Den tause og usynlige revisor
Hvordan skapes tillit til revisors rolle og hvordan bidrar revisorprofesjonen til bedre samfunnsorden i turbulente tider og finanskriser? Det er to vesentlige spørsmål som også berører begrepet uavhengighet. Her er noen svar sett ut i fra en sosiologs ståsted.
I et tematilsyn satte Kredittilsynet i 2002 fokus på problemet med revisors uavhengighet og for mye konsulentvirksomhet. Direktør Anne Merethe Bellamy uttalte i ettertid:
«Det skapte veldig røre i bransjen. Vi gikk inn i de store selskapene… Det var sjokkerende for både oss og revisorene. Det ble stort oppstyr. Det var en kamp mellom myndigheter og revisjonsbransje om hvor grensene for revisors rådgiving skulle gå… Det kan synes som om effektiviseringspresset hadde utviklet metodikken med sikte på å gjøre så lite som mulig.»
Den synlige revisorrollen
Hva er det revisor egentlig gjør? Det finnes tykke nasjonale regelverk i stadig endring som har til formål å sikre regnskapskvalitet. Å følge regelverket – compliance – utgjør en vesentlig del av revisors arbeid, og legger grunnplanken for revisors uavhengige rolle. Det gir profesjonen en legitimitet på linje med den offentlige rollen til leger, jurister og prester. I utgangspunktet handler den synlige rollen om å bekrefte periodisk økonomisk informasjon som årsregnskap. I større børsnoterte selskaper har revisors synlige rolle en viktig samfunnsfunksjon. Bedriftens internkontroll er ansvarlig internt for regnskapenes kvalitet, den eksterne revisor kvalitetssikrer arbeidet for offentligheten.
Innsikten i bedriftens indre gemakker fører også til ekspertuttalelser om firmaspesifikke økonomiske vurderinger som garantist for at klienten har orden i eget hus. Å forfatte noter til kompliserte regnskaper er et fag for regnskapseksperter, å lese og fortolke dem krever revisjonsekspertise (revisor er gjerne begge deler). Det ligger et betydelig ansvar for revisjonsfirmaet i å fremføre vurderinger. En ren bekreftelse om «fortsatt drift» er en risikosport i turbulente tider hvor forutsetningene kan endre seg drastisk. Markedene kan endre seg raskt og påvirke firmaets soliditet og solvens. Hyppigere periodisering som kvartalsrapporter og løpende revisjon kan hjelpe til å begrense risikoen.
Revisjonsoppdrag gir adgang og kjennskap til klientens interne felt. Innsikt i et landskap hvor revisor ofte kjenner selskapet like godt som ledelsen. Ofte bedre siden de gjerne har lengre fartstid på høyt nivå. Det skaper grunnlaget for tillit og åpner opp et felt for rådgiving innen andre synlige utfordringer som skatteplanlegging, finansrådgivning, verdiestimering, «due-dilligence», IT-løsninger, vurdering av økonomisystemer og internrevisjon, juridiske tjenester, rekruttering av ledere, bistand av ledelsesmessig karakter og prosessfullmektig i kompliserte saker. Store restruktureringsoppdrag som går til de fire store revisjonsselskapene (som nå er blitt fem) som gjerne bistår med hjelp i dårlige tider. Store kompetansekrevende utfordringer som generer betydelige honorarer for revisjonsfirmaenes partnere.
Overraskende nok oppfattes de store revisjonsfirmaene som relativt rimelige fordi de kjenner bedriftens svake og sterke sider gjennom mange års arbeid i bedriften, og har derfor tillit fra styrets og ledelsens nøkkelpersoner. Det leder meg til fenomenets usynlige side – uavhengigheten – hvor tilliten akkumuleres gjennom mange år i et tett samspill med revisor.
%20(1).png)
