Ny modell for inntektsføring
IASB og FASB har foreslått en ny modell for inntektsføring som i utgangspunktet skal anvendes for alle typer inntekter* Diskusjonsnotatet tar foreløpig ikke stilling til inntektsføring av finansielle instrumenter, forsikringskontrakter, leasing og landbruk. Disse standardene blir derfor heller ikke omtalt i denne artikkelen. . Slik modellen er presentert, kan den for enkelte bransjer føre til vesentlig endret periodisering av inntektene med større svingninger i inntekter og resultat som konsekvens.
Det synes også som om modellen vil føre til økte administrative byrder.
Den nye modellen ble presentert i diskusjonsnotatet «Preliminary Views on Revenue Recognition in Contracts with Customers» som ble utgitt i desember 2008. Høringsfristen utløp i juni 2009, og vi vil i det følgende presentere forslaget, enkelte av synspunktene i et utvalg av de 211 høringssvarene, samt forsøke å skissere hvordan modellen kan påvirke regnskapet for noen utvalgte bransjer.
Bakgrunn
IASB og FASB har siden 2002 arbeidet med et prosjekt om inntektsføring som skal resultere i en ny standard om inntektsføring. Selv om FASB og IASB har ulike utgangspunkt, mener begge organisasjonene at det er nødvendig å revurdere og klargjøre prinsippene for inntektsføring.
US GAAP har mellom 100 og 200 standarder, fortolkninger og uttalelser om inntektsføring, hvorav mange gjelder for spesifikke bransjer eller problemstillinger. Regelverket er svært omfangsrikt, men enkelte områder er likevel uregulert og det eksisterer ikke noen overordnet, prinsipiell standard om inntektsføring. Dette har ført til at praksis er uensartet og at transaksjoner som har det samme økonomiske innholdet regnskapsføres ulikt.
IFRS har betydelig færre standarder og veiledninger om inntektsføring enn US GAAP. Regelverket består av to standarder (IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter) og et mindre antall fortolkningsuttalelser. Regelverket er dermed mer oversiktlig og lettere tilgjengelig enn US GAAP. På samme måte som US GAAP har imidlertid også regelverket i IFRS blitt utsatt for kritikk, blant annet at:
Standardene om inntektsføring tar utgangspunkt i prinsipper som er resultatbaserte, mens rammeverket til IASB er balanseorientert og tar utgangspunkt i definisjoner av eiendeler og gjeld.
IAS 18s prinsipp om at inntektene skal innregnes når foretaket har overført det vesentligste av risiko og avkastning knyttet til eierskapet av eiendelen til kjøperen, kan medføre at inntektsføringen ikke reflekterer de underliggende økonomiske realitetene. I diskusjonsnotatet blir dette eksemplifisert med at et foretak etter dagens regelverk kan regnskapsføre en vare som varelager fordi det vesentligste av risiko og avkastning knyttet til eierskapet ikke er overført til kunden, selv om kunden har fått overlevert varen og har kontrollen med varen. IASB og FASB legger til grunn at dette gir en løsning som er i strid med IASBs definisjon av en eiendel som tar utgangspunkt i hvem som har kontroll med eiendelen.
IFRS mangler veiledning om hvordan transaksjoner med flere elementer skal inntektsføres.
IAS 11 og IAS 18 er innbyrdes inkonsistente siden IAS 11 legger utførte aktiviteter til grunn for inntektsføringen, mens IAS 18 fokuserer på overføring av risiko og avkastning.
Målsetningen med den foreslåtte modellen er å løse alle disse utfordringene og at den samme modellen skal kunne anvendes på forskjellige typer transaksjoner og problemstillinger. Et flertall av de som har gitt høringskommentarer, støtter målsetningen om å utvikle ett prinsipp for inntektsføring, men mange stiller spørsmål ved om det er praktisk mulig å benytte en modell for alle typer transaksjoner. Flere fremhever også at hovedformålet med alle regnskap er å gi beslutningsnyttig informasjon, og at dette uansett må overstyre ønsket om ett generelt inntektsføringsprinsipp. Selv om IAS 18 og IAS 11 kan være inkonsistente, så gir de likevel beslutningsnyttig informasjon om de ulike typene kontrakter.
.gif)
