Omdisponering av bygg fra vare til driftsmiddel

Kategori: Skatt

Spørsmål: Et selskap oppfører et bygg med leiligheter for salg. Kostnadene blir regnskapsført løpende som varelager. Salget går tregt og de beslutter i 2009 å leie ut noen av de usolgte leilighetene. Hvilke skattemessige konsekvenser får omdisponeringen fra vare til driftsmiddel?

Svar: Omdisponering innenfor eierens inntektsgivende aktiviteter fører til beskatning etter hovedregelen i skatteloven § 5-1 (1) når omsetningsgjenstand tas i bruk som driftsmiddel, se HRD i Utv. 1993 side 3 (Dynapac). Differansen mellom inngangsverdi og omsetningsverdi, eventuelt det lavere beløpet foretaket måtte betalt for gjenstanden som driftsmiddel, skal tas til inntekt. Omsetningsverdien aktiveres på vedkommende saldo. Normalt vil utleieleiligheter ikke kunne saldoavskrives. Vi legger til grunn at det i en tapssituasjon ikke innrømmes skattemessig fradrag for tap ved slik omdisponering.

Kapitalnedsettelse - dekning for aksjekapital og den bundne egenkapitalen

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: Et AS har ved avlagt årsregnskap en aksjekapital på kr 500 000 og udekket tap på kr 100 000 (selskapet har ikke annen egenkapital). Sum eiendeler (balansesummen) er kr to mill. Aksjeeieren ønsker å nedsette aksjekapitalen mest mulig med tilbakebetaling, jf. asl. § 12-1 (1) nr 2. Kravet i asl. § 12-2 (2), om at det etter nedsettingen må være full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital, jf. asl. § 8-1 er ikke oppfylt i og med at selskapet har et udekket tap. Kan han «skaffe seg dekning» ved at generalforsamlingen i pkt. 1 beslutter en kapitalnedsettelse til dekning av tapet på kr 100 000 og deretter som pkt. 2 beslutter nedsettelse av aksjekapitalen med et beløp tilsvarende utbetalingen?

Svar: Ja. Andenæs «Aksjeselskaper og Allmennaksjeselskaper» (s. 570) gir støtte for en slik fortolkning av aksjelovgivningen. Beslutningene skjer samtidig på samme generalforsamling.

I dette tilfellet kan utbetalingen etter at tapet er dekket, være kr 300 000 forutsatt at det er tatt tilbørlig hensyn til hendelser som måtte være inntruffet etter balansedagen og tap som forventes å ville inntreffe. Kravet om at det ikke kan utbetales mer enn 10 % av balansesummen gjelder ikke, i det § 12-2 (2) kun hen-viser til § 8-1 (1) og ikke (2) hvor denne begrensningen fremgår.

Hvis selskapet i tillegg hadde hatt goodwill på kr 100 000, jf. § 8-1 (1) nr. 2 måtte aksjekapitalen ha vært satt ned med ytterligere kr 100 000 ved overføring til annen egenkapital for å skaffe dekning for denne posten. Utbetalingen til aksjeeier ville da ha blitt maksimalt kr 200 000.

Samme prosedyre må følges om beslutningene fattes på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling.

Direkte henførbare transaksjonsutgifter

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Er kurtasje og provisjoner til megler i forbindelse med kjøp av aksjer en del av anskaffelseskost, eller kan det kostnadsføres regnskapsmessig?

Svar: Det følger av NRS(F) Finansielle eiendeler og forpliktelser punkt 7 at: «Anskaffelseskost for finansielle eiendeler er verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet med tillegg for direkte henførbare transaksjonskostnader.»

For små foretak følger det tilsvarende av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak pkt. 4.4.4.1 at «Anskaffelseskost er kjøpspris med tillegg for kjøpskostnader som honorarer, provisjoner og lignende.»