Norsk fokus på internprising

Norske skattemyndigheter har de senere årene bygget opp betydelig kapasitet og kompetanse innen internprising. I disse dager går det ut brev til utvalgte skattytere med krav om innsending av internprisingsdokumentasjon eller med spørsmål knyttet til internprising. Ut fra de signaler skattemyndighetene har gitt, vil internprising også være i fokus i mange bokettersyn i tiden fremover. Så hva kan man forvente av et slikt ettersyn, og hvordan bør bedriften forholde seg i en slik prosess?

Før vi går nærmere inn på dette, er det nyttig å minne om bakgrunnen for dette fokuset på internprising. Internasjonalt er det en konkurranse mellom skattemyndighetene i å allokere mest mulig av multinasjonale konserns «skattekake» til sitt eget land. Videre er det en kjensgjerning at internprising er en viktig skatteplanleggingsmekanisme som kan involvere betydelige beløp, og dermed eksisterer en mulighet for skattyter til å tilpasse inntekter mellom selskaper i konsernet ut fra hva som lønner seg skattemessig på konsolidert basis. Også innenlands kan det være sterke insentiv til feil internprising grunnet ulik skattesats, f.eks. i forhold til petroleumsbeskatningen. Som en konsekvens av dette, har lovgiver og skattemyndigheter styrket lovkrav og ettersyn på dette område for å verne om norske skatteinntekter.

Oppgaveplikt og strenge dokumentasjonskrav for konsernets internprising er innført for konsern som oppfyller visse vilkår fra og med 2008. Dokumentasjonen kan kreves innlevert i 2009 og bedrifter har allerede fått slike krav i posten.

Hvem som plukkes ut til bokettersyn blir blant annet bestemt ut fra skattyters innsendte opplysninger i RF 1123. Norske selskaper med utenlandske datterselskap og norske døtre av utenlandske selskap (tilsvarende for filialer) må regne med internprisingsspørsmål fra skattemyndighetene. De som er spesielt utsatt for nærmere kontroll er de som har krysset av for «Ja» i post 12 i RF1123 (overført noe uten vederlag), og selskaper med betydelig reduksjon i resultat fra tidligere år samt de som går med underskudd år etter år.

Skattemyndighetene har hittil vært tilbakeholdne med å ilegge tilleggsskatt i internprisingssaker, men vi har fått signaler på at inntil 60 % tilleggsskatt vil kunne ilegges også for denne typen saker dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. I tillegg kommer selve justeringen i internprisen som kan følge av bokettersyn. Slike justeringer kan komme opp i store beløp.