen i punktet Krav til selskapets likviditet. Aksjeloven §?3–4. Departementet foreslår at endringene i kapitalreglene i det alt vesentlige også gjennomføres for allmennaksjeselskaper, likevel slik at forslaget om å oppheve den kvantitative begrensningen på 10 % av aksjekapitalen i adgangen til erverv av egne aksjer begrenses til aksjeselskaper, se nedenfor i punktet Erverv av egne aksjer.

Forslag fra utredningen som departementet ikke følger opp i proposisjonen

I utredningen om forenkling og modernisering av aksjeloven er det foreslått enkelte endringer i kapitalreglene som ikke er fulgt opp av departementet. Det gjelder forslag som åpner for at aksjeinnskuddet helt eller delvis kan innbetales på et senere tidspunkt enn registreringen av selskapet eller kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret, og forslag om såkalte «brøkdelsaksjer», dvs. aksjer som ikke lyder på et bestemt pålydende beløp, men der hver aksje representerer en brøkdel av aksjekapitalen. Grunnen til at departementet ikke har fulgt opp disse forslagene er blant annet at det ikke er noe stort behov for disse endringene. Dessuten vil forslagene føre til behov for flere regler som vil gjøre aksjelovgivningen mer uoversiktlig, se proposisjonen punkt 5.2.5 på side 51 og punkt 5.12.4 på side 83–84.

Overkursfond

Etter aksjeloven § 3–2 første ledd skal selskapet ha et fond for overkurs ved tegning av aksjer. Overkursfondet inngår i selskapets bundne egenkapital, og kan dermed ikke brukes til utdeling av utbytte, jf. aksjeloven § 8–1 første ledd. Etter aksjeloven § 3–2 andre ledd nr. 4 kan overkursfondet bare brukes til utdelinger til aksjeeierne dersom selskapet følger reglene for nedsetting av aksjekapitalen i aksjeloven kapittel 12. Tilsvarende regler om overkursfond gjelder i allmennaksjeloven.

I proposisjonen foreslår departementet å oppheve lovens §?3–2 om overkursfond. Dette betyr at overkurs ved aksjetegning ikke lenger skal være bundet egenkapital, slik at beløp som innbetales som overkurs vil inngå i den frie egenkapitalen og dermed kan brukes til utbytte og andre utdelinger til aksjeeierne.

En følge av forslaget om å oppheve overkursfondet, er at flere andre regler i aksjeloven som gjelder overkursfondet, må endres. Dette gjelder § 2–8 tredje ledd (åpningsbalansen), § 10–12 andre ledd første punktum (regnskapsmessig behandling av overkurs ved forhøyelse av aksjekapitalen), § 10–20 første ledd (fondsemisjon), § 11–13 fjerde ledd (regnskapsmessig behandling av betaling for tegningsrettigheter) og allmennaksjeloven § 12–7 andre ledd (vedtektsbestemt innløsning av aksjer i allmennaksjeselskaper). Som en konsekvens av forslaget om å oppheve bestemmelsene om overkursfond i aksjeloven, foreslår også departementet at posten «overkursfondet» i regnskapsloven § 6–2 første ledd C avsnitt I nr. 2 endres til «overkurs».

Utbytte

Ingen sperreperiode for utbytte

Som nå skal utbyttegrunnlaget beregnes på grunnlag av selskapets årsregnskap. I dag er beregningsgrunnlaget etter aksjeloven § 8–1 første ledd årsregnskapet for «siste regnskapsår». Dette betyr at selskapet ikke kan vedta utbytte i perioden fra 1. januar frem til det er fastsatt årsregnskap for det forrige regnskapsåret, se bl.a. M. Aarbakke m. fl.: «Aksjeloven og allmennaksjeloven. Kommentarutgave (2012) side 584. Etter forslaget er beregningsgrunnlaget endret til «selskapets siste godkjente årsregnskap». Dette betyr at det ikke lenger vil gjelde noen «sperreperiode» for utdeling av utbytte. Etter forslaget kan selskapet vedta å dele ut utbytte også før det er fastsatt årsregnskap for det forrige regnskapsåret, men da basert på det årsregnskapet som sist ble fastsatt, dvs. årsregnskapet fra året før det forrige regnskapsåret, se spesialmerknadene til endringene i aksje­loven § 8–1 på side 112 i proposisjonen. Som eksempel nevner proposisjonen at det våren 2014 vil være adgang til å dele ut utbytte på grunnlag av årsregnskapet for 2012 frem til det er fastsatt årsregnskap for 2013. Dette betyr at det i utgangspunktet kan tenkes at selskapet vedtar utbytte på grunnlag av et årsregnskap som kan være mer enn et år gammelt. I et slikt tilfelle vil plikten til å sørge for at selskapet etter utdelingen har i behold en forsvarlig egenkapital, jf. aksjeloven § 3–4, ha betydning.

Utbyttegrunnlaget

Etter gjeldende rett er det antatt at nedsetting av aksjekapitalen ved omklassifisering av aksjekapital til fritt fond øker utbyttegrunnlaget selv om endringen av aksje­kapitalen blir gjennomført etter balanse­dagen, jf. M. Aarbakke m. fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven. Kommentarutgave (2012) side 585. Ved dommen i Rt. 2011 side 1473 (Rasmussen) ble det slått fast at forhøyelse av aksjekapitalen etter balansedagen ikke øker utbytterammen etter aksjeloven § 8–1 andre ledd. I proposisjonen foreslår departementet at aksjeloven § 8–1 første ledd presiseres slik at selv om det er årsregnskapet som er grunnlaget for utbytteberegningen, får likevel kapitalforhøyelser og nedsetting av aksjekapitalen som er vedtatt etter balansedagen, og som er registrert før vedtakstidspunktet, betydning for utbyttegrunnlaget, se proposisjonen side 112.

Fradrag i utbyttegrunnlaget

Etter gjeldende lov § 8–1 første ledd skal det gjøres visse fradrag i utbyttegrunnlaget. Etter forslaget skal det ikke lenger gjøres fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel, jf. aksjeloven §?8–1 første ledd nr. 2. Derimot skal det fortsatt gjøres fradrag for egne aksjer og kreditt- og sikkerhetsstillelse etter §§ 8–7 til 8–9, se forslaget til endringer i lovens § 8–1 andre ledd. Etter gjeldende rett antas det at det ved beregningen av den frie egenkapitalen ikke skal tas hensyn til tilbakebetaling av aksjonærlån eller salg av egne aksjer etter balansedagen, se proposisjonen side 113. Dette er i proposisjonen foreslått myket opp slik at det ikke skal gjøres fradrag for lån eller sikkerhetsstillelse som er tilbakebetalt eller avviklet før vedtakstidspunktet for utbytte. En tilsvarende oppmyking er ikke foreslått for salg av egne aksjer etter balansedagen. Dette betyr at salg av egne aksjer etter balansetidspunktet ikke får betydning for utbyttegrunnlaget.

Selv om det ikke kommer til uttrykk i gjeldende lov, er det slik at i den utstrekning selskapet etter balansedagen har foretatt disposisjoner som skal ligge innenfor rammen av den frie egenkapitalen, så som erverv av egne aksjer eller kreditt til aksjeeierne mv. etter §§ 8–7 flg., skal dette komme til fradrag i utbyttegrunnlaget, se proposisjonen side 114. I proposisjonen er denne regelen foreslått lovfestet som nytt tredje ledd i § 8–1 tredje ledd. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer også at i den utstrekning det er vedtatt utbytte på grunnlag av en mellombalanse, jf. utkastet § 8–2a og nedenfor i punkt 3.4.3, kommer også dette til fradrag, se proposisjonen side 114.

Nedbyggingen av de formelle rammene for utbytte forutsetter at det må legges større vekt på materielle krav til selskapets kapitalgrunnlag. Det er derfor forutsatt at kravet i aksjeloven § 3–4 om at selskapet skal ha et forsvarlig kapitalgrunnlag, får større betydning etter de nye utbytte­reglene. I fjerde ledd i § 8–1 er det derfor foreslått en henvisning til lovens § 3–4. Om endringer i denne bestemmelsen, se nedenfor i punktet Krav til selskapets likviditet. Aksjeloven §?3–4.

De foreslåtte endringene i utbytterammene etter aksjeloven § 8–1, har også betydning for andre disposisjoner som må ligge innenfor rammen av de midlene som selskapet kan dele ut som utbytte, så som kreditt til aksjeeiere mv. (§ 8–7), kreditt og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet (§ 8–10), erverv av egne aksjer (§ 9–3), selskapets adgang til å dekke utgiftene ved kapitalforhøyelse (§ 10–12 andre ledd), fondsemisjon (§ 10–20 første ledd) og nedsetting av aksjekapital (§ 12–2 andre ledd).

Nedsetting av aksjekapital

Det foreslås ingen vesentlige endringer i reglene i aksjeloven kapittel 12 om nedsetting av aksjekapital. Det nevnes likevel at rammen for hva som kan deles ut i forbindelse med nedsetting av aksjekapital i lovens § 12–2 andre ledd, er samordnet med de foreslåtte endringene i § 8–1 om utbytte. Dessuten er det foreslått at beregningen av hva som kan deles ut i tilknytning til nedsetting av aksjekapitalen, på tilsvarende måte som for utbytte kan foretas på grunnlag av en mellombalanse.

Kreditt og sikkerhet til fordel for aksjeeiere mv.

Det foreslås ingen vesentlige endringer i hovedprinsippene i reglene i aksjeloven §§ 8–7 til 8–9 om kreditt til aksjeeiere mv. Ettersom rammen for slike lån er knyttet til reglene for utdeling av utbytte etter lovens § 8–1, får de foreslåtte endringene i utbyttereglene også betydning for adgangen til å yte aksjeeierlån mv.

Etter gjeldende lov § 8–7 tredje ledd nr. 2 gjelder begrensningene i adgangen til å yte kreditt til aksjeiere mv. ikke for kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern. Unntaksregelen må ses i sammenheng med lovens § 1–4 andre ledd andre punktum om når et utenlandsk morselskap er et morselskap etter det nevnte konsernunntaket. I praksis er denne bestemmelsen vanskelig å praktisere fordi den lar det være avgjørende om det utenlandske morselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat, og er undergitt «lovgivning som tilsvarer eller er strengere enn reglene i §§ 8–7 til 8–9.» I utredningen er det foreslått å utvide unntaket til fordel for morselskap «... som hører hjemme i en stat som er part i EØS-avtalen, og til datterselskaper av slikt morselskap…». Dessuten er det i utredningen foreslått å gi departementet fullmakt til i forskrift å utvide unntaket til fordel for morselskap som er hjemmehørende utenfor EØS-området.

Departementet sier seg i proposisjonen enig i at konsernunntaket bør utvides når det gjelder konsern med utenlandsk morselskap, men det har valgt en annen løsning enn utredningen. I proposisjonen foreslår departementet et nytt punkt i tredje ledd i lovens § 8–7 tredje ledd om at reglene i lovens § 8–7 første og andre ledd om lån mv. til aksjeeiere ikke gjelder for «kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1–3 over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser.» Med dette åpner departementet for at unntaket også gjelder der «morselskapet» er en annen type juridisk person enn et norsk aksjeselskap, herunder et utenlandsk morselskap. På den andre siden settes det som vilkår at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser, og ikke gis for å begunstige eierne bak konsernet, se proposisjonen side 70.

Finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet

Etter gjeldende aksjelov § 8–10 kan selskapet som hovedregel ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. I proposisjonen foreslår departementet en oppmyking av bestemmelsen slik at selskapet innenfor nærmere rammer kan yte finansiell bistand i forbindelse med slike erverv.

Departementet foreslår at endringene gjennomføres både i aksjeloven og allmenn­aksjeloven. For allmennaksjeselskaper må reglene tilfredsstille kravene etter direktiv 2012/30/EU som i artikkel 25 har regler om adgangen for selskapet til å yte lån eller annen finansiell bistand i forbindelse med ervervet av aksjer i selskapet. Departementet har, med ett unntak, valgt å utforme reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven likt slik at direktivbestemmelsen dermed også har fått betydning for utformingen av reglene i aksjeloven.

Etter forslaget må disse vilkårene være oppfylt for at selskapet kan yte finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet: Bistanden må ligge innenfor rammen av de midlene selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8–1. Selskapets bistand skal ytes på vanlige forretningsmessige vilkår, og det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakeføring til selskapet av midler som er tatt ut av dette. Styret skal sørge for at det foretas en kredittvurdering av den part eller de parter som mottar bistand. Styrets vedtak om finansiell bistand skal godkjennes av generalforsamlingen med et flertall som for vedtektsendring. I tilknytning til generalforsamlingens behandling av saken skal styret utarbeide en redegjørelse der det opplyses om nærmere bestemte forhold som er av betydning for generalforsamlingens vurdering av spørsmålet.

I allmennaksjeselskaper, men ikke i aksjeselskaper, skal redegjørelsen meldes til Foretaksregisteret som skal kunngjøre redegjørelsen gjennom Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

I forslaget opprettholder departementet den nåværende hjemmelen i § 8–10 andre ledd til å gjøre unntak fra lovens regler om finansiell bistand slik at unntaksforskriften av 30. november 2007 kan føres videre.

Krav til selskapets likviditet. Aksjeloven §?3–4

Etter gjeldende aksjelov § 3–4 skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. I proposisjonen foreslår departementet å endre bestemmelsen slik at den presiserer at hensynet til selskapets likviditet inngår i forsvarlighetsvurderingen. Den foreslåtte endringen må ses i sammenheng med at de materielle kravene til selskapskapitalen etter lovens § 3–4 er forutsatt å spille en større rolle når det gjelder utdeling av utbytte og andre utdelinger fra selskapet enn etter gjeldende lov. Dessuten må forslaget ses i sammenheng med at forsiktighetsreglene i gjeldende lov §§ 8–1 fjerde ledd og 12–2 andre ledd foreslås opphevet.

Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeierne. Aksjeloven §?3–8

Departementet foreslår ikke vesentlige endringer i aksjeloven § 3–8 om selskapets avtaler med aksjeeiere mv. Likevel foreslår departementet to nye unntak fra saksbehandlingsreglene i §?3–8. For det første foreslås det unntak for avtale om kreditt og sikkerhetsstillelse i konsern eller konsernlignende forhold som omfattes av §?8–7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3, se ovenfor i punkt 3.6 om slik kreditt og sikkerhetsstillelse. Dernest foreslås det en unntaksbestemmelse for avtaler om kreditt eller annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet etter § 8–10, se nærmere i punktet nedenfor Erverv av egne aksjer om dette.

Erverv av egne aksjer

Etter gjeldende aksjelov § 9–2 første ledd kan et aksjeselskap erverve egne aksjer forutsatt at den samlede pålydende verdi av beholdningen av egne aksjer etter ervervet ikke overstiger 10 % av aksjekapitalen. Det er dessuten et vilkår at styrets erverv av egne aksjer har grunnlag i en fullmakt fra generalforsamlingen som ikke kan gjelde for en lengre periode enn 18 måneder, jf. lovens § 9–4 andre ledd.

I proposisjonen foreslår departementet at den kvantitative begrensningen som gjelder for selskapets erverv av egne aksjer sløyfes helt. Dette betyr at det etter for­slaget ikke lenger vil gjelde noen bestemt øvre grense for hvor stor del av selskapets egne aksjer selskapet kan erverve. Kravet i aksjeloven §?9–2 første ledd om at erverv av egne aksjer ikke må medføre at aksje­kapitalen med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer ikke må bli mindre enn minste tillatte aksje­kapital, dvs. 30 000 kroner, blir videreført. Dette betyr at selskapet ikke kan erverve samtlige av sine egne aksjer. Endringen foreslås bare gjort gjeldende for aksjeselskaper slik at den kvantitative begrensningen på 10 % av aksjekapitalen etter allmennaksjeloven § 9–2 fortsatt vil gjelde for allmennaksjeselskapene.

Departementet foreslår videre at full­maktsperioden på 18 måneder utvides til to år, både for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Ikke grunnleggende endringer

I proposisjonen foreslår ikke departementet grunnleggende endringer i aksjeselskapets organisasjon. Det grunnleggende skillet i aksjeselskaper mellom selskapsledelsen, dvs. selskapets styre og daglig leder og selskapets eiere, videreføres dessuten i ordningen med at aksjeeierne må utøve eiermyndigheten gjennom generalforsamlingen.

Det foreslås likevel flere endringer i reglene om aksjeselskapets organisasjon som gjør reglene mer smidige og som åpner for at aksjeeierne og selskapsledelsen i større grad kan tilpasse organisasjonen til selskapets egenart og behov.

De foreslåtte endringene gjelder bare aksjeselskaper. Grunnen til det er at allmennaksjeloven retter seg mot store selskaper med mange eiere slik at andre hensyn gjøres gjeldende her, jf. proposisjonen side 94.

Adgangen til å fravike aksjelovens regler om avholdelse av generalforsamling

I proposisjonen foreslår departementet en helt ny regel i §?5–7 som åpner for en enkel måte å holde generalforsamling på. Formålet med den nye regelen er å gi oppskrift på en enkel måte å holde generalforsamling på i små selskaper når alle aksjeeierne er enige. Bestemmelsen tar særlig sikte på selskaper med bare én eller et begrenset antall aksjeeiere.

Forutsetningen for å kunne bruke regelen er at alle aksjeeierne samtykker, men det er ikke noe krav om at alle aksjeeierne deltar på generalforsamlingen. Bestemmelsen stiller ikke nærmere krav til behandlingsformen. Det gjelder derfor ikke noe krav om at det skal holdes et fysisk møte. Det eneste vilkåret er at samtlige aksjeeiere skal gis mulighet til å delta i behandlingen av generalforsamlingens saker på en egnet måte. Uansett hva slags form for saksbehandling som velges, er det et vilkår at styremedlemmene og eventuelt daglig leder og revisor gis mulighet til å uttale seg om sakene. Disse kan også kreve at saken behandles av generalforsamlingen i et møte.

Etter forslaget kreves det at generalforsamlingens beslutning skal tas inn i en generalforsamlingsprotokoll. Bestemmelsen stiller nærmere minimumskrav til inn­holdet av protokollen som samsvarer med kravene etter gjeldende lov § 5–16 andre ledd. I tillegg skal det angis at saken er behandlet etter reglene for forenklet generalforsamlingsbehandling. I den foreslåtte bestemmelsen er det presisert at det ikke er nødvendig å følge reglene i aksjeloven § 5–8 til § 5–16. Dette betyr blant annet at det ikke er nødvendig å følge innkallingsreglene i lovens § 5–9, kravene i § 5–10 om hva innkallingen skal inneholde, vilkårene i § 5–11 for at en aksjeeier skal få saken behandlet på generalforsamlingen og møtereglene i §§?5–12 til 5–16.

Ved siden av den nevnte regelen om forenk­let generalforsamlingsbehandling, foreslås det også at aksjeeierne ved enighet kan gjøre unntak fra også andre regler om generalforsamlingen. Dette gjelder kravene til generalforsamlingsfullmakt i lovens § 5–2, styrelederens og daglig leders møteplikt etter § 5–4 og kravet til styrevedtak om ekstraordinær generalforsamling i § 5–6. Det åpnes også for at aksjeselskapene kan ha elektronisk deltagelse på generalforsamlingen og for at aksjeeierne kan avgi forhåndsstemme. Reglene om dette foreslås tatt inn som ny §?5–11b i aksje­loven, og svarer til de gjeldende reglene i allmennaksjeloven § 5–8a og 5–8b.

Antallet styremedlemmer og kravet om varamedlemmer

I proposisjonen foreslår departementet at kravet til antall styremedlemmer i aksje­loven § 6–1 første ledd endres slik at det ikke lenger skal være plikt for selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer til å ha minst tre styremedlemmer. Dette betyr at det blir opp til selskapet selv å vurdere hvor mange styremedlemmer det skal være, eventuelt om det bare skal bare være ett styremedlem.

Departementet foreslår også å oppheve plikten etter lovens §?6–3 til å ha vara­medlem til styret der det bare er ett eller to styremedlemmer. Endringen betyr at det blir opp til selskapet selv om det skal velges varamedlemmer.

Styrets arbeidsform

Etter gjeldende lov § 6–19 er møteformen obligatorisk når styret skal behandle årsregnskap, årsberetning og fastsettelse av lederlønninger. I proposisjonen foreslår departementet å oppheve kravet til møteform i disse tilfellene. Endringen betyr at styret kan behandle alle saker uten at det holdes et fysisk møte forutsatt at behandlingsformen er betryggende, jf. lovens §?6–19.

Plikt til å ha daglig leder

I proposisjonen foreslår departementet å oppheve plikten etter aksjeloven § 6–2 første ledd til å ha daglig leder i selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer. Det blir dermed opp til selskapet selv å bestemme om det skal ha daglig leder.