Bedre enn sitt rykte
Finansdepartementet har utsatt behandlingen om implementering av IFRS for SMEs i Norge på ubestemt tid. Flere av forutsetningene som er lagt til grunn for denne utsettelsen, er imidlertid diskutable.
I denne artikkelen ønsker jeg å gjennomgå de mest sentrale av disse. Artikkelen bygger på undersøkelser som min kollega Elisabeth Dragseth og jeg har gjort i forbindelse med vår masteroppgave i Regnskap og Revisjon ved Handelshøyskolen BI. Etter vår gjennomgang av IFRS for SMEs mot norsk god regnskapsskikk for øvrige foretak (GRS) fremkom det at motsetningene mellom de to standardene ikke er så store som man først kunne anta.
Jeg vil særlig trekke frem analysen av omfanget av notekrav i de to regnskapsspråkene. Flere sentrale fagpersoner*F.eks: Kvifte R&R: 2010:3.Schwencke R&R 2009:8. i regnskapsmiljøet har i ulike artikler i Revisjon og Regnskap (R&R) i flere år hevdet at IFRS for SMEs har vesentlig flere notekrav enn det som følger av GRS for øvrige foretak. Gjennom vårt arbeid har vi imidlertid avdekket at dette ikke er tilfellet og at GRS kvantitativt sett inneholder langt flere notekrav enn IFRS for SMEs, hele 25,8 % (!). Det er også verdt å nevne at mens alle notekravene i IFRS for SMEs er samlet i én standard, er notekravene i GRS fordelt mellom regnskapsloven, endelige NRS’er, foreløpige NRS’er og veiledninger.
Fordeler
Det er en rekke fordeler ved å gå over til et IFRS-basert rammeverk som IFRS for SMEs. Blant annet knytter det seg vesentlige kostnader til å opprettholde kunnskap om flere regnskapsspråk for revisjonsbransjen, utdanningsinstitusjoner, samt for brukerne, eksempelvis finansinstitusjoner og offentlige myndigheter og produsentene av regnskap. En overgang til en ren IFRS-basert plattform innebærer også en vesentlig harmonisering med store deler av det europeiske markedet og de synergieffektene som følger med dette. Det ville også vært en betydelig lettelse for ressurssituasjonen til Norsk RegnskapsStiftelse (NRS), hvor flere standarder bærer tydelig preg av å ha et oppdateringsbehov. Det er her viktig å understreke at man i et post-IFRS-basert regime i Norge, vil ha et stort behov for veiledninger, kursing og lignende. I en slik prosess hadde det vært naturlig at NRS tok en sentral rolle.
.gif)
.gif)
