Overføring av kontrakter
Skatteetaten retter nå et spesielt søkelys på transaksjoner der kontrakter overføres fra ett konsernselskap til et annet. Dette er også et selvsagt sjekkpunkt i en skattemessig due diligence.
Som ledd i mange konserns naturlige forretningsdrift overføres kontrakter fra ett konsernselskap til et annet. Ofte skjer det uten at konsernet har tilstrekkelig oversikt over de skattemessige konsekvensene av en slik overføring, noe som kan medføre uforutsette og unødvendige konsekvenser for konsernet.
Jeg vil først se på når en overføring av en kontrakt medfører skatteplikt og de skattemessige konsekvensene av dette. Deretter behandles spørsmålet om når det foreligger en skattemessig avhendelse. Til slutt ser jeg på typekontrakter varer og tjenester og om det er mulig å reparere skaden hvis en har trådt feil.
Når innebærer avståelse av kontrakter en skattemessig transaksjon mv.
En kontrakt anses skattemessig som et formuesobjekt. Det innebærer at en avståelse av en kontrakt kan være en skattemessig transaksjon. I så fall må det foretas en gevinstberegning.
Er kontrakten tilknyttet en virksomhet, er det reglene om virksomhetsinntekter som regulerer beskatningen. Begrepet ««virksomhet» i skatteloven §5–1 omfatter skattepliktige inntekter knyttet til både anleggs- og omsetningsaktiva. Bestemmelsen omfatter bl.a. avståelse av slike aktiva mot vederlag. Det foreligger også hjemmel for uttaksbeskatning når det ikke ytes vederlag etter skatteloven 5–1 og 5–2 (uttaksbestemmelsen).
Det er viktig å være klar over at enhver overføring av et formuesobjekt fra et aksjeselskap, uavhengig av om eiendelen har vært brukt i næring eller ikke, anses som en skattemessig transaksjon etter uttaksbestemmelsen. I utgangspunktet vil derfor en overdragelse av kontrakter til et annet rettssubjekt anses som skattepliktig avståelse av eiendelen, uavhengig av om det ytes vederlag eller ikke.
«Vederlaget» skal settes til omsetningsverdi, se skatteloven §5–3, dvs. hva uavhengig tredjemann er villig til å betale for kontrakten. Når det gjelder selve prisingen, kan det vises til skatteloven §13–1. Hvem som skal «yte et vederlag», er avhengig av om kontrakten har positiv eller negativ verdi.
Har kontrakten vært et driftsmiddel på tidligere eiers hånd, skjer inntektsføringen over gevinst- og tapskonto, se sktl. §14–44. Det vil for eksempel være tilfelle når leiekontrakten gjelder lokaler som skattyter har brukt i egen næring.
Hvis kontrakten ikke kan defineres som et driftsmiddel, kommer inntekten til beskatning eller tapet til fradrag straks. Det innebærer at en entreprisekontrakt, for eksempel vedrørende bygging av en rigg, ikke kan føres over gevinst- og tapskonto da riggen ikke er tatt i bruk som driftsmiddel.
Når det ikke ytes vederlag ved overføring av en kontrakt, er det tvilsomt om det foreligger fradrag for et eventuelt tap. For driftsmidler som ikke er saldogjenstander, det vil bl.a. si kontrakter, taler formuleringen i sktl. §14–52 for at det ikke foreligger fradragsrett for tap ved uttak for slike gjenstander. Det samme synspunktet legges til grunn i Lignings-ABC 2011 s. 1412, som generelt sier at det ikke skal innrømmes tapsfradrag ved uttak.
OVERFØRING: Det er vanlig at kontrakter overføres fra ett konsernselskap til et annet.
Foreligger det realisasjon til underpris, vil det imidlertid foreligge fradragsrett for det reelle tapet, dvs. differansen mellom den skattemessige inngangsverdien og markedsverdien. Som man ser, kan det ha store økonomiske konsekvenser for eier av en kontrakt, som har sunket i verdi siden ervervet, om han overfører kontakten vederlagsfritt eller foretar et gavesalg.
Skjer det en hel eller delvis vederlagsfri overføring av kontrakt innenfor et konsern, risikerer man i tillegg at ligningsmyndighetene hevder at den fordelen selskapet har oppnådd ved anskaffelse av en kontrakt til underpris i realiteten innebærer et skattepliktig kapitaltilskudd, som ikke vil være fradragsberettiget på «givers» hånd. Det medfører at beskatningen av underprisen på kjøpers hånd normalt vil utgjøre en merkostnad for konsernet.
