Frivillig retting
Frivillig retting, et incentiv for skattyter til å ordne opp i sine skatteforhold og slippe tilleggsskatt. Artikkelen tar for seg praktiseringen av regelverket.
I media og på folkemunne brukes uttrykket «skatteamnesti» om muligheten til å melde fra om inntekt og/eller formue som er unndratt beskatning. Betegnelsen som er benyttet i ligningsloven §10–3 nr. 2 bokstav c, er imidlertid «frivillig retting». Uttrykket «skatteamnesti» er noe misvisende fordi det kan oppfattes som om skattyter slipper å betale skatt av unndratt beløp. Det er ikke tilfelle. Skatten må betales, men lovgiver har bestemt at tilleggsskatt ikke skal ilegges ved frivillig retting.
Ved å bruke uttrykket skatteamnesti mister vi også en annen dimensjon, nærmere bestemt frivilligheten. Det er kun når skattyter uoppfordret kontakter skatteetaten at ordningen kan benyttes. Dette kommer vi tilbake til.
Sterkt økende
Antall personer som melder fra til Skatteetaten om at de har uoppgitt inntekt og/eller formue i utlandet, har vært sterkt økende de siste årene. Dette kan skyldes medias økte oppmerksomhet rundt ordningen samt Skatteetatens økte innsats mot skatteparadiser.
Skatteetaten har hittil mottatt melding om frivillig retting fra mer enn 700 personer. Frem til og med 2010 har dette medført en samlet økning i utlignet formue på ca. 10 milliarder kr og en økning i utlignet skattbar inntekt på ca. 280 millioner kroner. Mange av disse har hatt konto i Sveits og Luxembourg. Sveits og Luxembourg har meget strenge regler for å kunne gi opplysninger om hvem som har plassert penger i bankene. Det pågår imidlertid arbeid både innen EU og OECD for å påvirke disse landene til å endre reglene om banksekretesse, slik at opplysninger kan gis.
Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for praktiseringen av ligningsloven §10–3 nr. 2 bokstav c i Melding 6/11 av 19. mai 2011. Hovedinnholdet i den aktuelle lovbestemmelsen og meldingen blir omtalt i det følgende.
