Konserninterne tjenester – kreves fortjenestepåslag?
Artikkelen drøfter om internprisen for konserninterne tjenester uten fortjenestepåslag er i henhold til armlengdeprinsippet eller ikke. Spesielt gjennomgås prising av rutinemessige konserninterne tjenester med lav verdiskapning.
Det drøftes om konserninterne tjenester med lav verdiskapning kan faktureres til kost uten noe fortjenestepåslag.
Priser og vilkår ved konserninterne transaksjoner skal være i henhold til armlengdeprinsippet, jf. Skatteloven §13–1 og OECDs mønsterskatteavtale artikkel 9 nr. 1. Hvis det ikke er tilfellet, kan ligningsmyndighetene fastsette inntekten ved skjønn.
I OECDs retningslinjer (2010)* Transfer Pricing Guidelines for multinational enterprises and tax administrations, OECD July 2010. kapittel VII er konserninterne tjenester behandlet særskilt. Dette kapittelet omhandler følgende to hovedproblemstillinger:
De rutinemessige konserninterne tjenestene
Hverken Internprisingsforskriften eller den øvrige norske skattelovgivning inneholder noen definisjon av en «konsernintern tjeneste». Internprisingsforskriften* Forskrift av 07.21.2007 nr. 1368 om dokumentasjon av prisfastsettelse ved kontrollerte transaksjoner og overføringer. §8 har derimot en henvisning til konsernintern tjenesteyting:
«Ved sentralisert konsernintern tjenesteyting, herunder tjenester av administrativ, teknisk og finansiell karakter, skal det tjenestemottakende foretaket redegjøre for sin forventede nytte av tjenestene. Ved kostnadsbasert fordeling eller prissetting skal foretaket redegjøre for kostnadsgrunnlaget, fordelingsnøkkel og eventuelt fortjenestepåslaget. Dersom det ikke er anvendt fortjenestepåslag, skal det tjenesteytende foretaket begrunne dette særskilt.»
I sin artikkel om bruk av kost pluss-metoden definerer Arthur Kristoffersen ved Finansdepartementet de konserninterne tjenestene på følgende måte:
«Med konserninterne fellestjenester forstås administrative, tekniske og kommersielle tjenester som i større eller mindre grad kommer hele konsernet til gode. De ytes ofte fra morselskapet eller et eget service-selskap eller servicesenter. Det kan dreie seg om typiske administrative støttetjenester som regnskaps-, IT-, innkjøps- eller salgstjenester, og det kan dreie seg om tjenester på drifts- og personalområdet, som juridisk rådgivning, HMS, tekniske tjenester mv.»* Arthur Kristoffersen, Kost-pluss-metoden til prising av konserninterne transaksjoner for skatteformål (Utv. 2010 s. 736). Kristoffersen jobber i Finansdepartementet og har vært ansvarlig for implementering av de nye dokumentasjonsreglene.
OECDs retningslinjers punkt 7.14 lister også opp aktiviteter som normalt vil betegnes som konserninterne aktiviteter. Disse aktivitetene er ansett som konserninterne tjenester fordi de tilhører en type aktiviteter som uavhengige foretak ville være villige til betale for til en ekstern part, eller utført disse tjenestene selv (OECD retningslinjer 7.14).
JTPF-rapporten* EU Joint Transfer Pricing forum, JTPF report: Guidelines on low value adding intra-group services, 4th February 2010 (http://ec.europa.eu/taxation_customs/resources/documents/taxation/company_tax/ transfer_pricing/forum/jtpf/2010/jtpf_020_rev1_2009_en.pdf). beskriver de rutinemessige konserninterne tjenestene som administrative tjenester som støtter («auxilliary») mottakerens virksomhet. Kjennetegnet til disse rutinemessige tjenestene er at de ikke skaper høy verdi hverken for tjenestemottaker eller tjenesteyter. Forskning og utvikling, IP og finansielle tjenester er uttrykkelig ekskludert som rutinemessige tjenester (JTPF punkt 12).
Det er prising av disse rutinemessige konserninterne tjenestene slik de er definert i JTPF-rapporten, vi skal drøfte i denne artikkelen.
