Praktisk revisorprøve 3. november

Revisorer må gjennomføre en praktisk prøve etter avsluttet teoretisk og praktisk opplæring for å oppnå godkjenning som registrert revisor (bachelorgrad) eller statsautorisert revisor (mastergrad) fra Finanstilsynet. Prøven skal avlegges etter tre års praksis. Det er mulig å melde seg opp til prøven også etter to års praksis.

Overgangsbestemmelsene sier at de som ble tatt opp som studenter på revisorstudiet eller høyere revisorstudium før ikrafttreden av ny revisorlov 1. august 1999, kan godkjennes etter bestemmelsene om praksis i tidligere revisorlov.

Neste prøve gjennomføres onsdag 3. november 2010. Søknadsfristen er fredag 3. september 2010. Prøveavgiften på kr 1000,- betales ved registrering.

Klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker

Finansdepartementet foreslår at det etableres en felles klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker. Nemnden skal avgjøre klager over Finanstilsynets vedtak, blant annet om å tilbakekalle og nekte godkjenning som revisor eller regnskapsfører. I dag behandler Finansdepartementet disse klagene.

Finansdepartementet mener at denne typen klagesaker mest hensiktsmenssig kan vurderes og avgjøres i en klagenemnd som er satt sammen av medlemmer med ulik kompetanse og bakgrunn. Departementet regner med at overføring av klagebehandling til en nemnd med relevant sammensatt kompetanse vil redusere saksbehandlingstiden. Nemnden skal etter forslaget bestå av fem medlemmer med personlige varamedlemmer, og bestå av personer med fagkompetanse innenfor regnskap, revisjon og regnskapsføring, samt god juridisk kompetanse. Departementet mener at det bør fremgå uttrykkelig av forskriften at praktiserende revisorer og regnskapsførere ikke skal kunne være medlemmer av nemnden.

Høringsfristen er 25. juni 2010.

Aksjonærer i Tandberg Data

Konkursen i Tandberg Data ASA i april 2009 er ikke rapportert riktig til Skatteetaten. Tapsfradraget er derfor ikke forhåndsutfylt i tilsendt Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis (RF-1088). Aksjonærene må derfor selv beregne og føre tapet i selvangivelsen. Tapet som aksjonæren har krav på, fremkommer ved å multiplisere post 303 med post 304 i tilsendt RF-1088 for aksjene i Tandberg Data.

Prospektkontrollen til Finanstilsynet

Kontroll og godkjenning av prospekter for omsettelige verdipapirer (prospektkontrollen) ble overført fra Oslo Børs til Finanstilsynet fra 1. mai. Finanstilsynet har gitt veiledning om overgangen på sine nettsider og i et rundskriv fra 16. april.

Les mer på: revisorforeningen.no/d9494810.

Endringer i NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap

NRS har foretatt to endringer i NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap. Investeringsselskap kan inntil videre fortsette gammel praksis for vurdering av hva som utgjør midlertidig eie for dets investeringer. Endringer i betinget vederlag i selskapsregnskapet kan regnskapsføres på samme måte som i konsernregnskapet eller føres som justering av anskaffelseskost.

Aksjonærmodellen bør skrotes!

Aksjonærregisteret virker ikke etter sin hensikt. Aksjonærene kan ikke stole på tallene de mottar i beholdningsoppgavene. Revisorforeningen tror de fleste aksjonærer bare godtar tallene uten nødvendig kontroll, fordi få skjønner hvordan aksjonærmodellen fungerer.

- Man kan derfor stille spørsmål ved aksjonærenes rettssikkerhet i forhold til dagens aksjonærmodell, sier Per Hanstad, adm. dir. i Den norske Revisorforening.

Arbeid knyttet til innsending av den obligatoriske aksjonærregisteroppgaven har kostet selskapene flere milliarder kroner, uten at tallene i registeret er pålitelige nok. I de tilfellene det er omorganisering av selskapene i form av fisjoner og fusjoner, er det vanskelig å få korrekte tall rapportert i aksjonærregisteroppgaven.

- Et godt alternativ til dagens regler med skjermingsfradrag pr. aksje kan være å redusere beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinster noe. Det gir ikke millimeterrettferdighet, men det blir et system den enkelte aksjonær kan forstå og følge opp, sier Hanstad. I tillegg vil det innebære administrative besparelser på flere hundre millioner årlig.

- Ønsker man absolutt å beholde aksjonærmodellen, vil det være en betydelig forenkling å endre til et porteføljeprinsipp, tilsvarende ordningen for andeler i deltakerlignede selskaper. Da fordeles samlet inngangsverdi og skjermingsgrunnlag likt på de aksjene aksjonæren eier i selskapet.

Revisorer rapporterer mer til Økokrim

Enheten for Finansiell Etterretning i Økokrim (EFE) tar i mot meldinger om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsreglene. Revisorene og regnskapsførerne får skryt i EFEs årsmelding for 2009 for hyppigere og bedre rapportering. Antall meldinger fra revisorer har økt fra 46 i 2006 til 97 i 2009. Antall meldinger fra regnskapsførere har økt fra 12 til 58 i samme periode.

Lederen for EFE, førstestatsadvokat Sven Arild Damslora, uttaler i årsmeldingen:

«Bildet bak tallene viser at kunnskapen om, holdningen til og oppfølgingen av undersøkelses- og rapporteringsplikten fortsatt varierer sterkt blant de rapporteringspliktige. Vi er svært godt fornøyd med at regnskapsførere og revisorer fortsatt øker sin rapportering.»

Revisorforeningen arbeider for at revisorene skal kjenne sine plikter etter hvitvaskingsreglene og rapportere om mistenkelige transaksjoner til Økokrim i henhold til det. Det er en del av revisors ansvar som allmennhetens tillitsperson i både store og små foretak.

21 dager ubetinget fengsel for kjøp av svart arbeid

Høyesterett dømte en hytteeier til 21 dagers ubetinget fengsel for kjøp av svarte snekkertjenester. Dommen markerer en klar skjerping av reaksjonene mot privatpersoner som bidrar til at næringsdrivende unndrar skatt gjennom å betale svart.

En hytteeier inngikk avtale om at en snekker skulle utføre deler av byggearbeidet uten å oppgi det til skatte- og avgiftsmyndighetene. Da hytteeieren senere ble kontaktet av fylkesskattekontoret, opplyste han uriktig at han selv hadde stått for innredningsarbeidet.

Etter Høyesteretts syn forutsetter en effektiv bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser at også en privatperson som inngår avtale om «svart arbeid» med næringsdrivende, som utgangspunkt risikerer en ubetinget reaksjon. Det unndratte beløp var betydelig (92 785 kroner). Det var også et skjerpende moment at hytteeieren bevisst hadde gitt uriktige opplysninger til myndighetene.

Skatteplikt for gaver

Skattedirektoratet har avgitt en uttalelse om den skattemessige behandlingen av pengegaver til personer som utfører arbeid for en organisasjon, men der organisasjonen selv ikke utbetaler lønn.

Gaver utenfor arbeidsforhold vil som hovedregel ikke være skattepliktig inntekt, men gaven kan være så nært knyttet til en arbeidsinnsats at den skal skattlegges som lønn. Det beror på en konkret vurdering om slike gaver er lønn.

Gaver kan ofte være begrunnet i et ønske om å støtte et arbeid. Mottaker ville da ikke ha mottatt gaven hvis han/hun ikke hadde utført dette arbeidet. Når tilknytningen mellom gaven og utførelsen av arbeidet er så nær, antar Skattedirektoratet at gaven i et slikt tilfelle normalt må anses skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Skattyteren (mottakeren) må føre opp bidragene som lønnsinntekt i sin selvangivelse.

I den aktuelle saken var «avlønningen» basert på at frivillige bidragsytere gir pengestøtte direkte til den enkelte medarbeider. Om organisasjonen administrerer det arbeidet som medarbeiderne utfører og formidler kontakt mellom givere og sine medarbeidere, kan det føre til at organisasjonen må anses å ha plikter som en arbeidsgiver, herunder ansvar for lønnsinnberetning og arbeidsgiveravgift, skriver direktoratet i uttalelsen.

Les mer på: revisorforeningen.no/d9495388.

Tiltak mot diskriminering

Kravene til årsberetningen ble i 2008 utvidet med krav om å gi opplysninger om tiltak mot diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion mv. som er dekket av diskrimineringsloven, og mot diskriminering av funksjonshemmede som er dekket av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. De nye opplysningskravene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2009 eller senere.

I NRS 16 Årsberetning er omtalen av diskriminering og tilgjengelighet endret for å ta hensyn til de nye lovkravene. Opplysningskravene gjelder for foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Disse skal redegjøre i årsberetningen for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Negativ inngangsverdi kan ha gitt for høyt utbytte

Revisorforeningen har gjort Skattedirektoratet oppmerksom på tilfeller hvor skattytere med negativt skjermingsgrunnlag har fått innrapportert for høyt utbytte i sine beholdningsoppgaver (RF-1088). Skattedirektoratet har nå kartlagt hvilke skattytere det dreier seg om og vil rette feilen ved ligningen om ikke skattyter selv har gjort det i sin selvangivelse.

Du finner lenke til informasjon om dette fra Skattedirektoratet på: revisorforeningen.no/d9497237.

Tegning av aksjer til underkurs

Det utløser ikke skatteplikt for en eneaksjonær å tegne seg for nye aksjer i eget selskap, slår Skattedirektoratet fast i en uttalelse. Det gjelder selv om eneaksjonæren betaler mindre for aksjene enn den selskapsverdien de nye aksjene representerer.

Skattedirektoratet uttaler at dette ikke representerer noen skattepliktig fordel når aksjonæren fra før eier alle aksjene i selskapet. I eneaksjonærens tilfelle har vedkommende slikt eierskap og kontroll fullt ut fra før. Nye aksjer gir ikke noen merverdi for aksjonæren utover det vedkommende har fra før. Eneaksjonær har således ikke kommet i noen annen og bedre økonomisk posisjon enn det vedkommende var i.

Faste, tekniske installasjoner i bygg

40 prosent av den skattemessige saldoverdien av bygninger pr. 31. desember 2008 skal henføres til ny saldo j, med mindre de faste, tekniske installasjonene er «helt ubetydelige». Skattedirektoratet har uttalt at installasjonene normalt må anses som helt ubetydelige i tilfeller hvor et bygg bare inneholder installasjoner i form av strøm og lys, typisk lagerbygg.

Søknad om utsettelse med innlevering av selvangivelse

Søknad om utsettelse kan enten sendes elektronisk via Altinn eller skriftlig på papir. Skatteetaten oppfordrer skattytere, regnskapsførere og revisorer til å sende søknaden elektronisk via Altinn.

For innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2009 kan revisor eller regnskapsfører søke om en måneds utsettelse for ti prosent av sine kunder. RF-1113 Søknad om utsatt frist for levering av selvangivelse for klienter må gjelde navngitte skattytere. Det vil ikke bli innvilget utsettelser for «særskilte tilfeller» utover 30. juni. Skattedirektoratet beklager at det dessverre er gitt feil opplysninger i søknadskjemaet RF-1113 på altinn.no.

Næringsdrivende kan selv gå inn via Altinn og søke elektronisk om 14 dagers utsettelse for innlevering av selvangivelsen ved å levere RF-1114 «Søknad om utsatt frist for levering av selvangivelsen - næring». Søknad om utsettelse utover disse grensene innvilges ikke. Ved senere levering må skattyter legge ved forklaring om årsaken til dette i selvangivelsen når den leveres.

Omvendt avgiftsplikt ved omsetning av klimakvoter

Det er innført omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av klimakvoter for å hindre momssvindel. Lovendringen, som trådte i kraft 26. mars 2010, innebærer at kjøper skal beregne og betale merverdiavgift ved innenlandsk omsetning av klimakvoter til næringsdrivende og offentlig virksomhet. En klimakvote er en omsettelig tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2.

Bakgrunnen for lovendringen er at det i EU ble rapportert om mulige tilfeller av merverdiavgiftssvindel ved handel med klimakvoter. Enten oppkrevde ikke selger merverdiavgift, eller selger oppkrevde merverdiavgift uten at den ble innbetalt. Kvotesystemet er sårbart for svindel på grunn av høy omsettelighet og verdi på kvotene.

Omvendt avgiftsplikt innebærer at det er kjøperen - og ikke selgeren - som skal være ansvarlig for å beregne og betale merverdiavgift av vederlaget.

Merverdiavgiften som kjøperen av klimakvoter beregner og betaler, anses som utgående merverdiavgift. Selgeren skal merke salgsdokumentet med kjøpers organisasjonsnummer og teksten: «Omvendt avgiftsplikt - Merverdiavgift ikke beregnet».

Les mer om dette på revisorforeningen.no/d9498599

Skatteplikt på bedriftsidrett

Skattedirektoratet har offentliggjort en uttalelse om tilfeller der arbeidsgiver kjøper inn treningstøy, joggesko, sykler mv. til bruk for de ansatte. Uttalelsen gjelder både fradragsretten for arbeidsgiver og skatteplikten for den ansatte. Uttalelsen ble opprinnelig gitt til Norges Bedriftsidrettsforbund i 2008, men offentliggjøres nå fordi problemstillinger knyttet til bedriftsidrett har vært en del omtalt i media i det siste.

Uttalelsen viser at skattemyndighetene praktiserer reglene svært strengt. Kjøp av utstyr til de ansatte regnes som skattepliktig inntekt, med unntak av gave som ikke overstiger 1000 kr i inntektsåret til den enkelte arbeidstaker. For utlån av utstyr går det avgjørende skillet på om utstyret utelukkende brukes i forbindelse med fellestrening eller konkurranser i regi av arbeidsgiver eller bedriftsidrettslaget, eventuelt at konkurransen er arrangert av andre, men hvor alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften gis rett til å delta. I slike tilfeller kan tiltaket klassifiseres som et velferdstiltak. Velferdstiltak er skattefrie forutsatt at de er «rimelige».

Regjeringen foreslår endringer i rederibeskatningen

Høyesterett underkjente tidligere i år deler av overgangsordningen til den nye rederiskatteordningen fordi den var i strid med forbudet mot tilbakevirkning i Grunnloven. Regjeringen har nå foreslått en ny overgangsordning.

Den nye overgangsordningen skal være en frivillig ordning for endelig oppgjør av skatteforpliktelsene som er opparbeidet innenfor rederiskatteordningen fra 1997. Ordningen skal utformes slik at 10 prosent av oppgjørskontoen (som tilsvarer to tredeler av skatteforpliktelsene) skal betales i skatt. Skatten skal innbetales over årene 2011-2013. Den tredjedelen av de latente skatteforpliktelsene som er knyttet til miljøfondsordningen, blir da ettergitt. Selskaper som ikke velger ordningen, vil beholde skatteforpliktelsene og bli beskattet ved utdeling av aksjeutbytter eller hvis de går ut av ordningen på et senere tidspunkt.

Forslaget har fått mye kritikk fra rederihold. De mener at regjeringen her tar en omkamp i en sak som burde vært endelig avgjort ved dommen i Høyesterett. Regjeringen forsvarer forslaget med at Høyesteretts dom ikke slår fast at de gamle skatteforpliktelsene skal falle bort.

De konkrete lovforslagene vil bli fremmet i en proposisjon senere i vår.

Les mer på: revisorforeningen.no/d9495956.