Internprising og TNMM-metoden
At norske selskaper har betydelig virksomhet og transaksjoner over landegrensene gjør at det blir flere spørsmål omkring prising av varer og tjenester. Sentralskattekontoret for storbedrifter bruker mye ressurser på å etterprøve prisingen i slike konserner. Dette gjøres for å verne om det norske skattefundamentet.
En prisingssak var nylig oppe til behandling i skatteklagenemnda for SFS, sak 2004-039SKN. Problemstillingen i saken var hvorvidt inntekten i det norske produksjonsselskapet A var blitt redusert som følge av interessefellesskapet med søsterselskapet B i USA (salgsselskap). Nærmere bestemt var spørsmålet i saken om selskap As overføringer/betalinger for å dekke tapt bruttofortjeneste for inntektsårene 2004/2005 i salgsselskapet samt dekning av «ekstraordinære kostnader» som markedsføring, hovedbokjustering og garantikostnader i 2004/2005 medførte en inntektsreduksjon i A. Sentralt i den forbindelse var om prisen ved salg av produkter fra A til B var fastsatt på armlengdes vilkår, jf. sktl. § 13-1.
Saksforholdet
Selskap As hovedvirksomhet var produksjon og salg av elektroniske systemer. Det norske selskapet var eier av de immaterielle rettighetene. Videre hadde selskap A ansvar for utvikling og fremstilling av produktene. Tre fjerdedeler av salget av selskapets produkter foregikk gjennom konsernselskapene. En fjerdedel ble solgt til selskaper hvor man ikke hadde eierandeler i salgsselskapene. Det var USA som var selskapenes største markeder. Markedet var viktig i den forstand at mange av de største aktørene hadde hovedkontor i USA. I Europa var det også store markeder. I alle disse viktige markedene var det etablert et lokalt konsernkontor som håndterte salg til sluttbrukerne. I tillegg til å markedsføre og selge produktene i USA, utførte selskap B også installasjon i forbindelse med salget. Videre håndterte selskap B ettermarkedet og utførte service, vedlikehold og reparasjoner av de installerte produktene.
Året 2004 var et svært vanskelig år for selskap B. Selskapet opplevde en markant nedgang i salget av produktene. I tillegg til dette falt også prisnivået på selskapets produkter. Den budsjetterte bruttomarginen for samlet salg utgjorde ca. 33 % (som var oppnådd tidligere år), mens den faktiske bruttomarginen bare lå på rundt 23 %.
I tillegg til tapene som selskap B pådro seg som følge av redusert bruttofortjeneste, påløp det også ekstraordinære utgifter på grunn av andre problemer som oppsto i 2004. Utgiftene var primært knyttet til garantier, sluttvederlag, hovedbokjusteringer, markedsføring, tap på krav og bedret internkontroll. Som følge av selskap Bs avtalte rolle og ansvar i 2004 ble internprisene mellom selskap A og B ordnet slik at selskap B fikk et vederlag for oppgavene selskapet utførte på det amerikanske markedet. Internprisingsmetoden som ble brukt for å fastsette armlengdeprisene var den transaksjonsbaserte nettomarginmetoden (TNMM). Fra og med inntektsåret 2005 ble prinsippet gjennomført for prisingen av varer fra selskap A til selskap B. Avtalen som ble inngått dette året plasserte det meste av risikoen knyttet til salg, installasjon, ettermarked og vedlikehold hos selskap A i Norge. I 2005 gjennomførte et større revisjonsfirma en internprisundersøkelse av selskap B. Revisjonsselskapet konkluderte med et lavt fortjenestenivå for selskap B. Hovedårsaken til dette var at man på bakgrunn av distribusjonsavtalen så installasjon, service og vedlikehold som en integrert del av produktet. Gjennom prisingsmodellen som ble avtalt i distribusjonsavtalen hadde man flyttet det meste av risikoen knyttet til dette arbeidet over til det norske selskap A, produksjonsselskapet.
