Definisjon av regnskapsestimater

Regnskapsestimater defineres* RS 540.7 (revidert og omredigert) - Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere.) som et anslått pengebeløp i mangel av en mer nøyaktig måte å måle på. Begrepet brukes også om et beløp målt til virkelig verdi når det foreligger estimeringsusikkerhet, og om andre beløp som krever estimering. Regnskapsreglene benytter seg av estimeringsteknikker i mange sammenhenger. Eksempler omfatter blant annet:

• Nedskrivning av varelager og kundefordringer til antatt virkelig verdi

• Avskrivning for å fordele kostpris av anleggsmidler over estimert levetid

• Opptjent inntekt

• Utsatt skatt

• Avsetning for tap knyttet til en rettssak

• Tap knyttet til tilvirkningskontrakter under utførelse

• Avsetning for å møte garantiforpliktelser

• Kostnad som følge av rettstvister og domsavsigelser

• Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt og åpent marked

• Aksjebasert betaling

Det er verdt å merke seg at regnskapsposter som verdsettes til virkelig verdi, kun omfattes av revisjonsstandardene når det foreligger estimeringsusikkerhet. For eksempel vil det vanligvis ikke være estimeringsusikkerhet for børsnoterte aksjer.* Estimeringsusikkerhet kan forekomme dersom beholdningen er stor i forhold til markedet.

Revisjonsstandarder

I dag finnes en revisjonsstandard som oppstiller krav om revisjon av regnskapsestimater,* «RS 540 Revisjon av regnskapsestimater» (1998), og en annen revisjonsstandard som oppstiller krav om revisjon av virkelig verdi-estimater.* «RS 545 Revisjon av målinger av og opplysninger om virkelig verdi» (2004). Teknikkene for revisjon som kreves i begge standarder er de samme, men kravene i sistnevnte standard er likevel mest omfattende. Det kan derfor ha betydning hvilken av standardene som anvendes. En betingelse for valg av riktig standard er imidlertid at det kan skilles mellom regnskapsestimater som skal gi uttrykk for virkelige verdier og andre regnskapsestimater. Det er ikke uten videre enkelt.

Heldigvis er det slik at de samme metodene som først ble utviklet for bruk i standarden for revisjon av regnskapsestimater i 1998, er videreutviklet i standarden for revisjon av virkelig verdiestimater som ble vedtatt i 2004, og ytterligere utviklet i den nye sammenslåtte* «RS 540 og RS 545 blir avløst av en ny standard; RS 540 (revidert og omredigert) - Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger. Den nye standarder vil gjelde for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. standarden som vil gjelde fra 2010.

Antagelig er bruk av den ene eller den andre revisjonsstandarden mindre viktig enn valg av revisjonshandlinger som tar hensyn til regnskapsestimatets egenskaper, tilgjengelige revisjonsbevis og den vurderte risikoen for vesentlige feil. Rådet er derfor å bruke den nyeste standarden som er tilgjengelig, da den inneholder de mest utviklede metodene. I denne artikkelen refereres det gjennomgående til RS 540* Se fotnote 4. (revidert og omredigert) - Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater av virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger.

Revisors målsetting ved revisjon av regnskapsestimater

Revisors målsetting med revisjonen av regnskapsestimater er todelt; og å gjøre seg opp en mening om regnskapsestimatet er rimelig, og å gjøre seg opp en mening om det er gitt tilstrekkelige opplysninger om det i regnskapet.

For å gjøre seg opp en mening av om regnskapsestimatet er rimelig, må revisor gjennomføre en revisjonsprosess i overensstemmelse med kravene i revisjonsstandarden. På bakgrunn av de innhentede revisjonsbevisene, må revisor vurdere hvorvidt regnskapsestimatene i regnskapet er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, eller inneholder feilinformasjon. Det er ikke alltid lett å vite om ett punktestimat er mer riktig enn et annet punktestimat. Regnskapsreglene tar høyde for dette ved at det skal relativt mye til før et regnskapsestimat anses for å være så upålitelig at det ikke regnskapsføres. Ledelsens rom for bruk av skjønn kan derfor være betydelig. Revisjonsreglene for regnskapsestimater, og kravet om at revisor skal vurdere regnskapsestimaters rimelighet, gjenspeiler rommet for vurdering som ligger i regnskapsreglene, gjennom ikke å pålegge revisor et større ansvar enn ledelsen selv har for å gjøre presise vurderinger.

Det andre delmålet pålegger revisor å gjøre seg opp en mening om det er gitt tilstrekkelige opplysninger om regnskapsestimatet i regnskapet. Regnskapsreglene inneholder ofte detaljerte krav om hvilke opplysninger som skal gis. I tillegg gjelder det skjønnsmessige kravet om at det må gis opplysninger som er av betydning for forståelsen av regnskapsestimatet, for eksempel opplysninger som belyser eventuell usikkerhet. Delmålet inneholder derfor både et krav om at revisor kontrollerer at de spesifikke opplysningene som kreves av regnskapsreglene er gitt, og at revisor bruker skjønn for å vurdere om opplysningene er tilstrekkelige til å belyse regnskapsestimatet slik at det gir et rettvisende bilde av situasjonen.