Hvor ble det av besparelsen?
Sverige fjerner nå revisjonsplikten for de minste selskapene og finansierer reformen med en økning i eiendomsskatt og stempelavgift. Hvor blir det da av besparelsen, spør adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.
Den svenske Riksdagen bestemte i sommer å unnta de minste aksjeselskapene for revisjonsplikt. Unntaket gjelder for selskaper som kommer under to av de tre kriteriene nedenfor:
Nettoomsetning: 3 millioner SEK
Balansesum: 1,5 millioner SEK
3 ansatte
Den svenske utredningen om revisjonsplikt for små foretak foreslo i sin tid at grensene skulle ta utgangspunkt i en nettoomsetning på 83 mill SEK, balansesum 41,5 mill SEK og 50 ansatte.
250 000 svenske aksjeselskaper, over 70 prosent av alle aksjeselskapene i Sverige, berøres av endringen. I tillegg berøres også en del andre typer selskaper, blant annet 14 000 såkalte handelsbolag. Selskaper som ønsker å velge bort revisjon, må aktivt velge bort revisor. Selskapet må i generalforsamling også endre sine vedtekter. Lovendringen trår i kraft fra 1. november i år, men vil ikke kunne virke før regnskapsåret 2011. Forslaget skal gi en årlig besparelse for de svenske selskapene på omkring 2,5 milliarder kroner. Reformen skal imidlertid finansieres med en økning i eiendomsskatt og stempelavgift.
Adm. direktør Per Hanstad i Den norske Revisorforening synes at det både er interessant å merke seg at grensen for fritak blir langt lavere enn det opprinnelige forslaget på 83 millioner kroner i omsetning og erkjennelsen av at det har en kostnad å fjerne revisjonsplikten. - Det er beregnet at den svenske stat vil miste omkring 1,3 milliarder kroner i skatteinntekter som følge av at revisjonsplikten faller bort. Det illustrerer revisjonens betydning når det gjelder å beskytte skattefundamentet, sier Hanstad. Han stiller seg også undrende til at kostnadsbesparelser er blitt brukt som et argument for å fjerne revisjonsplikten og når revisjonsplikten fjernes finansieres dette med en økning i eiendomsskatt og stempelavgift. - Hvor ligger da besparelsen, spør Hanstad.
Danmark øker revisjonspliktgrensen
I Danmark er det vedtatt å øke omsetningsgrensen for fritak av revisjon fra tre til åtte millioner danske kroner. Regjeringen fjernet i 2006 revisjonsplikten for de minste selskapene.
Det var også ventet at et utvalg skulle se på muligheten for at mindre virksomheder som ikke fritas for revisjon kunne velge en litt enklere løsning - en såkalt utvidet gjennomgang. Dette foreslaget ble imidlertid uten nærmere forklaring fjernet i lovforslaget om ytterligere lemping av revisjonsplikt som ble lagt frem i slutten av april i år.
Selv om en slik erklæringsstandard ikke blir en del av lovgivningen, har FSR, som er en bransjeorganisasjon for de statsautoriserte revisorene i Danmark, utarbeidet en erklæringsstandard for små og mellomstore virksomheter.
En undersøkelse gjennomført av Dansk Erhverv viser forøvrig at sju av ti virksomheter vil beholde revisjon selv om de gis anledning til å velge den bort. Dette blant annet fordi fravær av revisjon forringer deres muligheter til å få lån i bank eller gjør at finansiering blir dyrere. Bedriftene er også klare på at fravær av revisjon svekker tilliten til virksomheten hos leverandører og andre samarbeidspartnere. av de spurte gir også klart uttrykk for at lempet revisjonsplikt vil føre til økte skatteunndragelser.
Det gir kanskje også grunnlag for å stille spørsmålet om hvor store besparelser det blir i Danmark ved at man fjerner revisjonsplikten for de minste selskapene?
Norsk avklaring - før årsskiftet?
I Norge har Justisdepartementet iverksatt en utredning om forenklinger av aksjeloven som vil bli foretat av advokat Gudmund Knudsen som en enpersonsutredning. Oppdraget går blant annet ut på å vurdere om kravet til minste aksjekapital bør reduseres, og om man bør ha mindre strenge krav til innbetaling av aksjeinnskudd. Også stiftelsesreglene og enkelte organisatoriske spørsmål skal vurderes. Utredningen skal avgis innen 31. desember 2010.
Spørsmålet om revisjonsplikt for små aksjeselskaper er imidlertid ikke en del av mandatet. Dette behandles separat av Finansdepartementet og en proposisjon om Regjeringens holdning til dette ventes fremmet før årsskiftet.
