Likviditetsbudsjett – et ubleket lerret

En del år tilbake gjennomførte jeg, på vegne av DI Systemer (nå Visma), en undersøkelse blant norske mellomstore og større bedrifter om rutiner for likviditetsstyring. Kun 12 % av bedriftene benyttet et konkret verktøy for planlegging og oppfølging av likviditet. Med mange følere mot dette markedet i en årrekke, er jeg ikke sikker på om tallet er særlig høyere i dag. Det forundrer meg!

En del bedrifter mener at de har god nok styring med likviditeten ved å følge kontinuerlig med på bankutskriftene/nettbanken. Andre mener at likviditeten er så god at nærmere vurderinger ikke er nødvendige. Det er lett å finne argumenter mot disse holdningene, og mange bedrifter har vel smertelig erfart at de burde tatt tak i likviditetsforhold tidligere, ja før problemene oppstod. En god historisk utvikling av likviditeten gir ingen garanti for samme utvikling fremover. Det å kunne se konsekvensene av de planene selskapet har, og å se utfordringene noen måneder før i stedet for noen måneder etter at de har oppstått, har stor verdi for å kunne iverksette tiltak raskt nok. I ytterste konsekvens kan det være forskjellen på konkurs eller ikke.