Avtalebaserte utgifter knyttet til leteaktiviteter i petroleumsvirksomhet
Skatteklagenemnda tilknyttet Sentralskattekontoret for storbedrifter har behandlet en sak vedrørende skattemessig behandling av utgifter knyttet til petroleumsvirksomhet. Utgiftene stammer fra virksomhet utenfor virkeområdet til petroleumskatteloven* Virkeområdet til petroleumsskatteloven er begrenset til, i grove trekk, norsk kontinentalsokkel og norsk territorium, jf. petrsktl. § 1..
I saken var det spørsmål om avskrivningstiden for en såkalt signaturbonus, samt hvorvidt utgifter til leteaktiviteter skulle aktiveres eller utgiftsføres direkte* Behandlingen etter IFRS av utgifter til leteaktivitet er behandlet bl.a. av Ståle Christensen og Mads Hermansen i to artikler i Revisjon og regnskap, nr. 6 og 7/07, med videre henvisninger.. Nemnda kom til at signaturbonusen skulle avskrives over hele den potensielle levetiden til lete- og utvinningsrettigheten. Nemnda kom videre til at leteutgiftene skulle aktiveres, med enkelte unntak.
Den aktuelle petroleumsvirksomheten ble drevet på bakgrunn av en såkalt PSA - Production Sharing Agreement. Petroleumsutvinningen i de fleste land som benytter seg av PSA eller lignende avtaler, er organisert slik at staten tildeler rettigheter til å lete etter og utvinne petroleum til et helkontrollert statlig selskap (statsoljeselskapet). Dette selskapet inviterer så nasjonale og internasjonale aktører (operatørselskapene/skattyter) til å kjøpe seg inn i lete- og utvinningsrettighetene, gjennom produksjonsdelingsavtalen. Avtalen gir så selskapene enerett til å lete etter petroleum i et bestemt geografisk område i en gitt periode. Eventuelle funn avgrenses til egne utbyggingsområder, og selskapene får rett til å bygge ut disse utbyggingsområdene og utvinne petroleum fra disse områdene i en påfølgende utvinningsperiode. Produksjonen deles så mellom rettighetshaver (statsoljeselskapet) og avtalemotpartene (operatørselskapene). Operatørselskapene mister sine rettigheter til de områdene som ved leteperiodens slutt ikke er avgrenset som egne utbyggingsområder. Det typiske er at operatørselskapene dekker alle utgifter i leteperioden, mot at de får dekket disse utgiftene fra produksjonen i en eventuell senere utvinningsfase. Hvis det ikke gjøres kommersielle funn* Vurderingen av letebrønner, herunder om det er hydrokarboner til stede, kvaliteten og kostnadene ved utbygging og markedstilgang er svært komplekse vurderinger. Letebrønnene kan ikke uten videre deles inn i kun kategoriene «tørre» og «kommersielle». I denne artikkelen er det derimot foretatt en slik inndeling, for å få frem poengene i nemndas vedtak. innenfor rettighetsområdet i løpet av leteperioden, blir det ikke avgrenset egne utbyggingsområder, og hele leteområdet tilbakeføres i sin helhet til statsoljeselskapet. Leteutgiftene vil da forbli udekket. Signaturbonusen refunderes uansett ikke.
