Problemstilling

Saken dreide seg om to selskaper som for inntektsåret 2005 ble NOKUS-beskattet som hjemmehørende på Bermuda. Med virkning fra 1. januar 2006 ble bestyrelsen flyttet til Norge, slik at selskapene fra dette tidspunkt ble ansett som hjemmehørende i Norge og dermed som selvstendige norske skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 første ledd (såkalte § 15b-selskap).* Betegnelsen henger igjen fra den tidligere skatteloven av 1911, der hjemmelen for beskatning var inntatt i § 15 første ledd bokstav b. Selskapene gikk med betydelige underskudd i 2005, slik at de norske aksjonærene pr. 31. desember 2005 hadde underskudd til fremføring i henhold til skatteloven § 10-61.

I selvangivelsene for inntektsåret 2006 ble underskuddene behandlet som selskapenes egne underskudd. Det ene selskapet gikk med overskudd i 2006, og avregnet deler av det fremførbare underskuddet mot dette overskuddet. For øvrig ble underskuddene oppført som underskudd til fremføring pr. 1. januar 2007.

Sentralskattekontoret godtok ikke selskapenes behandling av underskuddene, og fravek selvangivelsene. Kontoret ga uttrykk for at overgang fra NOKUS-beskatning til beskatning som selvstendig skattesubjekt, medfører at underskudd til fremføring faller bort. De fremførbare underskuddene ble således strøket, og selskapet som hadde foretatt avregning, fikk sin inntekt øket med det avregnede beløpet. Avgjørelsen ble særlig begrunnet med den innstrammingen i fradragsretten som skjedde ved endringen av skatteloven § 10-61 i 2003.

Selskapene viste til at Sentralskattekontoret for storbedrifter i uttalelse inntatt i Utv. 2000 side 326 hadde tilkjennegitt at fremførbare underskudd kan videreføres i § 15b-selskap ved overgang fra NOKUS-beskatning, og at det samme ble lagt til grunn i sak 2001-604 SFS.* Synspunktet er i tillegg publisert i boken «Rederibeskatning i praksis» (2000) side 94-95. De påpekte videre blant annet at kontorets syn hadde sin bakgrunn i at slik videreføring var mest i tråd med formålet bak reglene og realitetshensyn. Når det gjelder den innstramningen som ble foretatt i skatteloven § 10-61 i 2003, innvendte selskapene at verken ordlyden eller forarbeidene er til hinder for at underskuddene kan videreføres.