IFRS SME

Med NRS sin strategi som bakteppe, fremstår IFRS SME som særlig viktig for utviklingen av god regnskapsskikk og regnskapsreguleringen i Norge fremover. I det følgende redegjøres kort om IFRS SME.

Det fremgår av virkeområdet til IFRS SME at den er beregnet for andre enn børsnoterte foretak. Nedslagsfeltet er således prinsipielt øvrige og små foretak.

NRS har i sin strategi lagt vekt på at IFRS SME først kan danne grunnlag for norske regnskapsstandarder dersom den «imøtekommer behovene til gruppen øvrige foretak» (pkt. 29). NRS vektlegger, som redegjort for i rammesaken, tilpasning mot IFRS og forenkling ved utvikling av god regnskapsskikk. Forenklingshensynet kommer i stor grad til uttrykk gjennom at øvrige foretak gis flere valgalternativer. Dette er i tråd med den norske forenklingsmodellen i gjeldende regnskapslov. Det var små foretak og deres behov for forenklinger som var i fokus ved utarbeidelsen av regnskapsloven. Etter loven kan disse foretakene på en rekke områder velge å regnskapsføre enten etter en hovedregel/hovedprinsipp eller en unntaksbestemmelse. Små foretak er således ikke forhindret fra å følge regnskapslovens eller regnskapsstandardenes hovedregler/hovedprinsipper på ett eller flere områder, til tross for at man velger å anvende unntaksbestemmelsene på andre områder.

IFRS SME bygger på en annen forståelse av hva som anses å være «forenklende». Dersom man velger å anvende IFRS SME, er det ikke tillatt å anvende «full» IFRS på ett eller flere områder, med ett unntak (finansielle instrumenter). Videre har IASB i IFRS SME «forenklet» ved å ta bort enkelte av valgalternativene som gjelder under full IFRS. For eksempel er det ikke adgang til å anvende oppskrivningsmodellen for varige driftsmidler, ei heller den transaksjonsbaserte kostmodellen for investeringseiendom, slik en kan etter full IFRS. I tillegg forbyr IFRS SME i flere tilfeller samme løsning som under full IFRS. I den norske modellen er flere alternativer ansett for å være forenklende, mens i IFRS SME innebærer færre alternativer forenkling.

IFRS SME er tilsynelatende en selvstendig standard som regulerer regnskapsrapporteringen i sin helhet. Den inneholder blant annet et eget kapittel om grunnleggende prinsipper og forutsetninger. De grunnleggende prinsippene og forutsetningene i IFRS SME er hentet fra IASBs konseptuelle rammeverk og bygger således på den samme balanseorienterte plattformen som full IFRS. Sammenhengen mellom denne balanseorienterte plattformen og de regnskapsprinsipper og regler som gjelder på de ulike områdene er - på samme måte som sammenhengen mellom IASBs konseptuelle rammeverk og de ulike IFRSene - til dels uklar. Under full IFRS er dette, i hvert fall formelt sett, et mindre problem siden det fremgår eksplisitt i IASBs konseptuelle rammeverk at den ikke overstyrer standarder og tolkninger. I IFRS SME fremstår den manglende forankringen i de grunnleggende prinsippene og forutsetningene som en standardintern inkonsistens.

I arbeidet med IFRS SME har selvstendiggjøring av standarden stått sentralt. Det har vært viktig for IASB å kunne presentere et komprimert regelsett som fritar de som anvender standarden fra å forholde seg til full IFRS. De 230 sidene fremstår langt mindre krevende enn de tilsvarende 2800 sidene som utgjør full IFRS. Denne egenskapen trekkes av mange frem som viktig når anvendeligheten av standarden diskuteres. Om IASB har lykkes i så måte, er imidlertid diskutabelt.

På mange områder angir IFRS SME samme prinsipp som full IFRS, men uten at standarden på samme måte som full IFRS redegjør nærmere for anvendelsen av prinsippet. IASB har dermed tilsynelatende klart å redusere omfanget av standarden betydelig sammenlignet med full IFRS. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at brukere av IFRS SME vil ha mindre behov for utdypende veiledning av prinsippene enn brukerne av full IFRS har. Når denne veiledningen ikke gis i IFRS SME, men finnes i full IFRS, vil en i praksis være tvunget til å anvende full IFRS ved anvendelse av IFRS SME. I standarden kommer denne avhengigheten bare indirekte til uttrykk.

IFRS SME har på samme måte som full IFRS et veiledningshierarki. I IFRS SME.10.6 vises det til veiledningen i full IFRS når IFRS SME ikke adresserer et særlig forhold. Den veiledningen som finnes i full IFRS, må som et generelt utgangspunkt anses å være mer relevant enn eventuell veiledning i andre kilder.

Selv om IFRS SME gjør enkelte unntak fra regnskapsføringsprinsippene i full IFRS, er den neppe særlig forenklende, og selv om standarden i volum er betydelig mindre enn full IFRS, blir det misvisende å sammenligne sideantallet i IFRS SME med sideantallet i full IFRS. I førstnevnte sideantall inngår ikke nødvendig anvendelses- og implementeringsveiledning og begrunnelsesvedlegg, mens denne veiledningen er inkludert i sistnevnte sideantall. IFRS SME inneholder imidlertid betydelige lettelser i notekravene. Dette er viktige lettelser ettersom det er noteomfanget i full IFRS som gjør denne særlig ressurskrevende å følge. Når det er sagt, notekravene i IFRS SME er langt mer omfattende enn det som følger av god regnskapsskikk. I sum er det således ingen tvil om at det å utarbeide et IFRS SME-regnskap vil være mer ressurskrevende enn det å utarbeide et regnskap etter god regnskapsskikk.