Prop. L og Prop. S

Dokumentene med Regjeringens forslag til Stortinget har fått nye navn. Dette skjer etter endringer i Grunnloven fra 1. oktober 2009 som opphever ordningen med Odelsting og Lagting. Regjeringen skal nå fremme alle sine forslag, både til lovvedtak og bevilgningsvedtak, for det samlede Stortinget. Tidligere ble forslag til lovvedtak fremmet for Odelstinget.

Lovforslag ble tidligere fremmet i en «Odelstingsproposisjon» (Ot.prp.). Nå skal lovforslag fremmes i en «Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)» som forkortes for eksempel «Prop. 1 L (2009-2010)».

Forslag til bevilgningsvedtak mv., slik som statsbudsjettet, ble tidligere fremmet i en «Stortingsproposisjon» (St.prp.). Nå skal forslag til bevilgningsvedtak fremmes i en «Proposisjon til Stortinget (stortingsvedtak)» som forkortes for eksempel «Prop. 1 S (2009-2010)».

Stortingsmeldinger (St.meld.), slik som nasjonalbudsjettet, skal nå hete «Melding til Stortinget» som forkortes for eksempel «Meld. St. 1 (2009-2010)».

Styrker kampen mot skatteunndragelser

Regjeringen fremmer flere av forslagene som Skatteunndragelsesutvalget la frem i NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser. De viktigste forslagene som Regjeringen fremmer nå, retter seg mot bruken av kontanter.

Regjeringen foreslår å nekte fradrag for kostnader som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er over 10 000 kroner. Forslaget omfatter både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående merverdiavgift.

Videre foreslår Regjeringen at den som kjøper tjenester skal kunne bli ansvarlig for skatt og merverdiavgift som selgeren har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen har betalt med kontanter. Ansvar kan også gjøres gjeldende ved kjøp av varer sammen med tjenester, men ikke ved rene varekjøp. Kjøperen vil alltid kunne fri seg fra et mulig ansvar ved å betale via bank.

Pengebeløp over 25 000 kroner som føres inn eller ut av Norge, skal deklareres hos tollmyndighetene. Regjeringen foreslår å gi tollmyndighetene adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr på inntil 30 prosent ved brudd på deklareringsplikten.

Regjeringen foreslår også å følge opp enkelte andre av utvalgets forslag. Økokrim får blant annet en utvidet adgang til å videreformidle til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten opplysninger om mistenkelige transaksjoner som Økokrim har mottatt etter hvitvaskingsloven.

Revisor og innsidereglene

Revisorforeningen har utarbeidet informasjon om hvilken betydning innsidereglene og andre adferdsregler i verdipapirhandelloven har for revisor. Revisors rolle og ansvar i forbindelse med de børsnoterte foretakenes plikt til å føre liste over personer som er gitt innsideinformasjon, er viet særlig oppmerksomhet. Det er lagt vekt på å gi praktisk veiledning blant annet for de tilfeller der revisor har påtatt seg å føre liste over innsidere i revisjonsselskapet og for å avklare når informasjon om kvartalsregnskaper og eventuelt årsregnskaper må behandles som innsideinformasjon.

Kredittilsynet har også fastsatt et rundskriv som omhandler flere sider ved adferdsreglene i verdipapirhandelloven (rundskriv 9/2009).

Les mer på: revisorforeningen.no/d9467090.

Eksempeluttalelse etter internkontrollforskriften

Revisjonskomiteen i Revisorforeningen har utarbeidet et oppdatert eksempel på attestasjonsuttalelse om foretakets risikostyring og internkontroll tilpasset den nye forskriften om risikostyring og internkontroll i foretak som er under tilsyn av Kredittilsynet. Den nye forskriften trådte i kraft 1. januar 2009. I den nye eksempeluttalelsen er det lagt til grunn at revisor må uttale seg om to nye forhold. I tillegg er formuleringen av de andre punktene endret noe.

Eksempeluttalelsen skal kunne brukes ved oppfyllelsen av kravet i forskriften for foretak som ikke har internrevisjon. Styret i foretak uten internrevisjon skal sørge for at foretakets valgte revisor avgir en årlig bekreftelse

• om det er foretatt risikovurderinger og en oppsummerende vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte,

• om det foreligger nødvendig dokumentasjon av vurderingene og

• om foretakets rutiner sikrer at den samlede vurdering av risikosituasjonen bygger på de risikovurderinger som er foretatt.

Det er ikke krav om at revisor skal bekrefte kvaliteten på foretakets risikovurderinger og dokumentasjon av rutiner og kontrolltiltak.

Eksempeluttalelsen er basert på at revisor utfører sitt arbeid etter SA 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon».

Uttalelsen kan lastes ned fra: revisorforeningen.no/d9464314

Revisor får varslingsplikt overfor skattemyndighetene

Regjeringen foreslår at revisors begrunnelse for manglende underskrift på næringsoppgaven og følgeskrivet til lønnsoppgavene skal sendes til skattekontoret.

Revisorloven § 6-2 fjerde ledd foreslås i skatteproposisjon 1L 2009-10 pkt. 5.7.4 endret slik at revisor får plikt til fortløpende å sende kopi av nummerert brev med begrunnelse til skatte- og avgiftsmyndighetene. Skatte- og avgiftsmyndighetene kan sende kopi av brevet videre til tollmyndighetene.

Åpenhetsrapport

Revisorforeningen har uttalt seg om konsekvensene av det nye kravet i revisorloven § 5a-2 om at revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse årlig skal avgi en rapport som beskriver en rekke forhold knyttet til revisjonsvirksomheten. Rapporten skal være underskrevet av revisjonsselskapet, og gjøres tilgjengelig på revisjonsselskapets hjemmesider senest tre måneder etter regnskapsårets slutt. Flere revisjonsselskaper har avvikende regnskapsår. Vi mener loven må tolkes slik at kravet til åpenhetsrapport må gjelde for det regnskapsåret man er inne i når endringene i revisorloven trådte i kraft (1. juli). Dersom revisjonsselskapets regnskapsperiode eksempelvis ble avsluttet 30. juni i år, skal første rapport publiseres innen 30. september 2010. Dersom regnskapsperioden ble avsluttet 30. august, skal første rapport publiseres innen 30. november i inneværende år.

Tjenestedirektivet og regnskapsførere

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endring i regnskapsførerforskriften som skal utfylle de nye bestemmelsene i tjenesteloven og gjennomføre EØS-regler etter tjenestedirektivet. Endringene gjelder behandlingen av søknader fra utenlandske regnskapsførere om autorisasjon i Norge. Tjenesteloven og tilhørende forskrifter skal tre i kraft 28. desember i år.

Skattedag i den europeiske revisorforeningen FEE

Hovedtema for konferansen i Brussel var «Simple, fair, coordinated - tax Utopia in the EU?». Grensen mellom legal skatteplanlegging og skatteunndragelse ble grundig belyst, både fra myndighetssiden og fra næringslivssiden. Utstrakt samarbeid mellom skattemyndigheter og skattytere ble fremhevet som en nødvendig forutsetning for å lykkes i kampen mot skattekriminalitet. En av foredragsholderne satte fokus på språklige «feller» det er lett å trå i når man debatterer i internasjonale fora. Mens engelsk likestiller «tax evasion» med «tax fraud» (skatteunndragelse), betyr «évasion fiscale» på fransk det samme som «tax avoidance» på engelsk (skatteplanlegging). Ifølge foreleseren fantes flere eksempler på at det ble satt likhetstrekk mellom skatteunndragelse og skatteplanlegging, men at dette trolig ikke var forfatterens/debattantens intensjon.

Et tema som åpenbart engasjerte, var spørsmålet om det vil være mulig å enes om et felles grunnlag for beskatning (common consolidated corporate tax base, CCCTB), innad i EU. Man tenker seg i så fall at den enkelte medlemsstat skal stå fritt til å velge beskatningsnivå, men at alle regler om verdsettelse, satser for avskrivninger, underskuddsfremføring osv. skal være felles. En viktig problemstilling i denne sammenhengen er om bruk av felles regnskapsregler (IFRS) skal forutsettes, eller om det bør være separate regler for skatteregnskap.

Les mer på: www.fee.be

Høyesterettsdom om korreksjonsinntekt

Fritatt gevinst ved konserninterne overføringer regnes ikke som midlertidig forskjell i det overdragende selskapet i forhold til reglene om korreksjonsinntekt. Dette fremgår av Høyesteretts dom av 9. september 2009 i den såkalte Aldebaran-saken.

Skattemyndighetene og Finansdepartementet har tidligere uttalt at en fritatt gevinst etter reglene om konserninterne overføringer må regnes som midlertidig forskjell i det overdragende selskapet i forhold til reglene om korreksjonsinntekt i skatteloven § 10-5 på grunn av den latente skatteforpliktelsen som ligger på gevinsten. Etter dommen er det imidlertid slått fast at en betinget skattefri gevinst - at et skattefritak kan bortfalle dersom visse betingelser ikke blir oppfylt - ikke regnes som midlertidig forskjell i forhold til reglene om korreksjonsinntekt.

Les mer på: domstol.no/upload/HRET/saknr2009-117.pdf

Endringer i NRS 6 Pensjonskostnader

Norsk RegnskapsStiftelse har sendt på høring et forslag til endringer i regnskapsstandarden NRS 6 Pensjonskostnader. NRS foreslår å oppheve den særskilte regnskapsstandarden NRS 6A som tillater regnskapsføring av pensjoner i samsvar med den internasjonale regnskapsstandarden IAS 19 Ytelser til ansatte, og heller innarbeide regler om dette i NRS 6. NRS mener at det vil gjøre at reglene for regnskapsføring av pensjoner vil bli mer oversiktlige. Innføring av «totalresultat» i resultatoppstillingen etter IFRS, der «andre inntekter og kostnader» («other comprehensive income») skilles fra årsresultatet, har gjort at det ikke lenger passer så godt å anvende IAS 19 direkte innenfor god norsk regnskapsskikk.

Se mer på: www.regnskapsstiftelsen.no/d9 469 328

Saker til behandling i Bokføringsstandardstyret

Bokføringsstandardstyret (BSS) gir uttalelser om prinsipielle eller spesielle spørsmål knyttet opp til bokføringsloven med tilhørende forskrift. BSS tar gjerne i mot problemstillinger som det ønskes en uttalelse om. Slike henvendelser kan munne ut i en uttalelse om god bokføringsskikk dersom problemstillingen har allmenn interesse. Henvendelser kan sendes til: nrs@revisorforeningen.no.

BSS har pr. oktober 2009 følgende problemstillinger til behandling:

• -Hvordan skal selskap som har satt bort forvaltningen av aksjer til en kapitalforvalter, innrette bokføringen (bokføringsloven § 7 bokføring og ajourhold)?

• -Hvilke krav stilles til dokumentasjon av betalingstransaksjoner (bokføringsloven § 10 dokumentasjon av bokførte opplysninger; bokføringsforskriften § 5-11 dokumentasjon av betalingstransaksjoner)?

• -Hva anses som primær- og sekundærdokumentasjon i forbindelse med bankers utlånsvirksomhet (bokføringsloven § 13 oppbevaring)?

Bokføringsstandardstyret har etter oppdrag fra Finansdepartementet foretatt en gjennomgang av bokføringsregelverket.

Se mer på: www.regnskapsstiftelsen.no/d9455900

Kapitalendringer med sikte på lavere formuesverdi

Skatteverdien på unoterte aksjer fastsettes i utgangspunktet ut fra selskapets skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret, men ikke dersom aksjekapitalen er endret i løpet av inntektsåret med innbetalinger fra eller utbetalinger til aksjonærene. Da skal formuesverdien 1. januar i ligningsåret benyttes.

På grunn av verdifall på aksjer i 2008, tilpasset mange seg ved å gjennomføre kapitalendringer i slutten av 2008. Enkelte skattekontorer har tatt opp slike saker med sikte på gjennomskjæring. Skattedirektoratet skriver imidlertid i en uttalelse av 18. september 2009 at selv der kapitalendringen dels er begrunnet i skattemessige overveielser, skal kapitalendringen og dermed skattemessig formuesverdi 1. januar i ligningsåret legges til grunn. Unntak kan imidlertid tenkes i særlige tilfeller hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter eller der kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan, med senere reversering av kapitalnedsettelsen.

Uttalelsen ligger på: skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/Uttalelser/2009/

Feil regnskapsprinsipp ved fisjon ble skattepliktig realisasjon

I en skjevdelingsfisjon ble kontinuitetsprinsippet ved en feil lagt til grunn ved regnskapsføringen i stedet for transaksjonsprinsippet. Det var kun fisjonert ut kontanter, slik at feilen ikke medførte uriktig verdsettelse i regnskapet. Dersom selskapet hadde benyttet transaksjonsprinsippet, skulle beløpet imidlertid blitt tilført overkursfondet (bundet kapital) i stedet for annen egenkapital. Borgarting lagmannsrett fant at feilen ikke var uvesentlig og at vilkårene for skattefri fisjon ikke var oppfylt. Saken ble nektet fremmet for Høyesterett.

Dommen er referert i Utv. 2009 side 693.

Pris til DnB NOR

NUES offentliggjorde samtidig en revidert anbefaling for eierstyring og selskapsledelse som er nærmere omtalt på side 11 i denne utgaven av Revisjon og Regnskap.

Utvalgsmedlem Atle Degré (Oslo Børs) sa blant annet om prisvinneren at selskapet har vist fremgang hvert år og fikk i fjor hederlig omtale. Rapporten er grundig og presis og flere kapitler er etter NUES sitt syn blant de beste på området. Han fremhevet i den forbindelse spesielt kapittel tre om selskapskapital, kapittel fire om likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående, kapittel ni om styrets arbeid og kapittel ti om risikostyring.

Generelt bra nivå

Degré sa også at antall selskaper som rapporterer bra er klart økende og at de beste rapportene gir utfyllende og presise redegjørelser. Flere av selskapene har god og utfyllende informasjon både i årsrapporten og på hjemmesiden, noe som gjør det enkelt for aksjonærene å vurdere hvordan det jobbes med eierstyring og selskapsledelse i selskapet.

Rosende omtale fikk også BWG Homes og Kongsberggruppen. I førstnevnte selskap ble en meget god drøfting av styrets kompetanse og uavhengighet (kapittel åtte om styrets arbeid) fremhevet, mens Kongsberggruppen fikk ros for en jevnt over god og presis rapport. Det selskapet har skrevet om godtgjørelse til ledende ansatt (kapittel 12) ble av Degré beskrevet som «et eksempel til etterfølgelse for andre selskaper».

Anne Carine Tanum, styreleder i DnB NOR ASA, mottok prisen på vegne av selskapet. Foruten å takke for prisen pekte hun blant annet på viktigheten av at det er en åpen dialog mellom styret og administrasjonen, at det eksisterer tillit mellom styret og administrasjonen og at administrasjonen gis tilstrekkelig armslag. Styrearbeid må ikke bare reduseres til et kontrollarbeid, sa hun og pekte på verdiskapning som den viktigste oppgaven. Hun sa også at den norske banknæringen må forholde seg til et mer omfattende regelverk enn noen annen bransje og i spørsmålet om det er behov for enda mer regelverk, fremhevet hun kvalitet fremfor kvantitet.