Beregning av innsamlingsprosent
Lov om registrering av innsamlinger - ofte kalt innsamlingsloven - trådte i kraft 1.7.2009. Formålet med loven er å «medvirke til at midler som gis til innsamlinger i størst mulig grad gir overskudd til beste for det oppgitte formål med innsamlingen» (§ 1).
Etter lovens § 2 skal det etableres et registreringsorgan oppnevnt av Kulturdepartementet. Departementet oppnevnte Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge (IK). Registreringsordningen er foreløpig frivillig.
Aktuelle nøkkeltall
I standarden er det definert en formålsprosent som andelen av kostnader til formålet i forhold til totalt anvendte midler. Siden årsregnskapet viser innsamlinger og alle andre typer anskaffelse av midler samt forbruket av midler på alle aktiviteter organisasjonen gjennomfører i løpet av et år, kan ikke formålsprosenten gi et riktig bilde av om innsamlinger etter innsamlingsloven har generert et tilstrekkelig stort overskudd til formålet.
Det var en periode stor usikkerhet knyttet til beregningen av andel av overskudd til formålet. I en tidlig fase av registreringene ble Innsamlingskontrollens tidligere modell, kostnader til formålet, målt i forhold til totale inntekter, benyttet. Analogt med standardens formålsprosent gir ikke denne et riktig bilde av hvor mye av de innsamlede midlene som kommer formålet til gode.
Organisasjonene hadde forskjellig tilnærming til beregningene. Hvilke inntekter og kostnader skulle med i beregningene? Kunne noen inntekter bokføres netto? Er lotteriinntekter en innsamling? Hva med offentlige tilskudd? Er det årets faktisk forbrukte midler til formålet som skal måles - eller er det mulig å måle det overskuddet organisasjonene har av innsamlingsaktiviteter? I en del organisasjoner ble det brukt mye energi på å argumentere for forskjellige syn på beregningene og hvordan forbruk av midler skulle fordeles mellom kostnader til anskaffelse, formålskostnader og administrasjon.
Norsk Regnskapsstiftelses fagutvalg for ideelle organisasjoner (NRS - IO) og Innsamlingskontrollen i Norge (IK) innledet ved årsskiftet 2009/10 et samarbeid for å etablere en felles forståelse og tolkning av beregningen.
For å skille begrepene har vi valgt å benytte innsamlingsprosent som betegnelse på innsamlingslovens krav om 65 % til formålet.
Innsamlingsloven bruker gjennomgående begrepet innsamlinger. Årsregnskapene omfatter som nevnt alle organisasjonens aktiviteter. De fleste innsamlingsorganisasjoner har normalt betydelige andre inntektsbringende aktiviteter, bl.a. kommersielt salg av varer og tjenester, lotterier, offentlige tilskudd, medlemsservice av profesjonell karakter, abonnement, mv.
