Tap på fordring oppstått i utlandet
Skatteklagenemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) behandlet i sak 2001-038SKN en sak om tap på fordring. Fordringen hadde tapt sin verdi mens skattyter (selskapet) var skattemessig hjemmehørende i utlandet.
Selskapet flyttet virksomheten på ledelsesnivå til Norge, og ble skattepliktig hit fra samme tidspunkt både etter internretten og etter den aktuelle skatteavtalen. Fordringen ble deretter konvertert til aksjekapital. Artikkelen tar opp to av spørsmålene skatteklagenemnda tok stilling til. Det ene var hvilken verdi som skulle settes på fordringen ved inntaket til Norge (markedsverdi eller historisk kost), det andre var om skatteloven (sktl.) § 9-4 annet ledd hjemlet avskjæring av tapsfradraget.
Nærmere om saksforholdet
Selskapet var stiftet og registrert i utlandet, og hadde i lengre tid utøvet aktivitet der. Av forretningsmessige grunner flyttet selskapet ledelse og aktivitet til Norge. Kort tid etter innflyttingen realiserte selskapet flere fordringer ved konvertering til aksjekapital. Fordringene hadde en nominell verdi på over MNOK 1000, men hadde før innflyttingen falt sterkt i verdi slik at de på innflyttingstidspunktet hadde tilnærmet null i verdi. Selskapet krevde fradrag for tapet som man påberopte seg oppstått i forbindelse med konverteringen.
Ligningsnemnda tok ved sin vurdering utgangspunkt i sktl.§ 6-2 annet ledd. Ligningsnemnda fant at tapet var endelig konstatert. Ligningsnemnda konkluderte imidlertid med at tapet som var lidt ved konverteringen og overdragelsen av fordringene, ikke var lidt «i virksomhet» i sktl. § 6-2 annet ledds forstand.
Vedtaket ble påklaget av selskapet. Under saksforberedelsen til skatteklagenemnda varslet SFS selskapet om at man også ville vurdere å ta opp spørsmålet om å fastsette inngangsverdien på fordringen til markedspris på inntakstidspunktet.
%20(1).png)
