Nærståendetransaksjoner i konsernforhold
Artikkelen ser nærmere på sentrale spørsmål om anvendelsen av § 3-8 i konsernforhold som Aker-saken har reist. Et hovedspørsmål har vært om eierne i konsernspissen bør godkjenne transaksjoner i datterselskap for å sikre eierne tilstrekkelig innflytelse. Forfatteren anfører at en identifikasjon mellom konsernselskapene skaper en uoversiktlig situasjon og er i strid med aksjelovgivningen. Videre drøftes anvendelsen av bestemmelsen på de omstridte transaksjonene.
Artikkelen er basert på et seminarinnlegg på BI Nydalen 19. mai 2009 sammen med Tore Bråthen, Johan Giertsen og Filip Truyen, men standpunktene står for undertegnedes regning.
Forvaltningen av aksjeselskap, herunder avtaleinngåelser, hører som alminnelig utgangspunkt under styret,* Asl./asal. § 6-12. men på noen områder er styrets kompetanse begrenset. Et sentralt eksempel er visse avtaler der medkontrahenten(e) er selskapets aksjonær, aksjonærs morselskap, styremedlem, daglig leder eller noen som er likestilt med disse etter asl./asal. § 3-8. Slike avtaler er ikke bindende for selskapet med mindre de er godkjent av generalforsamlingen. Videre må det utarbeides revisorbekreftet dokumentasjon om ytelsenes verdi. Gjennomføres avtalene tross manglende binding, skal avtalepartenes ytelser tilbakeføres. Personer som har medvirket til beslutningen, kan bli erstatningsansvarlige for eventuelt tap ved transaksjonen. Bestemmelsene i de to aksjelovene er sammenfallende, med to unntak knyttet til verdigrensen for hvilke avtaler som omfattes. Reguleringen er foranlediget av andre selskapsdirektiv art. 11 (om etterstiftelse), men går vesentlig lenger enn det minimumsdirektivet krever. Etter etterkontrollen av aksjelovene hvor bestemmelsen ble gjort generelt anvendelig for avtaler mellom de involverte,* Lov nr. 88/2006. har Norge Europas strengeste kontrollordning for nærståendetransaksjoner.
Bakgrunn
Ved avtaler mellom uavhengige parter anses interessemotsetningen mellom partene å være tilstrekkelig til å motvirke ubegrunnede inntektsforskyvinger mellom de involverte. Men dersom det er interessefellesskap mellom partene, reduseres effekten av denne kontrollmekanismen. Aktører som er i en posisjon hvor de kan sette sine personlige interesser foran selskapets, kan misbruke sin innflytelse.* Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) s. 46 og s. 42. Lovgiver har derfor funnet det nødvendig å oppstille et særlig vern ved nærståendetransaksjoner, som kommer i tillegg til aksjelovgivningens alminnelige regler om kapital- og kreditorvern. Tilleggsvernet består i hovedsak av asl./asal. § 3-8, som krever at viktige avtaler med nærstående skal være økonomisk balanserte og forelegges eierne. Dessuten inneholder asl./asal. § 3-9 krav om at konserninterne transaksjoner skal gjennomføres etter forretningsmessige vilkår og prinsipper. Fordi de omstridte transaksjonene i Aker-saken ikke er konserninterne, har diskusjonen knyttet seg til tolkningen av asl./asal. § 3-8.
Sommeren 2007 kjøpte den norske stat og den svenske industrifamilien Wallenberg (via selskapene Investor/Saab) seg inn i Aker Solutions ASA, som da het Aker Kværner. Aksjene var den gang eid av Aker ASA. De to nye eierne gikk sammen med Aker ASA, hvor Kjell Inge Røkke eier 67,8 % av aksjene, om det nye selskapet Aker Holding AS. Holdingselskapet har kun til formål å eie ca. 40,1 prosent av aksjene i Aker Solutions ASA. Staten betalte kr 4,8 milliarder og fikk 30 prosent av aksjene i Aker Holding, mens svenskene ervervet 10 prosent (7,5 prosent til Saab og 2,5 prosent til Investor). Eierfordelingen i Aker Holding gir Aker en indirekte eierandel på ca. 24 prosent i Aker Solutions ASA, mens staten eier indirekte ca. 12 prosent og svenskene eier ca. 4 prosent. Samlet fikk Aker 6,4 milliarder kroner i kontanter for eierandelene, samtidig som Aker beholdt 60 prosent og dermed i utgangspunktet det aller vesentligste av makten i Aker Holding. Eierskapet i Aker Holding er imidlertid organisert etter en aksjonæravtale mellom partene som gir minoritetene utvidede rettigheter i forhold til aksjelovgivningens alminnelige regler. Avtalen gir bl.a. staten og svenskene vetorett i vedtektsspørsmål i Aker Solutions, og innebærer at Aker og staten ble bundet i Aker Holding i ti år. Svenskene har gått inn på andre vilkår, men har også vetorett.
Av særlig betydning i denne sammenheng er at nærståendetransaksjoner som behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, faller inn under staten og svenskenes vetorett etter aksjonæravtalen. Derimot omfatter vetoretten etter ordlyden i avtalen ikke nærståendetransaksjoner i Aker Solutions ASAs datterselskap. En stor del av diskusjonen om § 3-8 har knyttet seg til om det ved transaksjoner i datterselskap skal gjennomføres generalforsamling i Aker Solutions ASA som morselskap, eller om det er tilstrekkelig at det gjennomføres generalforsamling i datterselskapet som er part i de aktuelle transaksjoner.
Torsdag 2. april ble det kjent at Aker Solutions AS hadde kjøpt eierandeler i fire datterselskaper i Aker, og økt eierandelen i et femte gjennom en emisjon. Transaksjonen involverte også kjøp av en eierandel i ett av datterselskapene fra et uavhengig selskap (Dof Subsea ASA), på samme vilkår som i forhold til Aker. Samlet kostet transaksjonene Aker Solutions over 1,9 milliard kroner, hvorav noe under 1,4 milliard kroner tilfalt Aker. I tillegg har Aker sagt seg villig til å tegne seg for én milliard kroner dersom kjøper velger å finansiere kjøpet gjennom å legge ut et obligasjonslån på opp mot to milliarder.* Transaksjonene er beskrevet i Redegjørelse fra Aker ASAs revisjonsutvalg av 14. april 2009. Fredag 3. april uttalte flere analytikere at Aker Solutions AS hadde betalt kraftig overpris for selskapene. Næringsminister Sylvia Brustad ba styret i Aker Holding om å gjennomføre en intern undersøkelse, samtidig som staten iverksatte arbeid for å få gjennomført eksterne undersøkelser. De eksterne undersøkelsene ble gjennomført av advokatfirmaene Selmer* Advokatfirmaet Selmer DA, Notat til Nærings- og handelsdepartementet av 7. april 2009. og Simonsen,* Advokatfirmaet Simonsen DA, Notat til Nærings- og handelsdepartementet av 12. april 2009. mens Pareto Securities* Pareto Securities AS, Vurdering av Aker Solutions’ kjøp av virksomheter fra Aker, Finansielle og strategiske implikasjoner, Rapport av 10. mai 2009 har vurdert prisingen av transaksjonene. I tillegg har den internasjonale investeringsbanken UBS* UBS Limited, Fairness Opinion avgitt 8. mai 2009 til Aker Solutions ASA. gjennomført en økonomisk undersøkelse av prisingen på oppdrag fra Aker Solutions AS, etter et mandatet som ble klarert med eierne i Aker Holding.
Selmer og Simonsen konkluderte med at transaksjonene skulle vært behandlet i Aker Solutions ASAs generalforsamling. Utredninger de involverte selskapene hadde fått gjennomført, konkluderte derimot enten med at generalforsamlingsbehandling ikke var nødvendig, eller at det burde gjennomføres generalforsamling i det handlende datterselskapet, Aker Solutions AS, for så vidt gjelder selve aksjekjøpet. Foreløpig er bare utredninger fra Ba-hr* Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen, Notat til Aker ASA av 8. april 2009. Vedlegg B til Redegjørelse fra Aker ASAs revisjonsutvalg av 14. april 2009. og Wikborg Rein* Wikborg, Rein & Co, Notat til Aker ASA av 6. april 2009. Vedlegg A til Redegjørelse fra Aker ASAs revisjonsutvalg av 14. april 2009. offentliggjort. Pareto Securities konkluderte med at Aker Solutions AS hadde betalt inntil 625 millioner kroner for mye, mens UBS mente at den avtalte pris var faglig forsvarlig («fair»).
Saken fikk ekstra medieoppmerksomhet etter at staten onsdag 8. april krevde at handlene måtte tas opp på generalforsamling i Aker Solutions ASA, og anførte at staten og Wallenberg-sfæren hadde vetorett, mens Aker hevdet at det ikke skulle gjennomføres generalforsamlingsbehandling i Aker Solutions ASA. Staten hevdet at Aker har opptrådt uryddig og holdt tilbake viktig informasjon om avtalene fra sine medaksjonærer i Aker Holding, mens Aker på sin side mente at det var gitt nødvendig informasjon og at saksbehandlingen var gjennomført korrekt. Fremstillingen her er begrenset til anvendelsen av asl./asal. § 3-8 i saken.



.gif)

