Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse
Saken gjaldt et revisjonsselskap som ønsker å tilby sine ansatte et program med testing av risiko for enkelte krefttyper (kreftscreening). Det skisserte kreftscreening-programmet skal komme i tillegg til ordinær bedriftshelsetjeneste.
Skattedirektoratet viste til at ordningen med skattefritak for bedriftshelsetjeneste er utviklet med grunnlag i administrative uttalelser og ligningspraksis. Når det gjelder forebyggende helseundersøkelser utover det vanlige for bedriftshelsetjenester, stilles det krav om at undersøkelsene er spesifikt rettet inn mot risiko for helsefare på den konkrete arbeidsplassen. Skattedirektoratet kom til at den skisserte helsetjenesten, sett i sammenheng med den ansattes arbeid, er av en slik art at fordelen anses som en skattepliktig naturalytelse for den ansatte. Videre kom direktoratet til at arbeidsgiver vil ha plikt til å betale arbeidsgiveravgift og vil ha fradragsrett for kostnadene til den skisserte helsetjenesten.
Se skatteloven §§ 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav a, folketrygdloven § 23-2 tredje ledd.Innsenders fremstilling av faktum og jus
Bakgrunn og problemstilling
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at arbeidsgiver (et revisjonsselskap) ønsker å innføre et program for testing av ansattes personlige risikoprofil med henblikk på å avdekke risiko for enkelte krefttyper (kreftscreening). Programmet vurderes innført som en generell ordning.
Slik innsender ser det, vil et slikt program kunne innføres i henhold til reglene om skattefrie velferdstiltak i arbeidsforhold. Innsender viser i den forbindelse til Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-15-6. For arbeidsgiver vil det innebære at dekningen kan skje med skattemessig fradragsrett, og uten at det pålegges arbeidsgiverplikter, ifølge innsender. Det bes om en bindende forhåndsuttalelse om at denne forståelsen er i henhold til gjeldende regelverk.
I forbindelse med vurderingen om å innføre en slik ordning, ønsket arbeidsgiver å teste hvordan den skisserte ordningen fungerte i praksis. Bakgrunnen for dette var å avdekke om produktet svarte til de forventningene og ønskene de hadde, om det fungerte i henhold til markedsføringen, samt få konkret kunnskap om kostnadsbildet. På denne bakgrunn ble det ved ett av kontorene i 2010 innført en prøveordning. Denne prøveordningen er nå avsluttet.
Nærmere om programmet
Tilbudet vil rette seg mot alle ansatte. De som ønsker å benytte seg av ordningen, vil bli bedt om å fylle ut et skjema med person- og helseopplysninger. Hver enkelt har også en konsultasjon med helsepersonell. På dette grunnlaget blir det foretatt en vurdering av risiko for ulike kreftformer. Det blir deretter foretatt utvelgelse til videre testing (screening). I de tilfellene helsepersonalet vurderer at det ikke foreligger risiko eller at det er liten risiko for kreftsykdom, blir det ikke foretatt testing. Andre kan ha en familie- eller sykdomshistorie som tilsier at det foreligger risiko for en eller flere former for kreft. Disse personene blir testet.
Krefttyper man kan bli testet for er følgende:
Tarm (kr 350)
Prostata (kr 250)
Blære (kr 450)
Hud (kr 400 pr. scan./hver scan sjekkes av dermatolog)
Bryst (kr 750)
Tillegg lungetest (kr 1200 pr. test, betales av den ansatte privat)
Når det gjelder kostnader knyttet til tiltaket, illustreres dette ved erfaringen fra prøveordningen. Kontoret som gjennomførte denne, har ca. 140 ansatte. Den totale kostnaden for 2010 var kr 95 600. Det ble foretatt i alt 105 tester. I ett tilfelle ble det testet positivt, slik at det påløp kostnader til oppfølging. Oppfølgingskostnaden utgjorde kr 4500 og er inkludert i beløpet ovenfor.
Innsender nevner for ordens skyld at i forhold til testing av hudkreft, så dekket arbeidsgiver én scanning. Var det ønske om mer scanning i den forbindelse, dekket de ansatte det selv. For de som ut fra spørreundersøkelsen ble anbefalt å ta en utvidet test pga. forhøyet risiko for lungekreft, var også utgangspunktet at den ansatte selv måtte dekke en slik utvidet test.
Den årlige kostnaden kan imidlertid variere bl.a. på grunn av at anbefalt hyppighet på testingen varierer med de ulike krefttypene. Enkelte krefttyper er anbefalt å teste hvert femte år, mens det bør testes årlig for andre krefttyper.
Arbeidsgiver har i dag en ordinær bedriftshelsetjeneste for sine ansatte. Arbeidsgiver har i tillegg tegnet en helseforsikring for alle ansatte og partnere. Kostnaden i forbindelse med helseforsikringen blir i sin helhet behandlet som lønn for de ansatte og overskuddsandel for partnere. Tilbud om kreftscreening vil eventuelt komme i tillegg til den ordinære bedriftshelsetjenesten og helseforsikringen.
Skattemessig vurdering (innsenders fremstilling)
I henhold til skatteloven § 5-1 er enhver fordel vunnet ved arbeid skattepliktig inntekt. I FSFIN § 5-15 er det gitt bestemmelser om skattefri arbeidsinntekt. FSFIN § 5-15-6 første ledd bestemmer at naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, ikke regnes som skattepliktig inntekt.
I lignings-ABC for 2011 står det i forbindelse med bedriftshelsetjeneste bl.a.:
«Arbeidstakers fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser (dvs. avverge sykdom, belastningsskader mv.) og ikke behandling av sykdom mv. Mindre, kurative tiltak (reseptutstedelse mv.) som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste (småkurativ behandling) vil imidlertid være skattefrie. Det samme gjelder behandling av yrkesskader. Dersom det tilbys kurativ behandling klart utover det vanlige for bedriftshelsetjenester, vil fordelen være skattepliktig. Se FIN 12. november 1998 i Utv. 1998/1402.»
Det trekkes i praksis altså et skille mellom forebyggende og kurativ behandling. Kurativ behandling vil som hovedregel være skattepliktig for den ansatte, mens forebyggende helseundersøkelser vil være skattefrie for den ansatte, ifølge innsender.
Hensikten med kreftscreening er å avdekke risiko eller forstadier til sykdom, samt avkrefte eller konstatere en diagnose. En kreftscreening som beskrevet ovenfor vil være forebyggende, tilsvarende for eksempel tester av kolesterolnivå, blodsukker, blodtrykk med mer, som blir gjennomført ved den ordinære bedriftshelsetjenesten, ifølge innsender.
En vurdering av risiko eller forstadier til sykdom vil kunne innebære igangsettelse av forebyggende tiltak eller behandling på et langt tidligere tidspunkt enn uten slik undersøkelse. Det er kun kostnader i forbindelse med testene og oppfølging av testene som blir dekket av arbeidsgiver. Arbeidsgiver dekker ikke kostnader i forbindelse med medisinsk behandling. På dette grunnlaget er arbeidsgivers oppfatning at «kreftscreening-programmet» ikke vil være skattepliktig for den ansatte som deltar i ordningen.
Spørsmål
Da ordningen kommer i tillegg til den eksisterende bedriftshelsetjenesten, som er innført på arbeidsgivers kontorer, ønskes en bindende forhåndsuttalelse med hensyn til den skattemessige behandlingen. Vil innføring av programmet anses som et skattefritt velferdstiltak? Vil arbeidsgiver ha plikt til å innberette, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift? Vil arbeidsgiver ha fradragsrett for kostnadene?
TILBUD TIL ANSATTE: Revisjonsselskapet ønsket å tilby sine ansatte et kreftscreening-program.
