Redegjørelse for foretaksstyring
Regnskapspliktige med verdipapirer notert på regulert marked skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, innta en redegjørelse om foretaksstyring. Artikkelforfatterne gir innspill til forbedringer basert på en gjennomgang av årsrapportene for 2011.
Kravet til redegjørelse, med virkning for regnskapsår påbegynt etter 1. juli 2010, finnes i regnskapsloven § 3–3b.
Bestemmelsen har bakgrunn i EØS-forpliktelser etter direktiv 78/660/EØF artikkel 46a og direktiv 83/349/EØF artikkel 36 nr. 2. bokstav f. Gjennom å innta denne bestemmelsen i regnskapsloven ønsker lovgiver å skape større åpenhet og økt fokus på god foretaksstyring blant ledere og styremedlemmer. Formålet med lovendringen er å bidra til å øke tilliten til foretakets finansielle rapportering samt motvirke manipulering av finansiell informasjon. Relevante opplysninger om foretakets kontroll i forbindelse med regnskapsrapporteringsprosessen vil trolig bidra til at styrene får økt fokus på hvordan systemer for internkontroll og risikostyring er innrettet.
Lovkravets påvirkning på redegjørelsene
Selv om selskapene i vårt utvalg har vært omfattet av tilsvarende krav om redegjørelse for intern kontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering i NUES-anbefalingen, har tidligere års erfaringer vært at denne delen av selskapenes redegjørelse har vært mangelfull. Mange redegjørelser har vært lite informative og omtalen har ikke i tilstrekkelig grad vært knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.
Etter å ha gjennomgått årsrapportene for 2011 tør vi påstå at lovkravet har medført forbedret rapportering hos et betydelig antall selskaper i vårt utvalg.
Vi observerer at flere selskaper som i 2010 hadde tilfredsstillende redegjørelser på dette punktet ved å ha fulgt NUES-anbefalingen, har foretatt ytterligere forbedringer i 2011. Forbedringen knytter seg i hovedsak til at det er foretatt ytterligere konkretiseringer mot at det gjelder intern kontroll og risikostyring rettet mot regnskapsrapporteringsprosessen. Flere selskaper har blant annet skilt ut den delen av redegjørelsen som omhandler den interne kontrollen og risikostyringen som gjelder regnskapsrapporteringsprosessen fra den øvrige omtalen av intern kontroll og risikostyring. Dette medfører økt fokus på den delen som gjelder regnskapsrapporteringsprosessen, samtidig som at det blir lettere for leseren å skille omtalen av intern kontroll og risikostyring som gjelder regnskapsrapporteringsprosessen fra den øvrige redegjørelsen.
En rekke selskaper som i 2010 hadde relativt begrenset omtale av intern kontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, har i 2011 foretatt betydelige forbedringer for å tilpasse seg lovkravet. Det gis i større grad redegjørelser som er omfangsrike og informative for leseren, og i et flertall av redegjørelsene ser vi at selskapene også har tatt begrepsapparatet fra bestemmelsen inn i sine redegjørelser.
Redegjørelsene for 2011 er fremdeles relativt sparsommelige i et mindretall av selskapene. Disse selskapene har ingen eller minimale endringer fra fjoråret. Redegjørelsene er så kortfattede og i liten grad knyttet til regnskapsprosessen at det ikke er mulig for eiere å sette seg inn i hvordan selskapet har innrettet sin interne kontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Uten på noen måte å forskuttere hva som er tilstrekkelig rapportering, fremstår det, etter vår mening, åpenbart at slike redegjørelser ikke tilfredsstiller lovens krav.
.gif)
