Mange feilmuligheter
En «ren revisjonsberetning» kan ha ulikt innhold som følge av de senere års endringer i regnskapsloven. Dette blant annet som følge av innføring av flere regnskapsspråk, spesielt IFRS, samt at morselskap i konsern kan anvende forskjellig regnskapsspråk i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. En revisjonsberetning for et konsern kan ha flere hundre ulike utforminger og mulighetene for at det oppstår feil er derfor mange.
Revisjonsberetningen er det eneste offentlige dokumentet som revisor utsteder og dette ene dokumentet skal være riktig. Risikoen for å gjøre feil har imidlertid økt i takt med at antallet feilkilder har økt. Noen av årsakene til dette er:
Flere alternative regnskapsspråk generelt
Innføring av IFRS spesielt
Anledning til å anvende ulike regnskapsspråk i selskapsregnskapet og konsernregnskapet
Alternative oppstillinger i NGAAP
Innføring av oppstilling av totalresultat i IFRS
Alternative regnskapsspråk og elementer (oppstillinger) i årsregnskapet
I revisjonsberetningen skal det eksplisitt beskrives hvilke elementer/oppstillinger årsregnskapet inneholder - i konsern skal dette gjøres for henholdsvis selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Alternativene som da foreligger, er uten tvil en kilde til å gjøre feil, eksempelvis:
Oppstilling over endringer i egenkapitalen er valgfritt å utarbeide etter NGAAP
Små foretak kan etter NGAAP unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling
IFRS har i 2009 innført nye betegnelser på de ulike oppstillingene (f.eks. «oppstilling av finansiell stilling» mot tidligere «balanse»)
IFRS har ikke «faste» betegnelser
man er ikke pålagt å bruke betegnelsene som anvendes i IAS 1
-
Etter IFRS kan oppstilling av alle inntekter og kostnader presenteres:
i en samlet oppstilling av totalresultat, eller
i to oppstillinger - en oppstilling som viser «det gamle» årsresultatet, og en oppstilling som viser andre inntekter og kostnader (oppstilling av totalresultatet)
Revisjonsberetningen vil kunne variere på bakgrunn av valg selskapene har gjort i forhold til ovennevnte alternativer. Spesielt har endringene i IAS i 2009 vist seg ikke å være enkle å forholde seg til. Det siste punktet innebærer eksempelvis at det i revisjonsberetningen må vises til en eller to oppstillinger - som i tillegg kan være benevnt med ulike navn. Vår anbefaling er at revisor i revisjonsberetningen bruker de samme begrepene som selskapene selv har i overskriftene til de ulike oppstillingene.
