Sjekklisten

Som en konsekvens må vi også i et stadig økende omfang etablere systemer for å kunne dokumentere at vi har forholdt oss til lover og regler. Det gjelder revisorer, men også leger, lærere, byråkrater og en hel rekke andre yrkesgrupper. Har vi nådd et punkt hvor det er blitt viktigere å krysse av på sjekklisten, enn å snakke med pasienten, eleven eller klienten? Følger vi ikke sjekklisten til punkt og prikke, risikerer vi å møte granskere som ofte er mer opptatt av hvilke skjemaer vi fylte ut enn hvilke vurderinger vi gjorde.

Dokumentasjon før alt annet

Konsekvensen av dette er et komplekst samfunn som bruker mer tid på dokumentasjon, enn på å bruke hodet. Mange bedriftsledere, ikke minst i små og mellomstore bedrifter, hevder at de bruker mer tid på rapportering og dokumentasjon enn på å lede bedriften sin.

Mye er blitt enklere

I et slikt samfunn er det ikke rart at forenkling blir et sentralt tema. Tenk bare på et eksempel fra privat virksomhet: bestilling av flybilletter. Før måtte du ringe til et reisebyrå, som ringte til et flyselskap, som hadde et IT-system, som måtte sjekke om det fantes en reise som passet og som måtte skrive ut en billett, sende denne til deg, kreve betaling, og så videre… Totalkostnaden var flere hundre kroner pr. billett. I dag går du inn på nettet, bestiller et sete, og tar med deg mobiltelefonen på flyplassen. Vesentlig enklere, alle er mer fornøyde, og kostnaden er visstnok under ti kroner pr. prosess.

Tenk om myndighetene kunne oppnå samme gevinst når det gjelder krav til rapportering og dokumentasjon fra næringslivet?

Derfor har Regjeringen satt i gang forenklingsprosjektet enklere regler.no. Går du inn på portalen enklereregler.no, vil du se en hel rekke forslag til forenklinger. Mange av dem virker fornuftige, selv om det kan legges til at svært mange av forslagene handler om forenkling for privatpersoner, og i langt mindre grad for næringslivet.

e-forvaltning i verdensklasse

Regjeringen har etablert en meget ambisiøs visjon om e-forvaltningstjenester til bruk mellom næringsliv og statlig sektor. Altinn er plattformen som Nærings- og handelsdepartementet har satset på for å oppfylle visjonen om «e-forvaltning i verdensklasse». Det er ingen tvil om at Altinn har ført til betydelige forenklinger. Bare tenk på hvordan du leverte selvangivelsen før, kontra hvordan du gjør det nå. Jeg tror mange gjerne skulle ha sett den samme utviklingen på en rekke andre områder.

Det er imidlertid alvorlig at brukerne av Altinn til tider opplever så store problemer med plattformen at det ble tatt opp i Stortinget i januar i år. Finansministeren måtte svare for hvilke tiltak Nærings- og handelsdepartementet har og vil iverksette for å sikre en stabil og robust Altinn-plattform. Vi får virkelig håpe at de problemene vi har opplevd det siste året nå er et tilbakelagt stadium, og at vi fremover kan fokusere på Altinn som et viktig bidrag til forenklingen i samhandlingen mellom statlig sektor og næringslivet.

Engasjerer oss sterkt

26. mars i år lanserte nærings- og handelsminister Trond Giske regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter. Målet er å gjøre hverdagen enklere for disse bedriftene som står for nesten 2/3 av sysselsettingen innen privat sektor. Gjennom forskjellige forenklingstiltak er regjeringens mål å redusere administrative kostnader for næringslivet med ti milliarder kroner innen utgangen av 2015. Få av tiltakene er imidlertid tall- og tidfestet og hoveddelene av dem er ganske generelle. Revisorforeningen har over lang tid engasjert seg sterkt i forenklingsarbeidet som ikke minst er viktig for at vi skal få til den nyskapningen og veksten i næringslivet som det norske samfunnet er helt avhengig av. Derfor er det også helt avgjørende at Regjeringen har stort trykk på dette arbeidet og at alle berørte departementer følger opp. Vår forening ønsker også i fremtiden å være en aktiv bidragsyter i forenklingsarbeidet og vil fortsette arbeidet med å komme med konstruktive forslag til forenklinger innen områder hvor vi har kompetanse.

Enkelt spørsmål – vanskelig å besvare

Hvordan er det så med oss revisorer, er vi bevisste på at vi ikke skal bidra til et dokumentasjonssamfunn hvor dokumentasjonen blir viktigere enn det å bruke hodet og faktisk gjøre de rette tingene? Det er enkelt å stille spørsmålet, men langt vanskeligere å svare. I denne omgangen vil jeg nøye meg med å peke på at dette er et spørsmål som både revisjonsprofesjonen, lovgiverne og de som er satt til å regulere oss må ta på alvor.